To eksotiske viner

Wine Thieves Kisi 2021 kr 250

Georgisk vin er fortsatt ganske eksotisk i Norge. (Det mest eksotiske jeg har opplevd med georgisk vin var vel i 1984 da jeg fikk påspandert det som ble omtalt som Stalins favorittvin i Tbilisi.) Denne vinen er klassifisert som hvitvin, men er nok mer av en oransjevin som faktisk er mest rødlig (om enn ikke så rød som vinen under). Druetypen er Kisi, en hvitvinsdrue, men vinen oppbevares på amfora med skall og stilk i 3-6 måneder. Det setter sine spor. Duften er i retning tørket gul frukt som aprikoser, og munnfølelsen er fast men fin. Det er mer struktur enn frukt, og vinen bør nok drikkes på 18 grader minst. Burde passe som hånd i hanske til mer fyldige fiskeretter, og kanskje også til lutefisk. (Vinen er på tilleggsutvalget, som betyr at polet ditt må kjøpe den inn hvis du skal ha den.) ★★★★★

Bikicki Cu 2021 kr 315

At vinen er fra Serbia må vel være eksotisk nok i seg selv, men her har vi også med en rødlig vin på en hvitvinsdrue - en slags oransjevin som ble rød heller enn gyllen/brunlig. Som nevnt: vinen er rødlig, mer rødlig enn rosé til og med. Druen er Pinot Gris - kanskje den mest aktuelle druen dersom man vil lage rødvin av hvitvinsdrue. Det har vært seks dager med skallkontakt, og deretter har vinen levd et et år på bunnfallet i gamle fat. Duften har mest røde bær, og da jordbær som tydeligste ingrediens, og da søtlig i en litt godis-preget fasong der også valnøtter kommer inn og redder det hele inn på en god måte. Grepet i munnhulen er også noe annet enn i en hvitvin, og helheten er godt avstemt. En vin det er verdt å prøve. ★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalister i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Røde Saperavi fra Georgia

Lenge før vininteressen min begynte å blomstre (faktisk lenge før den første knoppskytning), var jeg i Georgia. Det kan du lese om her. (Bildet: Saperavidruer). 

Pheasant's Tears Saperavi 2016 kr. 330

Svært mørkerød. Vanvittig sterk farge, og en syre som virkelig sitter i sikringsboksen. Svært stofflig og svært syrlig. Den brenner i munnen. Ganske kjemisk og rar. Kanskje er det flaskefeil, men siden mitt kjennskap til disse vinene er lik null er det vanskelig å si. (Spontanfermentert i kvevri, med ti dagers skallmasserasjon og modning også på kvevri i et halvt år. Tilsatt lite sulfitt - og det kan jo åpne for mye action i flaska). 100% Saperavi.

Gurashvili’s Saperavi Qvevri 2016

Mørk, saftig, solid. Dufter rødfrukt og tre, så kommer det noe kreklingaktig og garrigue. Det er mye tørrstoffer i denne vinen - solide saker. Klart bedre enn vinen over, i alle fall. 2017-årgangen selges for 295 kroner og finnes på pol i blant annet Oslo og Bergen. 

Winiveria Saperavi 2015

Mer saftig og lettdrikkelig enn vinen over, selv om denne også er svært mørk. Gøy og frisk vin, med myke tanniner. Rimeligst, og så langt best, av disse. 2016-årgangen til bare 205 kroner finnes på en del pol i de større byene og ellers. En fin smaksprøve på disse vinene fra en av verdens eldste vinland. 

Vinoterra Saperavi 2014

Enda mer lettdrikkelig (flighter bruker være organisert omvendt). Denne får man virkelig lyst til å drikke - og så er den da også utsolgt. Fin fylde og gode tanniner. Meget vellykket! 

Saperavi er en hybrid vindrue som også har mongolske gener for å tåle strenge vintre. 

Hvit Georgia og Armenia

Gurashvili’s Kisi Qvevri 2017 kr. 280

Lysebrun (langt mørkere enn en giftering) på fargen. Krydret og søtlig duft med fruktskall og lychée - i retning av parfyme. I munnen er et skikkelig grep (så om fargen ikke fortalte at dette var "oransjevin" så sier munnen det klart og tydelig), men også sødme. Tung parfyme også i munnen og i ettersmaken. Det er mye bra ved denne vinen, men vekten er på MYE. Vinen er rett og slett too much. Alt er skrudd opp på 11. Laget på 100% Kisi - uten at det sier meg så mye. Før nå. Hvis noen mener at mer av alt er det beste av alt, så finnes den på en del pol. Også i Bergen. 

Vinen er fra Georgia - og mitt besøk der kan du lese om her. 

Zorah Voski 2016

Lys på fargen - her er vi nok over på en tradisjonell hvitvin. Dufter mest gummi (reduksjon). Det er røyk og gummi også i munnen - men den er også tydelig syrlig. Alt i alt en meget tydelig vin, fra en anerkjent produsent. Kanskje tiden vil gi den en sjanse til å vise frem andre sider? Zorah er i alle fall en meget anerkjent produsent, og jeg har smakt andre gode viner derfra. 

Vinen er fra Armenia - og mitt besøk der kan du lese om her.

Sovjet-Unionen 1984 - del II (Georgia)

Dette er den andre delen av serien fra min tur i Sovjet-Unionen, og den første finner du her. Der skrev jeg også at bildene fra turen fikk så stor oppmerksomhet da jeg la dem ut på Fjasboka at jeg bestemte meg for å lage noen innlegg på bloggen også.

Vi fløy Aeroflot fra Leningrad og over Kaukasus til Tbilisi i Georgia - der disse bildene er tatt. Vi merket godt i flyet at vi fløy over svært høye fjell, og da vi landet var det en klart annen kultur enn den russiske vi møtte. Det ser man også på byggeskikken. Det er balkongene man legger merke til som turist i Tbilisi.

Her har vi elven Mt'k'vari i Tbilisi - også kjent som Kura. Litt lenger vest ligger byen Gori, der Georgias store sønn Ioseb Besarionis dze Jughashvili ble født i 1878. Han studerte ved seminaret i Tbilisi, men ville vel heller bli diktator. Det var meningen at vi skulle til Gori, men det ble det av en eller annen grunn ikke noe av. Derimot spanderte en i følget det som skulle være Stalins favorittvin på meg - uten at den satte noen spor i mitt sinn. Det var noen år til jeg begynte å interessere meg for vin. Men det er verdt å merke seg at Georgia kanskje er det området der man først begynte å lage vin for 8000 år siden.

I Leningrad møtte vi svartebørsen for valuta, og i Georgia så vi det private initiativ. Det dukket opp en person med en liten vogn med en liten fryser, og begynte å selge is. Umiddelbart ble det en lang kø. Hvor folk kom fra vet jeg ikke, men fra folk som levde under kommunismen vet jeg at alle forsto at når de så en kø var det bare å stille seg i den. Det var noe spesielt i enden av den - og hvis du ikke ville ha, så ville helt sikkert en slektning eller venn ha det. Da det var tomt forsvant vogna og folket med et knips. Under ser du faktisk også noen lokale karer.

På en organisert tur er det ikke lett å danne seg et korrekt bilde av vesentlige forhold, men inntrykk er jo ikke riktige eller feilaktige. Mitt inntrykk var at vi her var i et middelhavsland i kristenheten. Kultur og folk hadde betydelig likhet med Hellas og (vil jeg tro) Bulgaria. Alle som sa noe understreket det spesielle med Georgia, og under finner vi et nytt eksempel på arkitekturen.

Mens myndighetene hadde god kontroll på hva vi fikk se i storbyene - som jo også fikk store summer fra sentrale myndigheter - var det noe annet på landsbygda. Noen av de minnene som sitter sterkest er fra den ca. 300 km. lage bussturen fra Tbilisi til Jerevan i Armenia. Armenia blir neste innlegg i denne serien. Turen gikk gjennom en serie med geo-klimatiske soner, inklusive steppe. Landet har et svært variert klima, med årsnedbør mellom 4.500 mm (omtrent det dobbelte av Bergen!) og mindre enn 400 mm. Bildet under er fra den sør-georiske steppen som vi kjørte over på veien til Armenia.