Kjellerviner i desember - del II

2003 Alain Hudelot-Noellat Vosne-Romanée 1er Cru Les Suchots 

Siste flasken fra dette røverkjøpet (265 kr. i 2011). Noe lysning i fargen, men jeg vil ikke si det er noen bruning på gang. Duften er preget av orientalske krydder, og slik sett kunne man lett endt opp i Gevrey. Men det er rikheten - både på duft i smak - som trekker i retning Vosne. Duften er kompleks - man kunne legge ut, og legge ut om nyanser man mente å finne i den. Første juledag fikk denne følge andens appelsinsausede endeligt. Det var en fin match. 

Gjenkjøp? - Helst en kasse, til den prisen.

2008 Louis Carillon Puligny-Montrachet
Duft av lime(!) og hasselnøtter (i all hovedsak), og i munnen er den frisk men fyldig, og spensten fortsetter langt ut i ettersmaken. Dette er helt i toppen av hva man kan forvente seg av en landsbyburgunder på den hvite siden - og nok et bevis på at cellartracker.com er helt på viddene med hensyn til drikkevindu. De hevder at den må være drukket opp innen utgangen av 2015, men jeg er helt sikker på at denne er på topp i minst fem år til.

Gjenkjøp? - You bet! 

2002 Gatinois Champagne Grand Cru Brut Millésimé

Dyp gyllen med en rosa tone. Duft av kyllingkraft, epler og tørkede aprikoser. God mousse, kraftig og fyldig i munnen, og en flott mat-champagne. Kan godt gå videre med resten av den kassen jeg kjøpte. 

Gjenkjøp? - Ja.

2007 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs
Den forrige flasken tok jeg tidligere i måneden, og den er fremdeles flott. 

Gjenkjøp? - Helt klart. 


1997 Château Margaux

Ja, the one and only. En dyp beklagelse til alle mine venner som ikke fikk muligheten til å bli med på denne. Kjøpt i 2000 for tretten hundre, og nå går de for tre tusen pluss moms ute i verden. Når man får denne i glasset er det liten tvil om at det er noe spesielt. Usedvanlig aromatisk. Den har både presisjon, dypde og rikhet. Kompleks og harmonisk, og med svært lang ettersmak. Året er ikke av de store, men den var årgangens vin i følge svært mange som burde forstå seg på slikt.

Gjenkjøp? - Ja, til den prisen! 


2005 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges Vieilles Vignes
Mørk på fargen, og ingen tegn til aldring der. Duften er først ganske intens, så blir den litt borte. Mørke røde bær, ganske jordlig. Det er i munnen den utmerker seg, med en solid, saftig og lang fruktighet. Litt hard, rett nok, og den er nok svært så tidlig i drikkevinduet. Mye bunnfall er det òg.

Det er ingenting som tyder på at 2005 er noe annet enn en flott årgang. Dersom noen har røde burgundere fra 2005 som de vil bli kvitt, så er det bare å ta kontakt.

Gjenkjøp? - Absolutt. 

Flightfinder - Ligg unna!

Dette reisebyrået, flightfinder.no, bør man ligge unna. Det er vår erfaring - som vi nå deler med "verden".

Historien er denne:
Vi skulle ha flybilletter til Malaga for fire, og gikk via finn.no. Der er det flere tilbydere, mange som vi kjenner fra før, men tilbudet fra Flightfinder var best. Vi kjøpte.

Senere kom det fram at vi ikke hadde betalt for bagasje, men ingenting underveis indikerte at vi skulle legge til dette på noe sted. Vel. OK. Vi kan ha gjort en feil, men vi mistenkte også at dette var en snedig måte å fremkomme som billigst på.

Så kom det en mail fra Flightfinder (14.12.2015) der det sto at flytidene var endret, noe som medførte at vi måtte endre våre reisedokumenter. Siden vi hadde valgt det laveste tjenestenivå - BASIC - måtte vi ordne dette selv. Gikk vi derimot inn på nivået PLUS (til 150 kr. til per pers - 600 kr. i vårt tilfelle) ville Flightfinder ordne dette.

Da vi sjekket med KLM (som ikke krever ekstra betalt for å ha kontakt med sine kunder), kom det fram at flytidene IKKE var endret. Mailen fra Flightfinder fortoner seg derfor som en måte å skvise kundene for ekstra penger uten å yte mer service enn hva andre tilbydere gjør helt gratis. Vi har brukt og likt Gotogate, ebookers og andre.

Når vi så bekreftet at vi ville ta over ansvaret selv, fikk vi en mail fra Flightfinder med en lenke. Men da vi forsøkte å åpne den så vi denne beskjeden:

For å få hjelp med henvendelsen må du oppgradere servicenivået til PLUS eller MAX, som gir deg rett til den servicen du trenger. Du kan lese mer om hvilken hjelp forskjellige servicenivåer tilbyr samt legge til service på bestillingen ved å klikke på denne lenken.

Vår konklusjon er helt enkel: ligg unna Flightfinder!

Konservatismen (Politikk og personlighet XVIII)

Jeg er politisk konservativ, men det er ikke lett å reklamere for konservatismen. Roger Scruton sier det meget treffende:

Conservative thought is difficult. It doesn’t consist of providing fashionable slogans or messages of hope and marching into the future with clenched fists and all the things that automatically get a following. It consists in careful, sceptical rumination on the near-impossibility of human existence in the first place.

Her er det flere ting å gripe tak i, ikke minst det at konservatisme og skeptisisme er nære naboer. Mennesket er ikke bare edelt. Tvert om er vel edelhet en høyt priset egenskap nettopp fordi den er så sjelden. I vår del av verden og i vår tid nyter vi godt av et sammenfall av svært mange heldige omstendigheter, og en av de viktigste er en rettsstat og institusjoner som har vokst fram gjennom å vise seg dugelige i dette å legge til rette for trygghet og utvikling.

Vi konservative gir nødig slipp på dette, og lar oss ikke så lett rive med av planer om å gjøre verden om til et paradis. Oppskriften på å oppnå paradiset har som oftest med utryddelsen av fiender å gjøre. Det forrige århundret manglet ikke slike bevegelser, og i våre dager er det vel først og fremst ulike islamistiske bevegelser som utmerker seg i så måte. Men konservative er skeptiske også til andre som mener å ha noe som er så viktig at grunnleggende rettigheter må vike. Eller som Scruton sier det:

Conservatives are by their nature people who are trying to defend and maintain existence without a cause.

Det viktigste for konservative er å unngå revolusjoner. Det er situasjoner der den orden bryter sammen, og den mektigstes eller mest brutales rett gjelder. Det får fram det verste i mennesker, og situasjonen i land som Syria, Libya og Jemen føyer seg til eksempler som Rowanda, Jugoslavia og andre.

Heldigvis er ikke vi i noen situasjon som kan sammenlignes. Det å stå for gradvise reformer, kompromisser og institusjoners bevaring er både kjedelig og vanskelig. Men kjedelige rammer er grunnlaget for et godt liv. 

God Jul!

Her på bloggen er regelen en oppdatering omtrent hver andre dag, og neste innlegg skulle være på selveste juleaften. Jeg var klar til å poste noen smaksnotater, men ett sted får grensen gå. De får vente til andre juledag eller noe. (Foto: hundskallets.se - dyrene heter Maria og Bexa)

Ønsker leserne mine God Jul!

Val McDermid - Splinter the Silence (krim)

Radarparet Carol Jordan og Tony Hill er tilbake, men ikke helt på den måten man har blitt vant til.

Ja, det er en sak om en syk seriemorder, og det pågår etterforskning, men vel så mye er dette en historie om de to hovedpersonene som man også kjenner fra TV-seriene med Hermione Norris og Robson Green. Der den forrige boka var i overkant gruoppvekkende og opprivende, har denne altfor lite av dette. Det er svært mye personlig om de to hovedkarakterene, og ganske lite om forbrytelser, etterforskning og oppklaring.

Om vi kunne blandet de to siste bøkene og delt dem i likt på to med hensyn til syke seriemordere, personlige forhold, etterforskning, flaks og uflaks, elendighet og glede - så kunne det blitt riktig bra. Men denne boka blir for kjedelig. Dessverre.

Konklusjon - Ligg unna (om du ikke bare MÅ ha med deg fortsettelsen om dette radarparet, da). 

Kjellerviner i desember - del I

I desember er det ofte mer tid til å ta fram viner fra kjelleren, og derfor deler jeg årets kjellerviner i desember i to lag - som i fjor.

2007 Domaine Henri Gouges Nuits St. Georges 1er Cru Clos des Porrets St. Georges
Svært fragrant vin med jord og røde bær som dominerende toner. Klar, fokusert og nydelig. Den kunne med fordel vært noe mer fyldig, men dette var svært godt og svært rimelig (i forhold til de senere års burgunderpriser).

Gjenkjøp? - Helt klart!

2007 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel (375ml)
Gyllen som en giftering, intens duft av honning og epler. Fyldig og kanskje litt vel søt i munnen, intens syre, og med en intens og lang ettersmak. Flott vin til fattige 212 kroner, men kan med gjerne få noen år til. 2001-årgangen drakk jeg for ikke så lenge siden, og den var på god tur ned.

Gjenkjøp? - Soleklart!

2005 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons

Mørk til burgunder å være, duften er klart jordlig og ikke så åpenbart burgundersk. I munnen er vinen fabelaktig, med en utrolig intensitet og saftighet hele veien ut i den lange ettersmaken. Hvis dette varsler om årgangens kvaliteter ser jeg lyst på det med mine mange flasker av røde burgundere fra 2005.

Gjenkjøp? - You bet!

2007 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs 

Femdeles lys, duft av kalk og sitronterte. I munnen er den både smidig og fokusert, men fremfor alt detaljert og elegant. Ettersmaken varer og varer på det lekre sitruspreget. Hvitvin behøver ikke bli så mye bedre enn dette. Og noen hevder ennå at GG ikke lagrer. Hvor tar de det fra?

Gjenkjøp - Helt klart!

2004 Massolino Barolo
Kjøpt på bruket i mai 2008. Mørk rødfarge. Duft av knuste kirsebær og lær. Myk til Barolo å være i munnen, og ganske fyldig og fruktig. Solid matvin, men den mangler intensitet og lengde til å bli en virkelig stor Barolo.

Gjenkjøp? - Ja, det var jo rimelig å handle på bruket. 

Rullende design del 6 - VW K70

Denne bilen kommer på bloggen mer på grunn av sin betydning for Volkswagen enn for sitt sjarmerende ytre. Modellen bar bud om det moderne Volkswagen. Dette var den første VW med vannkjølt rekkemotor foran og forhjulsdrift. Fram til K70 var regelen luftkjølt boksermotor bak og bakhjulsdrift.

Min far hadde en sølvfarget K70 (1971-1972) - og det ble hans siste Volkswagen av seks på seks år. Men modellen startet ikke som VW, men som NSU K70 i 1969 og ble produsert i Neckarsulm. I 1970 ble den til VW K70 og produsert, som eneste bil sammen med VW 411/412 i Salzgitter (der VW nå lager motorer).

Bilen ble ingen suksess. Den første serien av biler som ble produsert var ikke særlig gode - deriblant vår bil. Jeg husker særlig plasseringen av nøkkelhullet for bagasjerommet (som ble åpnet med nøkkel og ikke noe annet) som var på toppen av bagasjeluken. Dette sikret at det ikke lot seg åpne så lenge det var kuldegrader.

Motoren var heller ikke særlig pålitelig. Vi ble liggende "bilfaste" i Alta i et par uker i juli 1972 mens nye ventiler var på vei fra Tyskland. Vel hjemme byttet far til BMW, som han holdt seg til de neste 20 årene.

Men bilen var romslig, og bagasjerommet stort. Vi satt høyt i bilen, og hadde et fortreffelig utsyn. Jeg likte den, husker jeg, men far var svært lettet da den forsvant.

VW produserte den til 1975, men allerede to år tidligere kom Audi-utviklede VW Passat. Den er nå inne i sin åttende inkarnasjon. Men det var bilen over som innvarslet de nye tidene for VW.

Olek Bondonio

Olek Bondonio Rosso Giulietta Langhe 2014 kr. 249 

Artig farge på denne, som bryter mot oransje. Stilen er trang, fast og litt vegetal. Denne er laget på 100% Pelaverga, og kan minne om en høstlig Cabernet Franc. Finnes på noen Oslopol. 

Olek Bondonio Dolcetto d´Alba 2014 kr. 220 

Tørr og typisk Dolcetto. Her er det lite frukt. Den er streng men rettferdig. Finnes på noen få Oslopol og på Valken i Bergen, men den får stå i ro for meg. 

Olek Bondonio Barbaresco 2012 kr. 370

Her er vi inne på noe! Og stilskiftet fra vinene over er bemerkelsesverdig. Det er jo Nebbiolovinene som skal være stramme og noe utilnærmelige, men ikke hos Olek (nei, jeg vet heller ikke hvordan han fikk det navnet). Duft av tobakk og høstløv, god frukt og ganske snill stil. Myk. Finnes på Valken, Vinderen i Oslo og i Ålesund. Og på lager, selvsagt. Det er bare å besille. 

(Foto: Marcus Søbye)

Og fred på jord

Rullende design del 5 - Aston Martin DB4/GT Zagato

Jeg har flere ganger sagt at jeg har vurdert å skifte navn. Ole Martin er rett og slett for populært, for det er flere enn to tusen Ole Martiner her i landet. Da er det greit at jeg har et sjeldent etternavn. Planen har vært å skifte "Ole" ut med "Aston." Det ville gi de rette assosiasjoner. (Bildet: RM Sotheby's)

Aston Martin har laget flere kjøretøy som ikke er så vonde å se på, men på topp kommer modellen over. Den er også nøyaktig like gammel som meg, og ble nettopp solgt på auksjon i New York for en rekordsum. Grovt regnet 130 millioner kroner måtte kjøperen ut med. Noe av forklaringen er vel at det kun ble bygget 25 (noen hevder 19) stykker av denne Ferrari-dødaren designet av Ercole Spada for Zagato.

Bildet under (av James Hipwell) viser godt kurvene som klarer å vise både muskler og eleganse på en og samme tid. Dessverre ble vel ikke resultatene på bane som ønsket for DB4/GT Zagato, men gleden over skjønnheten varer mye lengre enn gleden over å vinne et løp.

Paris tre uker etter

For en uke siden kom jeg til Paris for første gang etter to runder med terror, den siste runden var det slike som jeg som var målet: helt alminnelige mennesker som hygger seg med andre. Det var derfor interessant - på den dårlige måten - å komme til Paris denne gangen. (Bildet: med fruen i Paris 5. desember 2015)

Men byen var kommet til hektene. Det var kanskje noe mindre folk ute, men det var i så fall ganske marginalt. På større butikker og sentre var det veskekontroll ved inngangen, og på flyplassen var det noen tungt bevepnede patruljer å se. Ellers ganske så normalt.

Det som ikke var normalt var eieren på restauranten Le Severo. William Bernet er en profilert person i Frankrike. Han er på talkshows og slikt. Han var slakter, og ble restauratør, og kan dette med mat. Restauranten er knallbra. Men den har også vært kjent for en noe brysk og direkte service. Bernet (til venstre under) smiler ikke, gir deg beskjed om å spise opp kjøttet ditt, og er alt annet enn jovial. Men dette er noe jeg setter pris på. Det gir en autentisk opplevelse på alle plan.

Men ikke denne gangen. Vi spiste der også denne gangen, selvsagt. Men i tillegg til nydelig mat ble det også litt skremmende. Bernet smilte, han småpratet, han lo til og med. Jeg var rystet! Har han vært på smilekurs? (Svært effektivt i så fall.) Eller har han lest anmeldelsene av restauranten og servicen?

Det mest sannsynlige er nok at det er terroren som har skaket han opp. Inntil for kort tid siden, sa de lokale, var besøket ute på byen betydelig ned fra før terroren. Turistene uteble. Det at folk kommer og spiser på restauranten hans er ikke lenger noen selvfølge, og han viser at han setter pris på oss. Det tror jeg.

Neste gang håper jeg han er tilbake til sitt mutte selv. Da er verden på rett spor igjen.

Ordklasser på svensk

G. Rinaldi Langhe Freisa

Rinaldi Langhe Freisa 2011 kr. 238 

Utsolgt fra leverandør, men å finne på to oslopol og ett i Stavanger. Blåbærfrukt, litt lett i munnen men solid - for den tørrer som en Barolo. (Bildet: Wine-Searcher.com) 

Rinaldi Langhe Freisa 2012 kr. 277

Dette er den tetteste, strengeste og mest lukkede og fruktfri av disse tre vinene. Også utsolgt fra leverandør, men på tre oslopol i til dels betydelige mengder. 

Rinaldi Langhe Freisa 2013 kr. 330

Duft og smak av blåbær og lakris. Særlig duften er flott. Ikke fullt så tannisk som de to vinene over, og nesten hundrelappen dyrere enn vinen som er to år eldre. Men så er den jo også klart best. Denne er bare å få på Briskebypolet, for leverandøren er tom. 

Pinot Noir fra Red & White

Red & White er importøren av disse vinene, og de ble smakt 26. oktober. (Bildet: pjwine.com)

Zorzal Terroir Unico Pinot Noir 2013 kr. 135 

Denne argentineren fra Mendoza er svært parfymert, og den minner ikke så lite om Blaufränkisch. Smaken er intens, og vinen skulle jeg gjerne prøvd igjen - men da må jeg bestille. 

Ch. de Puligny-Montrachet Monthelie 2011 kr. 330 

Dette er en årgang i Burgund jeg jevnt over har ligget unna. Av de røde har jeg vel to flasker. Duft av steinstøv og litt svovel. Lekker i munnen, men jevnt over ganske uklar på duft og smak. Rundt meg hører jeg noen hevde at den kommer seg, men jeg er ikke overbevist.

Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos Maréchale Rouge 2007 kr. 600 

Denne vinen kjøpte jeg noen flasker av, og ble ikke skuffet. Har vel minst en igjen også. Dufter fioler, roser, noe jord og tre. Lekker i munnen med fin intensitet. Den er helt i flytsonen nå. Prisen på denne vinen har økt kollosalt de siste årgangene, og hva er vel galt med å kjøpe en drikkeklar vin? 

New Tricks 12 (Krim DVD)

Når en serie kommer opp i 12 sesonger tyder mye på at det har gått bra med den. Med denne serien har det blitt laget 107 episoder på omtrent en time. Smak på det: 107 timer! Men bare en gang før, ser det ut til, har jeg omtalt en av seriene på bloggen.

Men dette er siste runde, og litt ut i denne sesongen blir den siste av den originale besetningen skrevet ut. Alt dette er trist, men det oppløftende er at jeg aldri har opplevd at dette går på tomgang eller at det først og fremst er gammel vane som fører meg foran skjermen for å se en ny episode.

Tvert om. Besetningen har blitt skiftet ut noe gradvis, og den som avslutter serien er ikke dårligere enn noen av de andre. Jeg vil vel heller si tvert om. Og manusene har beholdt sin høye kvalitet.

De to første episodene, som henger sammen som del en og del to, er noe av det beste jeg kan huske. Det er forbindelser tilbake til en av karakterenes tidlige yrkesliv i politiet, og den gamle og den nye saken får selvsagt sin oppklaring.

Som før er det en blanding av gammel og uløst kriminalsak, og det indre drama mellom karakterene som driver episoder og serie framover. Det er godt drama, noe å tenke på, og helt fritt for den fargemanipuleringen som har blitt så utbredt i denne sjangeren. Her er det farger som du er vant med å se dem, og ikke det grønn-grå-blå preget som er er så drittlei av at jeg knapt kan få sagt det.

Konklusjon - Klar befaling!