Rogue Heroes (HBO)

For litt over to år siden skrev jeg om boken SAS - Rogue Heroes, og nå er TV-serien her. Den er laget av BBC, men ligger nå også på HBO. De seks episodene er svært spennende, godt spilt, og nesten helt autentisk. Det må sies, for mye - svært mye - som disse karene faktisk stelte i stand i Nord-Afrika er på eller over grensen til det en thriller-forfatter kunne sluppet unna med å finne på. 

Krig setter folk på prøve, men krig slipper også løs folk - gjerne menn - som sivilisasjonen sliter med å holde i tømme. De sentrale karakterene her - Jock Lewes, David Stirling og Paddy Mayne - var åpenbart eksepsjonelle individ som gjennom flaks, tilfeldigheter og intenst arbeid og listig påvirkning (David Stirling) fant sammen og fikk etablert en avdeling som skulle sabotere fienden (Rommel) i kampene om Nord-Afrika. De var ikke på noen måte tamme. 

Resten er i grunnen en legende. De lyktes så til de grader i krigen, og denne avdelingen med de tøffeste av de tøffe lever fortsatt. 

Serien tar seg selvsagt noen friheter, men ikke så mange. Det er en slående vakker kvinnelig leder for fransk etterretning i Nord-Afrika som virkeligheten ikke hadde. Synd for virkeligheten! Paddy Mayne blir her en working class hero, mens han i virkeligheten var sønn av en storbonde, hadde en grad fra University of Ulster og var advokat. En landslagsspiller i Rugby var han òg, og slettes ikke den drankeren serien gjør han til. 

Det gjør ikke så mye, for dette er fabelaktig bra underholdning som jeg er glad for at jeg fikk se. En av de originale medlemmene, Mike Sadler (101), har også gitt sine førstehånds erfaringer og sin velsignelse til serien.

Boka er selvsagt mye bedre, og den tar seg tid til å reflektere over disse eksepsjonelle individene, men som TV-underholdning er dette førsteklasses. 

Stephen Knight er hovedpersonen bak denne serien, og det er han som sto bak ikke helt ukjente Peaky Blinders. Han bekrefter at det kommer mer. 

Konklusjon - Klar anbefaling! (og verdt et abo på HBO)

SAS - Rogue Heroes

Dette dreier seg selvsagt ikke om det skandinaviske flyselskapet, men om britiske elitetropper og eliteavdelingen over alle eliteavdelinger og dens tilblivelse og bedrifter under andre verdenskrig. 

Ben Macintyre er historiker og journalist med fast spalte i The Times. Han skriver fabelaktig bra, akkurat som i The Spy and The Traitor som jeg skrev om tidligere på bloggen. Det er vanskelig å legge boka fra seg, rett og slett. 

SAS - Special Air Service er en legendarisk avdeling, og denne boka bygger på en unik tilgang til avdelingens arkiver fra andre verdenskrig. Alt som skjedde senere er fortsatt gradert informasjon. Men det var under andre verdenskrig, i ørkenen i Nord-Afrika, at The L-detachment (som den kryptisk ble kalt) først ble etablert av David Stirling og Jock Lewes. De to kunne knapt vært mer forskjellige som typer. Lewes var asket og holdt seg mye for seg selv. Streng - ikke minst med seg selv - og meget intens. Han oppfant også "The Lewes bomb" - som i seg selv har et rettmessig krav på å ha endret historiens gang. 

Stirling var høy, hengslete, utadvendt, elegant og meget høflig. Han festet i overkant mye, og kom i kontakt med alle og enhver. Sammen gjorde de denne uortodokse avdelingen ikke bare mulig (mot sterke odds), men også vellykket (mot minst like sterke odds). 

Dette er en bok ikke bare om ekstraordinært mot og fantastiske hendelser. Den er minst like mye om personligheter, om hva som kjennetegner og hva som driver personer som de som forekommer mellom permene på denne boka. Det er skrevet mange bøker om flere av personene i boka, og noen av dem har også skrevet fra egen erfaring. Men dette sammenfatter avdelingens tilblivelse, dens legendariske bedrifter (fiaskoer såvel som suksesser) under andre verdenskrig, og den gjør det på en eminent måte. 

Konklusjon - Klar anbefaling!

La SAS gå konk!

Tidligere, i februar 2009 og i februar 2010, skrev jeg her på bloggen: "SAS: Selg Alt Samma". Det burde de selvsagt ha gjort - forlengst. I dag heier jeg på de danske pilotene: la dem endelig sage av den greina de sitter på. Alternativene er seigpining, eller en ren og grei konkurs. Det er best den kommer nå før julerushet setter inn.

Tidligere har det vel vært stats-fetisjismen til SV, nasjonalismen til Sp, og fagforeningstyranniet i Ap som har hindret salg, men nå tror jeg dem på at de har villet selge.

Det burde skjedd tidligere, selvsagt, da det var noen som ville kjøpe. I 2001, da Høyre rykket inn i regjering, satt jeg sammen med dagens Generalsekretær i Høyre og vi diskuterte hva partiet burde bruke makten til. Jeg sa: selg SAS! Den gang var ikke de andre regjeringene i Norden interessert - men det fantes kjøpere. I dag er det ingen som vil kjøpe en så vanvittig konstruksjon.

Den lar seg ikke lappe. Om konkursen kommer i dag eller neste år vet jeg ikke. Men den kommer.