For en uke siden kom jeg til Paris for første gang etter to runder med terror, den siste runden var det slike som jeg som var målet: helt alminnelige mennesker som hygger seg med andre. Det var derfor interessant - på den dårlige måten - å komme til Paris denne gangen. (Bildet: med fruen i Paris 5. desember 2015)
Men byen var kommet til hektene. Det var kanskje noe mindre folk ute, men det var i så fall ganske marginalt. På større butikker og sentre var det veskekontroll ved inngangen, og på flyplassen var det noen tungt bevepnede patruljer å se. Ellers ganske så normalt.
Det som ikke var normalt var eieren på restauranten Le Severo. William Bernet er en profilert person i Frankrike. Han er på talkshows og slikt. Han var slakter, og ble restauratør, og kan dette med mat. Restauranten er knallbra. Men den har også vært kjent for en noe brysk og direkte service. Bernet (til venstre under) smiler ikke, gir deg beskjed om å spise opp kjøttet ditt, og er alt annet enn jovial. Men dette er noe jeg setter pris på. Det gir en autentisk opplevelse på alle plan.
Men ikke denne gangen. Vi spiste der også denne gangen, selvsagt. Men i tillegg til nydelig mat ble det også litt skremmende. Bernet smilte, han småpratet, han lo til og med. Jeg var rystet! Har han vært på smilekurs? (Svært effektivt i så fall.) Eller har han lest anmeldelsene av restauranten og servicen?
Det mest sannsynlige er nok at det er terroren som har skaket han opp. Inntil for kort tid siden, sa de lokale, var besøket ute på byen betydelig ned fra før terroren. Turistene uteble. Det at folk kommer og spiser på restauranten hans er ikke lenger noen selvfølge, og han viser at han setter pris på oss. Det tror jeg.
Neste gang håper jeg han er tilbake til sitt mutte selv. Da er verden på rett spor igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar