torsdag 18. mai 2017

Macrons jobb

Jeg var i Frankrike da Macron i fjor sommer lanserte sin kampanje for å bli president. Han framsto ikke som presidentmateriale da, men som alle vet tok jeg feil. Takk og lov!

Men kan han transformere Frankrike fra dumpekandidat i eurosonen, til å bli en dynamisk nasjon økonomisk og politisk? Det åpenbare svaret er "nei", for utfordringene er for mange. Presidenten i Frankrike har mer makt enn selv den i USA, men Macron må få nasjonalforsamlingen med seg på gjennomgående endringer. Det er den første store utfordringen for Macron nå. Mange kommentatorer har sagt og skrevet at dersom han ikke lykkes, så står veien åpen for Le Pen i 2022. Macrons store problem foran parlamentsvalget i juni er at partiet hans er flette nytt og uerfarent,

Men hvorfor skulle hun lykkes noe bedre? Etter et 101-kurs i økonomi skjønner alle at proteksjonisme, bevisst inflasjon og stengte grenser vil være en katastrofe økonomisk. Politisk er strategien å stenge, rive opp, nasjonalisere og kaste ut. Det er en negativ strategi som vil ødelegge mye, og som fort vil vise seg å ødelegge mye for de som stemte på politikken og trodde den kunne løse problemer.

Forskjellen mellom de to, og på liberale og totalitære politikere generelt, er at Le Pen og hennes like vil starte hatkampanjer og heksejakt på svikere og fiender som blir utpekt som skyldige når politikken spiller fallitt. Hvis situasjonen er tilstrekkelig opphetet kan denne typen strategi lykkes i å rette oppmerksomheten bort fra at politikken er elendig, og hvis dertil Le Pen klarer å tilrane seg mer makt og sette opposisjonen ut av spill - så har vi en ny og dramatisk situasjon. Men det blir 2022+ i verste fall.

Vi får nå håpe på at Macron vil få et parlament og en regjering han kan bruke til å skape de endringene som behøves for å snu skuta, for den er farlig nær å gå på grunn. Landet er rangert som nummer 21 i konkurransedyktighet i verden, men som nummer 1 når det gjelder statens og skattenes størrelse og omfang. Med stadig økende gjeldsbyrde, og en fast kurs for euroen, er handlingsrommet lite.

Men han MÅ lykkes!

tirsdag 16. mai 2017

Harald Grande RIP

I februar skrev jeg om Harald Grande (f. 1927) fra min hjembygd, og om det harde livet han hadde levd. Nå først fikk jeg høre at han gikk bort i påsken, i sitt nittiende år. Filmen om hans liv i et selvbygd skur i Grefsenåsen er ikke lenger tilgjengelig fra min artikkel, men den finnes på denne siden om hans bortgang.

Han døde, som nevnt, i påsken, og treffende nok ble han funnet i en bekk. Angsten som han hadde fra ungdommen drakk han vekk lenge, men den ble han kvitt i eldre år. Elektrisitet fikk han lagt inn først i fjor. Livet ute var toppen:
"Jeg var fri og frank oppe i skauen. Også vet du våren, når lauvet begynner å sprette, det er toppen, det. Folk flest skjønner det ikke".

søndag 14. mai 2017

Trimbach

Riesling fra Alsace har havnet i glemmeboka, og det er sørgelig. Området har slitt litt med at vinene har hatt litt uforutsigbare mengder med sødme, men fra denne produsenten har man alltid fått tørr Riesling med mindre det står noe annet på etiketten. Jeg har erfaring med lagrede utgaver av den siste vinen, og det er sjelden noe annet enn en riktig stor opplevelse.

Trimbach Riesling 2015 kr. 170
Fruktig og frisk på nese og i munn. Mest eple og blomster her. Lengden og fylden er meget god. Denne vinen er minst like god som tyske rieslingviner i denne årgangen. Den hører hjemme i polets K4 sortiment, og det betyr over 160 pol landet over.

Og når vi nå først var i gang med å sammenligne med tysk riesling. Her får du ikke bare en høykvalitetsriesling til en pris som ligner på mye tysk GG - den er også ni år allerede. Duften er kompleks, med kalkmineraler, blomster, et lite druepreg og et snev av petroleum. I munnen er den elegant, og den henger lenge i munnen på syrene. En riktig flott vin som ni pol har inne. 

fredag 12. mai 2017

Il Mimo

Jeg er motstander av sesongvin. Vin til påskelammet, champagne til nyttårsaften, osv. osv. Det er slikt som gir meg livslede, og som gjør at jeg priser meg lykkelig for ikke å ha vinspalte i avis eller magasin. Men det er et unntak. Selv ikke jeg klarer å se for meg det å drikke rosé på vinters tid. Det er en sommerdrikk, og når graderstokken stiger vekkes også interessen for rosé.

Il Mimo 2016 kr. 170
Da er det Il Mimo som gjelder. Jeg har vel smakt hver eneste årgang siden den kom til Norge for noe slikt som 20 år siden. Etter hvert har det kommet andre seriøse roséviner, noen som er bedre til og med, men for meg - og for mange andre - er denne vinen ikonisk. Det gjør også sitt til at den flyr utenom polets sortiment. Flaskene blir fordelt til en del pol, og borte blir de. De kommer ikke en gang inn på nettbutikken. Jeg fikk med meg noen få flasker i år også. Det er jo ikke godt å vite om det blir mange nok sommerdager på terrassen til at en større beholdning vil forsvinne før frostnettene.

Men det er det man drikker som er viktigst - eller? Det er få viner jeg har fulgt så nært over så mange år, og jeg har sett et bredt spekter av farger, syrenivå (ett år var vinen så lapp at det bare var temperaturen som gjorde den frisk) og smaker. I år, som i fjor, var den mer brunlig enn den har brukt å være. Fargen har gjerne vært en nytelse i seg selv, men antikkrosa med brunskjær er ikke helt på nivå med den svært så intense nyansen av nyperødt som den ellers gjerne har vist fram.

Dette er Nebbiolo på sitt mest innsmigrende. På duft er det litt nype og moden rips, i munnen er den saftig men også fast. Flott vin, syns jeg, men man må utenfor flasken for å finne grunnene til det hysteriet vinen fremkaller hver vår i Norge.

torsdag 11. mai 2017

Djokovic

Djokovic er ikke lenger nummer 1 i verden. Han er ikke lenger uslåelig. Men han kan fremdeles spille tennis. Bare se på dette. (Dobbelklikk for å spille av i fullformat)

onsdag 10. mai 2017

Jubileum

Det gikk meg hus forbi, men nå har altså bloggen rundet 10 år! Jeg vet ikke hvor mange av bloggene som var aktive for ti år siden som fremdeles ruller og går, men det er neppe snakk om mer enn noen promille.

Og apropos promille: siden jeg har som prinsipp å oppdatere bloggen annenhver dag i snitt, så blir det mange smaksnotater av det. Det har blitt færre innlegg om politikk, historie, aktuelle saker osv. - men jeg lever i håpet om at andelen kan øke.

1716 innlegg har det blitt til nå. Slettes ikke dårlig, om jeg må få si det selv (og det er ingen som stopper meg på bloggen).

Jeg sikter meg inn på 10 år til - og så får vi se.

mandag 8. mai 2017

Tempier "Cru" og Ch. Simone

Chateau Simone 2011   Palette
Duft av røde bær - men også noe grønt/furunål. Det kommer noe solbær i munnen. Her er det virkelig røfffe tanniner.  Nesten halvparten Grenache, og en fjerdedel Mourvèdre, og resten ymse. 

Bandol Tourtine 2011    Tempier
Denne vinen er mer saftig og mindre tannisk enn den over, og "spissere" og friskere enn vinen under. Meget lovende, med ca. 70-80% Mourvèdre.

Bandol Migoua 2011      Tempier
Duft av mørke bær. I munnen er tanninene meget merkbare, men den er også meget drikkevennlig. Framstår faktisk som ganske fersk og saftig. Omtrent 50% Mourvèdre. 

Bandol Migoua 2010      Tempier
Duft av røde bær, og den er litt mer kompleks enn vinen over, med nellik og annet krydder. Den er meget drikkevennlig nå sammenlignet med for eksempel den første vinen. 

lørdag 6. mai 2017

Domaine Trevallon

Denne eiendommen ligger svært langt vest i Provènce - ikke langt fra Arles. Produksjonen er forsøksvis ganske naturlig, og de bruker halvt om halvt med Cabernet Sauvignon og Syrah. Vinene er ufiltrerte, det går på lav avkastning og de bryr seg ikke om klassifikasjonen og begrensningene den påfører dem. Derfor er dette også Vin de Table.

Domaine Trevallon 2012
Duft av grønn paprika og litt rå fisk. I munnen er tanninene merkbare, og den fremstår som litt lite polstret.

Domaine Trevallon 2010
Svært mye grønn paprika på duft. I munnen er den tørr og trå. Kanskje det ordner seg om ti år? Men vinen er jo allerede en del år gammel, så jeg lurer meg litt.

Domaine Trevallon 2003
Denne vinen framstår som gammel, eller i alle fall moden. Duft av varm murstein og litt nype. I munnen er den lekker, med fine og integrerte tanniner. En ganske annen opplevelse enn de yngre utgavene over, men likevel syns jeg den slutter litt vel tidlig. Sammen med den hvite Ch. Simone 2013 var dette smakingens beste (for meg). 

Det er denne siste årgangen som åpner for muligheten for at dette ordner seg, og at vinene blir gode med nok alder. Men det er jo mye annen vin der ute som har vel så god historikk.

torsdag 4. mai 2017

Tempier Migoua

To årganger av samme vin. Selv om det på sett og vis er 2003 hvert år i Bandol, er det mulig at denne årgangen også her har fått et ikke helt balansert preg.

Domaine Tempier Migoua 2005
Mørke bær og edelt treverk, snev av sopp, saftig og rund. Fast, men ikke med noen dominerende fasthet. Såpass kan det være. En flott vin på høyden av utviklingskurven.

Domaine Tempier Migoua 2003
Den er ganske lik vinen over, som naturlig er, men på duft er det her mer herreværelse og lær. I munnen er den ganske tannisk og trå. Den tørrer i overkant mye, og det kommer et preg av rødsprit. Litt alkoholisk. Denne utgaven har nok kommet for langt, og det er ingen død i skjønnhet vi står overfor.

tirsdag 2. mai 2017

From clogs to clogs in three generations

Det er ønskelig i et samfunn å ikke bare ha moderate økonomiske forskjeller mellom folk, men også muligheten for alle til å kunne forbedre sin økonomiske posisjon. Etter Piketty har det satt seg en forestilling om at ekstrem velstand henger ved i generasjoner. Den forestillingen er det kanskje på tide å kvitte seg med. Overskriften min er hentet fra et ordtak fra Lancashire som blir brukt av Prof. Douglas McWilliams i en snart utkommende bok med tittelen The Inequality Paradox. 

The Times rapporterer at rikdom vinnes og tapes innen tre generasjoner. Det er Centre for Economics and Business Research som har gjennomført studien. Mens det tidligere var mest "gamle penger" i avisens Rich List (1.000 personer), er det nå mest "nye penger" som både oppstår og forsvinner fortere. Donasjoner til veldedige formål har også økt betraktelig fra denne gruppen med erkerike. 

Men ikke bare utviklingen og sammensetningen på toppen i inntektsskalaen utfordrer Piketty-ortodoksien. I dette århundre har også ulikhetene i Storbritannia blitt mindre. I 2016 var ulikhetene i Storbritannia tilbake til nivået fra 1986, og det er Office of National Statistics som måler dette. Over de siste åtte år, omtrent, har inntektene til den fattigste femtedelen økt med 13% i kjøpekraft, mens den rikeste femtedelen har tapt kjøpekraft med 3,4%. 

Bildet som ofte tegnes, der ulikhetene øker og de rike bygger murer rundt sin rikdom, må altså nyanseres betraktelig. Men fortsatt er en av verdens største utfordringer at noen selskaper og en god del individer unndrar seg beskatning. Det er et internasjonalt problem som krever internasjonale løsninger. Venstresidens nasjonalisme og proteksjonisme er fullstendig ute av stand til å gjøre noe med dette. 

mandag 1. mai 2017

Kjellerviner i april

1999 Domaine Ghislaine Barthod / Barthod-Noëllat Chambolle-Musigny
Snart 18 år gammel landsbyvin - og den tiden har den trengt. Fargen er dyp til moden burgunder å være. Dette er en årgang som ligner litt på 2005 i så måte. Duften er jordlig, og kompeks, der et tydelig preg av appelsin kommer fram med tid i glasset. God fylde og spenst når den kommer i munnen. Til landsbyvin å være er dette solide saker. Kort og godt en meget god vin!

Gjenkjøp? - You bet!


2010 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Som alltid et pålitelig og godt kjøp. Kompleks duft, frisk sitrus med nøtter og kalk, fin fylde og stor matvennlighet. Det finnes mer spennende hvit burgunder, men den spenningen er svært ofte knyttet til prematur oksidering. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

Så det var ikke all verdens uttak fra kjelleren denne måneden, med reiser og annet som kom i veien for rolige måltider i heimen som ofte er den optimale rammen for kjelleruttak. Noe må gjøres! 

fredag 28. april 2017

Bandol 2011

Tempier Bandol Classique 2011
Duft av parmesan, gummi og plommer. Det må vel kunne kalles en sammensatt duft. Saftig, fast, og klart for ung. Men drikkendes. I prisklassen rundt 330 kr. 

Gros Nore Bandol 2011
Spiller på noen dypere strenger enn neste vin. Duft av solbærgelé. Solid - meget fast, og kanskje i overkant alkoholisk.


Chateau Pibarnon Bandol 2011
Herlig duft av plommer og hyllebær, men også en del fatsødme. Her er modernismen i vinproduksjonen mer tydelig enn på deres rosévin. Omtrent 90% Mourvèdre, og en pris som klikker seg opp mot 380 kroner. 

onsdag 26. april 2017

Provence Rosé

Provence er jo mest kjent for rosévin, men på denne smakingen i Vitis ble det bare en flight med denne sorten. De viste seg i alle fall å være svært forskjellige, så forestillingen om en type rosévin fra denne kanten må i alle fall erstattes av noe mer sammensatt. 

Chateau Simone 2015 Palette
Man blir møtt med en saftig og intens duft med et solid innslag av bringebærdrops. Stilen minner ganske mye om "Il Mimo", men det er mer av alt og vinen blir litt voldsom. Det svir litt i munnen, det er noe bittert som ikke kler vinen, og den er i overkant søt. Vinmakeren bør moderere seg litt, og satse mer på harmoni. Kostet 400 kroner. 

Pibarnon 2014 Bandol
Til å begynne med er det en litt enkel og kjemisk bringebærduft, i munnen er den kjølig og lekker (noen ville kanskje sagt "mineralsk"?). Det enkle og kjemiske preget gir seg, og vinen framstår som flott og mer i retning hvitvin i stilen. Her er det 65% Mourvedre og resten Cinsault. Produsenten har rykte på seg for å være modernistisk. Ikke noe galt i det etter denne vinen å dømme. 


Tempier 2009 Bandol 
Produsenten er kanskje den mest kjente i Bandol, og driver ganske så tradisjonalistisk. Duften er finslig, med litt bringebær og steinstøv. I munnen har den en del fylde. Dette er særpreget og skikkelige saker. Den klart beste av disse tre, og med 50-70% Mourvedre (som jo er hoveddruen i Bandol). (Bildet: Kermit Lynch)

mandag 24. april 2017

Hvite Provenceviner

Clos Sainte Magdeleine Bel-Arme 2014  Cassis
Duft av nesle, gress og litt voks. Etter hvert kommer det mer grapefrukt. I munnen er den en lettvekter, men lengden er OK. I denne miksen er det mest Marsanne. 

Ch. Simone 2013 Palette
Litt gul-brun på farge, og litt utydelig duft med sitrus og nype. I munnen er den svært tydelig! Solid. Laget på Rolle og Chardonnay. Ganske lik hvit bordeaux i stilen. Kostet 420 kr., og var den klart beste vinen av disse. 


Ch. De Bellet     Bellet Baron G 2014 Bellet
Duft av steinstøv og stikkelsbær. God munnvekt og ettersmak. Det kommer et preg av vanilje etter hvert.

Disse tre vinene var svært forskjellige - og interessante på hver sin måte. 

lørdag 22. april 2017

Det Statsbærende Parti

Kriseforliket førte i 1935 Arbeiderpartiet og Bondepartiet sammen om et budsjett for å øke jordbrukssubsidiene. Samarbeidet varte ikke lenge, men Arbeiderpartiets styre varte i tretti år til. Nå til høsten står vi foran et valg der disse to partiene kan ta over for å sørge for at lite eller ingenting forandres fra sist de satt i regjering sammen. Skattene skal tilbake på samme nivå, og viktige reformer skal reverseres. (Foto: Klartale.no)

På mange måter er disse to partiene den politiske siden av den korporative staten Norge. LOs og Bondelagets politiske avdelinger. Dette er selvsagt noe overdrevet, men de korporative sidene ved den norske modellen må komme mer i fokus framover. Det er helt klart at det ligger en kostnad i dette systemet, og lav oljepris sammen med eldrebølgen tyder på at de feite årene ligger bak oss.

Adam Smith skrev i Wealth of Nations at
“People of the same trade seldom meet together, even for merriment and diversion, but the conversation ends in a conspiracy against the public, or in some contrivance to raise prices.”
LO betaler Arbeiderpartiets valgkamp, og får det de vil ha. Også andre partier får støtte fra organisasjoner til sin valgkamp, men de er ikke verter for partienes sentralstyremøter eller møtene i arbeidsutvalget. De har heller ikke fast representasjon i partienes organer.

Vi vil få en gammelsosialistisk tro på offentlige løsninger, og en politikk dominert av et LOs der etter hvert flertallet av medlemmene jobber i offentlig sektor (der jeg forøvrig jobber selv). "Yt etter vilje og ta etter evne" er dessverre et mer dekkende slagord for den politiske retningen dette prosjektet kan komme til å ta.

Viljen til nytenkning er dessverre svært liten.

tirsdag 18. april 2017

Barolo 1958

Da har vi kommet til smakingens gamlehjem med årgang 1958, som i likhet med en del andre store årganger hadde en, vel, stor produksjon. Dette er siste innlegg fra smakingen av moden Barolo i Vitis Bergensis 29. november 2015.

Oddero Barolo 1958
På farge er den som en litt antikkrosa rosévin. Duften er fantastisk; med høst, fruktkompott og - vel - helt super. Det hersker en opphøyet harmoni også i munnen. Men det er en slange i paradiset. Det er en liten tone utenfor skalaen i ettersmaken - og den blir tydeligere etter hvert. Huff! Dette som startet så strålende. 

Borgogno Barolo Riserva 1958
Litt mer grumset på fargen enn forrige vin, men det kan godt være dekanteringen mer enn noe med vinen som sådan. Duft av sopp og skogsbunn - lærebok i gammel rødvin av denne typen. Harmonisk vin med lang ettersmak. Flott! 
                                             

Giacomo Conterno Barolo Monfortino Riserva 1958
En legendarisk vin som kun lages i særlig gode årganger. Ikke rart om forventningene var høye. Svært mørk, med en duft av fersk fiken. Solid i munnen, men på ingen måte ubehagelig. Meget god vin, men jeg hadde kanskje ventet meg mer kompleksitet. Vi var heldig og fikk kjøpt denne for 3.500 kroner, men på WineSearcher går den for 12.000 nok. 

søndag 16. april 2017

Barolo 1964

Når man nærmer seg mitt eget fødeår, eller en tid da jeg ennå ikke snakket helt reint, er det tale om seriøst gamle viner. Da er den lille avstanden tilbake til november 2015 da smakingen fant sted av underordnet betydning. 1964 var i Barolo en vellykket årgang med store avlinger, gode forhold, og høy kvalitet. Alt burde ligge til rette for en vellykket flight. 

Francesco Rinaldi Barolo 1964
Påfallende mørk. Klar men nesten "ny" på farge. Duft av kirsebær med toner av møbelpolish. I munnen biter den godt fra seg. Litt skarp. Tørrer også en god del - som en ca. 10-15 år gammel barolo. I glasset faller den fort sammen. Dette må ha vært litt av et monster da den var ung. 

Prunotto Barolo Riserva 1964
Igjen er det en påfallende mørk vin - nesten "som ny". Dufter som et sluknet bål, men også litt tjære. Skrinn frukt, og mye tørring for alderen. I munnen fremstår den som litt hul. Duften slipes av og blir mer elegant jo lengre tid den får i glasset - men det er flere viner som venter så mye blir det ikke. 


Alessandria Barolo 1964
Dette er den lyseste av disse tre vinene. Vandig lys med et brunpreg. Duft med litt Granny Smith eple, litt sopp, og en smak med fin balanse og med litt tørring i ettersmaken. Den virker med andre ord klart eldst av disse jevnaldringene. 

fredag 14. april 2017

Bare to viner i denne flighten fra en smaking i november 2015, men de var gode.

Mascarello Bartolo Barolo 1971
Svært lys, som en litt brun rosévin. På duft blir det en del møbelpolish, og på smak tjære. Lett, lekker og overraskende fresh. 


Giuseppe Rinaldi Barolo Brunata Riserva 1971
Dette var vel kveldens vin for flere enn meg. Mer rødfarge og mer dybde i denne vinen enn den over. Duften er dog litt svakere, med litt tyttebærgrøt, sopp og asfalt. Svært saftig til gammel vin å være. Fremdeles mye liv i denne, og det er bare å gi seg over til det estetiske vokabularet: lekker, harmonisk og lang. (Vi betalte 1900 kr. for denne vinen.) 

onsdag 12. april 2017

Flere smaksnotater fra 29. november 2015. Andres notater er også å finne på nettet, for eksempel her. Jeg ser aktivt vekk fra de notatene, og forholder meg kun til det jeg skrev ned. 

Montezemolo Barolo 1979
Det første inntrykket er av en korket vin, men det er noe mer liv her enn man kunne tro i en så gammel og korket vin. Den tørrer mye, og det er jo ikke helt ukjent i denne vintypen heller - for å si det forsiktig. Korken er helt gjennomtrukket. Uansett hva årsaken er, så må konklusjonen være at vinen er ferdig som en sviske. 

Mascarello Bartolo Barolo 1981
Lysebrun på farge, og det er ikke direkte tiltalende. Man kunne trodd at det var buljong eller te, men ikke vin. I munnen er den myk og pregløs. Vinen er ferdig, men ennå ikke død. 


Conterno Fantino Colli Monfortesi Barolo 1982
Dette skal være en stor årgang, så forventningene ligger nå noe høyere enn for vinene over. På farge er den mye mørkere enn de to andre omtrent jevnaldrende vinene. På duft er den litt vegetal, men i munnen har den fin spenst, den strammer, og det er fremdeles litt frukt i kjernen. Konkurransen var ikke særlig skarp, men dette er den klart beste vinen i flighten med solid margin. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...