Kjellerviner i november

Château Haut-Montplaisir Cahors Malbec 2010

Til steak-frites er det ingen bedre kombinasjon enn med Cahors. Denne vinen kostet i sin tid tre hundre kroner, og det var den vel verdt. Tross fjorten år er den fortsatt bare helt mørk. Duften byr ikke på tydelige frukter eller andre element, bortsett fra noe solbær - som kommer på tross av at Cahors er Sør-vest Frankrikes eneste rødvinsappellasjon som ikke tillater Cabernet av noe slag (og her er det 100&% Malbec). I munnen er vinen meget harmonisk, med solid frukt og like solide tanniner. Men med alderen har helheten nådd en type balanse som går over i harmoni. Det viktigste med denne vinen er nok det tydelige innslaget av umami. Det er dette som gjør den perfekt til rødt kjøtt. Dette er noe man ikke vil få med seg om man bare lukter, smaker og så spytter. Det er samsvaret mellom kjøtt og vin som her går opp i en høyere helhet. 

88/100

2008 Henriot Champagne Brut Rosé

Kopperfarget, og ikke åpenbart en Rosé rent visuelt. Duften er vel noe av det mest tydelige eksempelet på markjordbær jeg noen gang har hatt i en vin. Den mangler ikke friskhet, men hovedinntrykket er mest en kremete og myk champagne der frukten er forførende og deilig. Passer best til aperitif. Drueblandingen varierer fra år til år, men bruker å være dominert av Pinot Noir. Kostet 845 kroner for tre år siden. 

89/100

2008 Bollinger Champagne Grand Année Brut 

Relativt lys, med god mousse for en champagne med denne alderen. 

For ikke så lenge siden smakte jeg denne i en større sammenheng, og ble skuffet. Det var en heller dårlig flaske, så jeg hadde ikke så høye håp til denne som pris (1250 kroner i 2019) og rykte burde tilsi. Men: der tok jeg heldigvis feil. Det ble kveldens vin i et ellers sterkt felt (se bilde over). Fortsatt ganske lys med god mousse. På nesen er det autolyse, malt, friske epler og et snev av hasselnøtter. Både rik og frisk i munnen, med solid og lang ettersmak. Mindre maltpreg enn man er vant med fra en Bollinger av denne status og alder, men dette er enestående og klassiske greier. 

92/100

1996 Château Grand-Puy-Lacoste (Pauillac)

En vin på 28 år som fortsatt framstår som ung. Ikke noe aldring å merke på fargen. På duft er dette ganske typisk Pauillac med blyantspiss, solbær, litt vanilje og en del rusten spiker utover i smakskurven. Fast i munnen også, for her er det mye struktur i en kropp som ellers er ganske medium. Det var min siste flaske, og jeg tror kanskje strukturen er på god vei til å ta over denne vinen. Men: jeg velger å gi den enestående - såvidt. 

90/100

1997 Moulin Touchais Coteaux du Layon

Gyllen, men ikke så dypt gyllen. Mer "frisk gyllen," og vinen er da også frisk på duft og i munnen. Sødmen er på et perfekt nivå, og vinen sitter som et skudd både til panacotta dessert og tre faste kumelkoster med nøttebrød. Det er eldre utgaver til salgs i Norge nå, 1980 og 1984, men en 1979 som jeg hadde i august har ikke sødmen som gjør denne vinen så nydelig at jeg går opp i klassen for "enestående." Burde hatt flere av denne, og jeg håper at produsenten finner noen nyere årganger å sende nordover snart. 

91/100

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp disse vinene utgjør. Poengene på denne skalaen skal kunne si noe mer presist om absolutt estetisk verdi basert på mer inngående kjennskap. Jeg tar utgangspunkt i den skriftlige vurderingen (god, meget god, osv.) og justerer poengene innenfor dette spennet. Begge måtene å gjøre det på er selvsagt svært mangelfulle og utsatt for et utall feilkilder. 

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

"Folkemord"

At folk dør i krig er ikke det samme som "folkemord," men Israels fiender er så oppsatt på å stemple Midt-Østens eneste demokrati med denne mest alvorlige anklage man kan tenke seg, at de går til enhver ytterlighet for å få det til. Det kan virke som det er for "godt" for jødene at de har vært utsatt for historiens verste folkemord, så de må få skylden for det samme selv. (Bildet: LUIZ RAMPELOTTO/ALAMY)

Det siste utslaget av dette behovet for stempling er at FNs spesialrådgiver for folkemord Alice Wairimu Nderitu ikke har fått fornyet sin kontrakt fordi hun ikke vil beskylde Israels krig med Hamas for å være "folkemord." Det er Wall Street Journal, en avis med svært gode kilder i FN-systemet, som melder dette. Årsaken skal være at hun nettopp har nektet for å beskylde Israel for folkemord, og sått stødig i presset innenfra FN om å advare om at denne krigen kan være folkemord. Det er nemlig dette som er hennes mandat: Å advare om faren. Det har hun gjort i forbindelse med krigen i Sudan, men ikke den på Gaza. (Har du forresten hørt noen hyle opp om folkemordet i Sudan? Nei? Ikke jeg heller.)

Wall Street Journal bemerker på lederplass dette om begrepet folkemord  

the word has become a weapon of political propaganda that will erode its moral authority when it’s needed to describe genuine horrors.

Jeg antydet for snart et år siden at dette kunne være en av grunnene til at den nye ondskapens akse er så ivrige etter å bruke det. Et begrep som brukes i politisk propaganda av land og ledere som systematisk forfølger egne og andre folkegrupper, og som brukes polemisk og ofte, mister sin kraft. Det vil tjene disse skruppelløse tyrannene. 

Nderitus åremål er ute. Jeg skal ikke konkludere om den manglende fornyelsen av åremålet har politisk og anti-Israelsk begrunnelse eller om det er business as usual, men jeg er helt sikker på at arvtageren vil være en person som ivrer etter å klistre denne avskyelige merkelappen på verdens eneste stat for jøder. 

"Oransjevin" på Pinot Gris

Lager du vin med skallkontakt kalles det rødvin når druene er røde/blå/svarte, og oransjevin når druene er grønne/gule/hvite. Men Pinot Gris er ikke så grå som navnet skulle tilsi. Skallet får fort et litt rosa skjær, så derfor er ikke fargen på vinene på bildet så mystisk likevel. Her har vi en flight med skikkelig interessante viner smakt i Vitis Bergensis søndag 17. november med Marius Søbye som innleder. Glassene over er disse vinene, med den første til venstre og den siste til høyre. 

Alle vinene er klassifisert som oransjevin og naturvin, to også som økologisk. Volatile syrer er normalen her. 

Villa Job Piantagrane 2022 kr 342

Her har det vært "bare" 2-3 dager med skallkontakt. Klarest og lysest på farge av disse fire. Duft av rødfrukt, frisk. Kanskje i overkant spiss i munnen. Kanskje noe høyere temperatur hadde vært en fordel, men kanskje ikke. Modnet ni måneder på fat og sement.  ★★★

Dario Princic Sivi 2018 kr 549

Mer grumsete enn vinen før og etter (Villa Job). Her har det vært 5-6 dager med skallkontakt, noe som er ganske kort faktisk. Her har vi godt med volatile syrer. Mest i retning lim. Det er egentlig mye av alt, ikke minst tanniner. Noen viner kan være ganske Rock and Roll, men dette er Punk Rock på full guffe. Det er rett og slett voldsomt, og voldsomt gøy. Man må ha plass for et bredt spekter av uttrykk også innen vin, og ikke bare fiolinkonserter a-la burgundere. Jeg er glad for å ha smakt denne vinen, men den gjør seg nok i mindre kvanta per inntak. ★★★★

Villa Job Guastafeste 2021 kr 429,10

Dette er broren til Piantagrane øverst her. Den store forskjellen er at Gustafeste har fått to måneder skallkontakt. Duften trekker litt i retning det florale. I munnen er det mye konsentrasjon, og lengden er god. ★★★

Stekar Pinot Draga 2018 kr 420,10 

Veldig ufiltrert: Grumsete vin med partikler. 16 - 17 dager skallkontakt (sier Marius selv om VP siden sier mer). Det er selvsagt volatile syrer, og her går de i retning maling, men det dominerer ikke vinen på noen måte. Både solid og saftig, og den er fatlagret på gamle barrique i fem år. Det sies en del forskjellig om denne vinen på nettet, og her er et sted med mer informasjon enn de fleste. Og her er en artikkel om Janko Stekar på norsk. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Det beste jeg har sett om antisemittisme

Dobbelklikk for full skjerm, eller klikk på Youtube-logoen for å se der. 

Jaguar?

Nylig fikk Jaguar, siden 2008 eid av det indiske konglomeratet Tata Motors, mye tyn i alle kanaler og fra fremstående folk som konkurrenten Elon Musk for en reklamekampanje som blant annet inneholdt bildet over, en ny og rar logo, og fargerike bilder av en gruppe mennesker (se bildet under) som slettes ikke ligner på Jaguars kundegruppe. Det er da også hele poenget. 

Jaguar har lenge tapt penger. Store penger. De har ikke klart å etablere seg som et britisk svar på BMW og Audi som planen var, men har blitt hengende ved imaget som leverandør av biler for aldrende direktører som sørgelig misforstått tror de framstår som yngre ved å kjøpe en Jaguar. De som kritiserer denne kampanjen har oversett at Jaguar i realiteten har vært konkurs i minst ti år. 

Jeg tipper det er mange high-fives i styrerommet til Jaguar i disse dager. Formålet er oppnådd: Masse oppmerksomhet, og en tydelig distansering fra halv- og helfeite direktører i sekstiårene. De har ikke kunnet oppnå lønnsomhet med nåværende forretningsmodell, og noe nytt må prøves. 

De skal nå inn i segmentet med Bentley og Aston Martin, men utelukkende med elektriske biler. Produksjonen vil bli mye lavere, men lønnsomheten desto høyere (det er, for eksempel, Porsche alene som holder aksjekursen til hele VAG-konsernet oppe). Designet skal være rått nyskapende, og målet er selvsagt å være like rått nyskapende og vekke like mye begjær som E-Type gjorde i 1961. 

Dette er risikabelt, men alternativet er total nedleggelse. Første trinn er å distansere seg fra sitt image som biler for sånne som meg (selv om jeg er litt for fattig for det de har å tilby selv i dag), og det er krevende. Sjokkterapi del 1 gjennomført. Suksess. Så får vi se hvilke flere trinn de har igjen før vi får se en bil (teaser under), enn si konkludere at vi ikke har råd uansett.

ICC i panikk

Det du trenger å vite om ICCs arrestordre på Netanyahu og Gallant, og en død Hamas-terrorist (for å gi et skinn av balanse) er den barbariske terrororganisasjonen Hamas' reaksjon: "This is an important step on the path to justice." Rettferdighet for dem er, som de selv gjør klart, et jødefritt område fra Jordanelven til Middelhavet. Den iranske revolusjonsgarden ønsket arrestordren velkommen, og gratulerte sine klienter Hamas og Hezbollah. Alle disse tre har som mål å gjøre Midt-Østen fritt for andre religioner, og å innføre sharia Iran-style i hele området. 

At jeg er oppgitt over denne avgjørelsen er ikke det samme som at jeg mener herrene på bildet over er a priori uskyldige, selv om ingen hær i verden - ingen! - gjør mer for å unngå sivile tap enn IDF. (Som også denne sammenligningen med andre kriger i nær fortid viser klart.) Ingen hær har da heller vært i IDFs posisjon der fienden - Hamas - bruker sin egen befolkning som menneskelige skjold og sivile strukturer som skoler og sykehus som baser for sine operasjoner. I tillegg til 500 - 700 kilometer med underjordiske tunneler og ganger. Urban krigføring er et mareritt, og underjordisk krigføring noen hakk verre. Ingen hær noen gang har vært i denne situasjonen. Ingen! Likevel gir Israel advarsler til befolkningen før angrep, og gir derfor fra seg fordelen med overraskelse. Flygeblad og SMSer. Ingen krigførende part i historien har gjort dette før, og slettes ikke Storbritannia, USA og Sovjet-Unionen i krigen (1939 - 1945) mot historiens så langt mest vellykkede anti-semitter.  

Ved å gå etter de valgte lederne i et demokratisk land som står overfor bestialske angrep fra islamistiske land og grupper med en apokalyptisk visjon,* har ICC overspilt sin hånd med god margin. For det første har ikke Israel fått anledning til å imøtegå beskyldningene, noe som kreves i ICCs statuter. ICC skal agere subsidiært til Israels juridiske system, og det har ikke skjedd. 

ICC er en "court of last resort," altså en som skal gå inn der det ikke finnes et rettsapparat eller der det har sluttet å fungere. Det er dens raison d'etre. Den er ikke satt opp for å overstyre retten i et land som både har de strengeste reglene for krigføring i noen nasjon, og som har en lang rekke med fellende dommer over egne offiserer og politikere. Dette er et fungerende rettssystem som kan ta seg av anklager om brudd på krigens folkerett. Men nei: Dette har ICC og Karim Kahn ignorert. Ikke rart Hamas og Iran er fornøyde. 

Anklagene er svært generelle: brudd på krigens folkerett. Det spesifikke, det som skal være konkrete brudd, har ikke ICC publisert. Dermed kan disse heller ikke granskes og eventuelle motsigelser registreres. Dette er klare brudd på kravene til rettferdig rettergang. Ikke rart Hamas og Iran er fornøyde. 

ICCs egne regler er brutt, de internasjonale rettslige spillereglene er også brutt, og arrestordren kom på samme dag som ICC skulle møte israelske myndigheter for å diskutere "bekymringer," og offentlig tilgjengelige data motsier påstandene blant annet om "utsulting."

Som så ofte ellers: Det er et sett regler for Israel, og et annet for alle andre land. 

(Denne gjennomgangen av Joshua Rozenberg KC har alt du trenger for å se ICC og denne arrestordren for hva det virkelig er.)

* “I think policymakers in the West should take the IRI official’s apocalyptic vision seriously because that is what drives Tehran’s decision-making process. Preparing the ground for the reappearance of the Hidden Imam is the Islamic Republic’s raison d’etre. Ignoring it leads to misinterpretation of Tehran’s actions and miscalculation by Western policymakers.” - Saeed Ghasseminejad

Oransjevin

Bildet viser disse vinene, fra venstre mot høyre. 

Oransjevin er en annen greie enn "vanlig" vin, og mye har nok med at dette er vin produsert på en måte som gjør volatile syrer til et vedvarende trekk ved vinene. Ingen som leser disse notatene bør overse utfordringen i det å venne seg til dette uttrykket, for det er en annen konsepsjon av vin enn det de fleste av oss er vant til. Marius Søbye holdt et svært interessant foredrag blandet med denne smakingen, og noe av det jeg visste men ikke har vært særlig bevisst på, er jo at dette var den vanlige måten å lage hvitvin på før man fikk mer moderne teknikker. Skallkontakten gir tanniner som konserverer vinen, og filtrering eller fining er ganske nye teknikker. 

Når jeg tenker tilbake til Bologna i 1991 og mitt første besøk til min daværende kjærestes familie, så var jo den lyse og ikke røde vinen de kjøpte hos bonden på store plastkanner og tømte over på flasker og satte i kjøleskapet, grumsete og litt oransje. Det var jo, og er vel til dels fortsatt, dette som er "ekte" italiensk vinkultur. Men de fleste av oss er ikke "der," så man bør tenkte på dette som "a walk on the wild side."

Villa Job Sudigiri 2022 kr 396

Ganske reduktiv på nesen. Dette er Sauvignon Blanc, som har rykte på seg for å oksidere lett. 10 dager med skallkontakt. En av de mest hvitvinaktige av oransjevinene denne kvelden. Frisk vin, der frukten går i retning gul, og det er en litt kalkaktig munnfølelse. ★★★

Stekar Kuisko 2017 kr 422

En av vinene her med litt alder. Her har vi 100% Chardonnay fra eldgamle vinstokker. Vinen har fått 30 dager skallkontakt (som en Barolo). Dufter maling og litt botrytis (og Chardonnay gir mye flyktig syre). Ikke særlig tannisk, men har god fylde og høy intensitet. ★★★★

Dario Princic Bianco Trebez 2020 kr 549

Blandingsvin med Chardonnay, Sauvignon Blanc og Tocai Fruiliano i omtrent like mengder. 18-20 dager med skallkontakt, og 20 måneder på 5000 liters eikeliggere. Gul frukt, vanilje og litt sødme mot honning på duft. Både fyldig og intens. Har både dybde og lengde. God vin, men også en av de dyreste denne kvelden. ★★★★

Stekar Re Piko 2020 kr 422

90% Chardonnay, og resten Picolit (nei, jeg har heller ikke hørt om den før). Kar, men også den kanskje mest oransje av disse fire vinene. Og en av de mest oksiderte på duft, men det dabber av med tid i glasset. Volatile syrer er det også i rikt monn (det lukter lim, noe som krever tilvenning). Griper skikkelig tak i munnen, men er også ganske rik i munnfølelsen. Modnet på 1.100 liters kanstanjefat i fire år. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

A - Z of Woke

Over her har vi et symbol på hvit overlegenhet. 

Komisk eller tragisk? Trolig begge deler. Det er rett og slett ingen grenser for hva som er rasistisk og elitistisk for tiden. Noen hevder at "woke," forstått som en militant og ensporet bevegelse for å kansellere, kaste ut og gi sparken til alle som på de mest utenkelige måtene har sagt noe som strider mot læresetningene, er på retur. Men kanskje ikke. Det er bra å være mot rasisme og andre -ismer som stempler og utestenger folk på basis av irrelevante egenskaper, men det er ikke bra å være ensporet, fordømmende og utagerende i sin selvtilfredse jakt på synderne. Denne heksejakten minner ikke så lite om, vel, jakten på hekser for rundt fire hundre år siden, og jakten på avvikere i alle totalitære regimer. Det "woke" jeg og mange andre reagerer på er dette siste, og det mangler ikke på absurde utslag. 

Noen av disse absurde utslagene er samlet av Michael Deacon i Daily Telegraph, og gjengitt av meg under her. 

Les og måp! 

Astrophysics. “Astrophysics ‘Steeped in Systemic Racism and White Supremacy,’ Says Colorado College Science Professor”, Fox News website, January 2023.

Ballet. “Dance School Drops Ballet from Auditions as it is ‘White’ and ‘Elitist’”, Telegraph, July 2022.

Cutlery. “Knives and Forks? Sorry, They’re Racist, Says Chef”, Daily Mail, July 2021.

Dieting. “The Racist Roots of Fighting Obesity”, Scientific American magazine, June 2020.

Eye-rolling. “Rolling Your Eyes is Racist – Nod Your Head Instead, Civil Servants Told”, Telegraph, January 2024.

Fireworks. “National Geographic Tweet Suggests July 4 Fireworks Are Racist”, New York Post, July 2021.

Gardening. “Weeding Out Horticulture’s Race Problem”, Guardian, June 2020. (Subhead: “Even in the garden, there’s bigotry to be found.”)

Helmets. “How US Helmet Laws Are Used Against Cyclists of Colour”, Guardian, April 2021.

Insects. “Scientists Ask Americans to Help Change Racist Insect Names”, Newsweek, July 2021.

Jingle Bells. “Jingle Bells Rooted in Racism, Boston University Professor Says”, Fox News, December 2017.

Killing parakeets. “Parakeet Cull is Racist – They’re as British as Curry, Say Experts”, Evening Standard, October 2009.

Libraries. “Ivy League Librarian Says Libraries Reinforce White Supremacy”, US newspaper The Hill, May 2021.

Milk. “Cow’s Milk a Symbol of White Supremacy, Peta Claims”, CBS News website, October 2018.

Numeracy. “Focusing on the Correct Answer in Maths ‘is Racist’”, Times, May 2021.

Opera. “Opera Can No Longer Ignore Its Race Problem”, New York Times, September 2020.

Punctuality. “Expecting People to Be On Time is Part of ‘White Supremacy Culture,’ Duke Medical School Claims”, New York Post, July 2024.

Queen Elizabeth II. “Queen Elizabeth Represented Racist Violence as Much as She Did Glamour”, BuzzFeed News, September 2022, the day after the late monarch’s death.

Remembrance poppies. “How the Poppy Became a Symbol of Racism”, Independent, November 2016.

St George’s flag. “One in Eight Labour Voters Says St George’s Flag is ‘Racist and Divisive’”, Daily Express, April 2024.

Tipping. “Tipping Perpetuates Racism, Classism and Poverty – Let’s Get Rid of It”, US news website Vox, July 2014.

University exams. “Now University Exams Are Attacked for Being ‘Colonialist’”, Mail, June 2024.

Veganism. “Why So Many White Supremacists Are Into Veganism”, Vice, October 2017.

White people. “Of Course All White People Are Racist”, Guardian opinion column, July 2002.

X. “Guardian Quits X Social Media Platform, Citing Racism and Conspiracy Theories”, Reuters, November 2024.

Yoga. “Americans Who Practise Yoga ‘Contribute to White Supremacy’, Claims Michigan State University Professor”, Independent, January 2018.

Zombies. “The Racist History of Zombies,” ABC Australia website, March 2016.

Sadly, however, I’ve run out of space to mention Alice in Wonderland, Body Mass Index, the countryside, dating apps, the Enlightenment, the four-day week, gun control, house prices, interior design, jogging, King Kong, lavatories, moccasins, nuclear weapons, Of Mice and Men, photography, the computing term “quantum supremacy”, Robinson Crusoe, swimming, theme parks, The Ugly Duckling, vineyards, the “wellness” industry, X-rays, yearbooks and zoology.

Come to think of it, that’s a second A-Z. Perhaps next time I’ll do a third.

 

Luksuschampagner

Krug Grande Cuvée Brut NV kr 2580

Duft av marsipan, tørket frukt og ingefær. Stilen er friskere enn sist jeg smakte Krug NV, men kombinasjonen med smaksdybde av de sjeldne gjør vinen til en vinner hver gang. I munnen er det som vanlig nøtter og honning som slår inn. Krug legger ikke om kursen uten å sikre seg at dette utgjør en framgang som fansen vil sette pris på. Grepet i munnen er som et kjærtegn, man har en sømløs balanse mellom elementen og en sjelden harmoni. Prisen er dryg, men det er utrolig nok valuta for pengene. 

Med årgang 2016 som base (Edition 172), en årgang med godt om enn ikke overstadig rykte, selv om frost og hagl var en faktor. Pinot Noir gjorde det bedre enn Chardonnay. 50% Pinot Noir, 35% Chardonnay og 15% Pinot Meunier. God å drikke nå, men holder også lenge med erfaringsmessig svært god utvikling på flaske. ★★★★★

Dom Perignon Brut 2015 kr 2500

Dette er også en svært god vin. Bevares. Men den lider av å komme etter Krug i min smakererekkefølge. Moderat duft. I munnen er den lett på foten, men med noe dybde, og epler/sitrus slår inn i munnen. God lengde, men den utmerker seg ikke på noen særlig måte. Årgangen blir regnet som bedre enn 2016, som dominerer vinen over. En mer alminnelig stil enn Krug, som jo har sin spesielle stil tross omleggingen. ★★★

Begge disse vinene er altså svært dyre, og bare en av dem er et godt eller topp kjøp. Det spiller kanskje ikke så stor rolle for Dom Perignon? Dette er jo ikke bare vin, men også symboler på luksus og merkevarer. Uten at jeg har noe som helst empirisk grunnlag for det, så tror jeg vel at Dom Perignon har et vel så solid "brand" som Krug. 

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalister i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Collemattoni Brunello di Montalcino 2019

Collemattoni Brunello di Montalcino 2019 kr 490

Klar, lys og rubinrød. Både lyse, røde bær og dypere noter. I munnen også klar, med en frisk saftighet. Den blir mer generell rødvin når den drikkes med middagen. Totalopplevelsen er litt skuffende ut fra forventningene. Dette er ingen tung, overeiket Brunello, og den bærer sine 15% med letthet, men den har heller ikke noe som utmerker den ut over det en god vin til halve prisen skulle gjøre. Hva skyldes det? Er den i fase, som en rød burgunder? De tre vise vinmenn i The World of Fine Wine angir fra 2025, 2026 eller 2030 på denne vinen, så jeg ser ikke for meg at den skulle være lukket nå. Den er i alle fall ikke lukket på den måten en rød burgunder lukker seg. Målt opp mot The World of Fine Wines smaking (se under) er den heller nedtonet, eller blass. Kanskje også denne er rammet av snik-kork? 

The World of Fine Wine, i sin smaking av denne årgangen i Brunello, har denne vinen nær toppen av sin vurdering. Den gjøres av tre personer som sitter sammen, men som logger sine smaksnotater og poeng før de snakker om vinene. Få viner noen gang i magasinets historie har fått så høy poengsum, og få årganger av noen viner har noen gang gjort det så bra som Brunello 2019. Derfor ble jeg nysgjerrig på disse. I tidsskriftet får denne vinen 98 og 96 poeng av to av de tre, mens den tredje gir 92 poeng. En skriver at han er takknemlig for å ha fått lov til å smake den. 

Jeg drakk den fra Zalto Universal, og både for seg selv og til en biff med pommes frites. 

Jeg avstår fra å gi noen poeng siden jeg har en svak mistanke om at noe ikke var helt rett med denne vinen. 

No comment

To eksotiske viner

Wine Thieves Kisi 2021 kr 250

Georgisk vin er fortsatt ganske eksotisk i Norge. (Det mest eksotiske jeg har opplevd med georgisk vin var vel i 1984 da jeg fikk påspandert det som ble omtalt som Stalins favorittvin i Tbilisi.) Denne vinen er klassifisert som hvitvin, men er nok mer av en oransjevin som faktisk er mest rødlig (om enn ikke så rød som vinen under). Druetypen er Kisi, en hvitvinsdrue, men vinen oppbevares på amfora med skall og stilk i 3-6 måneder. Det setter sine spor. Duften er i retning tørket gul frukt som aprikoser, og munnfølelsen er fast men fin. Det er mer struktur enn frukt, og vinen bør nok drikkes på 18 grader minst. Burde passe som hånd i hanske til mer fyldige fiskeretter, og kanskje også til lutefisk. (Vinen er på tilleggsutvalget, som betyr at polet ditt må kjøpe den inn hvis du skal ha den.) ★★★★★

Bikicki Cu 2021 kr 315

At vinen er fra Serbia må vel være eksotisk nok i seg selv, men her har vi også med en rødlig vin på en hvitvinsdrue - en slags oransjevin som ble rød heller enn gyllen/brunlig. Som nevnt: vinen er rødlig, mer rødlig enn rosé til og med. Druen er Pinot Gris - kanskje den mest aktuelle druen dersom man vil lage rødvin av hvitvinsdrue. Det har vært seks dager med skallkontakt, og deretter har vinen levd et et år på bunnfallet i gamle fat. Duften har mest røde bær, og da jordbær som tydeligste ingrediens, og da søtlig i en litt godis-preget fasong der også valnøtter kommer inn og redder det hele inn på en god måte. Grepet i munnhulen er også noe annet enn i en hvitvin, og helheten er godt avstemt. En vin det er verdt å prøve. ★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalister i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Mer oransjevin

Villa Job Untitled 2022 kr 412

Lys oransje, klar, aromatisk og lett i munnen. En ukes skallmaserasjon med 100% Tokai-Friuliano. Lett, og overraskende litt lapp. Fra den italienske siden av grensen, og ikke så langt fra Udine. ★★★

Stekar Jankot 2022 kr 403

Her er vi i Slovenia, i Brda. 15-16 dagers skallmaserasjon sier importøren, men fire uker sier VPs nettside. Fire år på accaciefat. Lys gul på farge. Dufter maling og tørket appelsinskall. Høstlig og fruktig profil, med stor intensitet og dybde i smaken. Lang ettersmak. Kanskje kveldens beste kjøp, etter min mening, og en av de to-tre beste vinene. ★★★★★

Princic Jakot 2019 kr 549

Fra Jankot til Jakot her, altså. Fargen ligner på Villa Jobs vin, men klarere. Dufter litt lim og sukat. Ganske presis i smaksbildet, og intens og syrlig. Litt i overkant, kanskje, selv om det bedrer seg litt når en venner seg til den. Lang ettersmak. ★★★

Princic Ribolla Gialla 2018 kr 549

Gamle vinstokker, sen innhøstning og 35 dagers skallkontakt. To år på store fat. Litt honning på duft, men når vinen kommer i munnen slippes kreftene løs. Griper skikkelig tak, og blir et monster av en vin. Dette er tannisk så det holder, og det er også en del botrytis. Ikke for sarte sjeler. Marius sier det er en meditasjonsvin, men da må du tenke skikkelig hardt for å spille på lag med denne vinen. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

To Beaujolais i to prisklasser

Louis Jadot Beaujolais Village 2023 kr 215 

Den rimelige først, som seg hør og bør. Denne får du også på alle større pol (kategori 6) og på en del andre. Ganske fersk duft med røde bær og et floralt drag over det hele. I munnen god frukt og spenst, og fungerer godt som en lavprisburgunder egentlig. Har mye av den samme sjarmen til tross for at druen er Gamay. Noen av dem - druene altså - er gjæret karbonisk (som gir mer fruktighet og mindre tanniner), og noe på tradisjonell måte med knusing av druene før gjæringen begynner. Her får man mye av det man søker i en rød burgunder til en pris som ligger svært nær det man uten å tenke seg om åpner på en hvilken som helst hverdag. ★★★★

Philippe Pacalet Moulin-a-Vent 2018 kr 660

Her har vi kommet til det øverste nivået av Beaujolais. Ikke en navngitt vinmark, men en av Cru-kommunene og en av de der man lager Beaujolais på gamlemåten helt uten karbonisk maserasjon. Fargen er dyp, og duften også - med noe i krysningen mellom bringebær og kirsebær, samt en friskere tone i retning ferske urter. God dybde i smaksbildet også, for å holde oss innenfor samme metafor, og meget god lengde (dype lengder blir å blande metaforene). Dette er virkelig en stiv pris for en Beaujolais, men dette er ypperlig. Referansestandard. 

Pacalet er en legandarisk figur i Burgund, og en pinonér med en naturvinstilnærming (nevø som han er av Marcel Lapierre). ★★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalister i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Rimelige og tilgjengelige røde burgundere

Jadot Bourgogne Couvent des Jacobins Pinot Noir 2022 kr 300

Lys og klar, duft av bringebær. Fint balansert fruktighet, og god lengde. Svært god pris i dagens burgundermarked, og tilgjengelig på svært mange pol landet over. ★★★★★

Faiveley Givry Champ Lalot 2022 kr 400

Frisk duft med jordbær. Frisk også i munnen, og med god dybde i frukten. Lekker vin, med finslige tanniner som henger godt i munnen. En hundrings dyrere enn vinen over, men også en mer seriøs vin med mer å by på over de fleste sjekkpunkter. Et meget godt alternativ for å drikke ungdommelig burgunder. Inne på fire pol i Bergen, og på bestilling over alt selvsagt. ★★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalister i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Heitlinger Blanc de Noirs Brut Nature 2019

Noen ganger kommer man over en uventet skikkelig god vin fra et sted der man ikke hadde ventet å finne noe sånt. Slik også med vinen som omtales her. Baden er et vinområde som ofte overses, for tyske vinområder er jo Mosel, Nahe, Rheingau og Pfalz. Ikke sant? Det er ingenting av interesse i Baden - eller? Saken er i alle fall at mye av det interessante som skjer med røde druer i Tyskland skjer akkurat her. Ahr, som var Tysklands beste vinområde for røde viner, men også minste vinområde, ble jo nesten vasket bort i en flom i juli 2021. I Kreichgau, like ved Heidelberg, er det mye kalkstein. Cistercinermunkene oppdaget for mange hundre år siden at dette var et bra sted å dyrke Pinot-druene, og denne produsenten h

Heitlinger Blanc de Noirs Brut Nature 2019 kr 360

Druen, for dette er en endruevin, er Schwarzriesling, som du sikkert ikke har hørt om. På fransk heter den Pinot Meunier, og er en av de tre vanligste druene å bruke i Champagne. Stadig flere, som Jerome Prevost, lanserer cuvéer med bare Pinot Meunier - som lenge var den "fattige fetteren" blant druene i Champagne. Vinen er ganske lys, og den gir en fin mousse i munnen. Duften gir autolyse, et visst tørt og kalklignende preg, og dette følges opp i munnen. Til å begynne med var den nok i kjøligste laget, men når temperaturen økte kom det også et tydelig fruktig preg av bringebær som passet godt sammen med friskheten og tørrheten. Den var litt kort som kjølig vin, men lengden kom seg betraktelig når temperaturen nærmet seg anslagsvis ti grader. Et godt alternativ til champagne og engelsk musserende. 

88/100

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp disse vinene utgjør. Poengene på denne skalaen skal kunne si noe mer presist om absolutt estetisk verdi basert på mer inngående kjennskap. Jeg tar utgangspunkt i den skriftlige vurderingen (god, meget god, osv.) og justerer poengene innenfor dette spennet. Begge måtene å gjøre det på er selvsagt svært mangelfulle og utsatt for et utall feilkilder. 

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Israelofobien i norsk offentlighet

Den viktigste grunnen til at jeg har engasjert meg i ordskiftet om terror, krig og elendighet i Midt-Østen er at den ganske så kompakte norske offentligheten er så vridd i sin dekning av konflikten. Det går fra toppen (Utenriksminister og Statsminister), via NRK og den kompakte majoritet av journalister og redaktører, og til alle slags akademikere. I dagens Aftenposten fikk vi et nytt eksempel. 

Dette innlegget, som attpåtil har fått status som kronikk, har mange feil og mangler, men la meg bare ta den første og mest grunnleggende. Den finner vi i dette sitatet fra andre avsnitt: 

volden og hevnen på Gazastripen og etter hvert også på Vestbredden og i Libanon

Dette finner hun dypt opprørende. 

Det er all grunn til å være opprørt over all unødvendig voldsbruk, over lidelser og tapte liv. Uansett hvilke liv og hvem sine lidelser det er. Men å få seg til å fremstille Israels krigføring på Gazastripen og i Libanon som "hevn," er å be om å bli avskiltet som seriøs deltager i disse debattene. 

Israel prøver å fjerne sine fiender, fiende som har gjort det klart at de driver en krig for å tilintetgjøre Israel. Forfatteren synes å tro, med sine krav om kontekstualisering, at 7. oktober var et rop om hjelp fra et undertrykket folk. Men da overser hun hva Hamas og Hezbollah selv sier. De har gjort det klart at dette bare var en av mange slike, at de står klar til å massakrere jøder over alt og til alle tider. Det er ikke den stat i verden som ville latt dette ligge og bare satt seg til for å vente på neste massakren og på den neste bølgen av raketter. Allikevel er det dette som forventes av Israel. 

Hezbollah hadde 150.000 raketter rettet mot Israel, men nå sier IDF at de har ødelagt 80% av disse. Rakettene fra Gaza har nesten helt sluttet å komme. Skulle man unnlatt å gå etter fienden, etter kidnappere og terrorister som klart og tydelig sier at de skal komme igjen og igjen til Israel opphører og alle jøder er døde? Slike som bruker egne innbyggere som menneskelige skjold, som henretter gisler, som bruker sivile bygninger for krigsformål? Fordi de er helt skruppelløse, som både sier og praktiserer at de elsker døden mer enn livet, så skal de få fortsette?

Dette er ikke hevn, det er sikkerhet for egne innbyggere - noe som er første prioritet for enhver stat. Sikrer man ikke befolkningen er staten over og ut.