Kjellerviner i august

Charles Ellner Séduction Brut 2007

Vinen har ikke vært lenge i min kjeller, men ble innkjøpt etter at jeg smakte den i april. Notatet fra det møtet leser du her. Jeg må si den ikke klarte å leve opp til forventningene. Den var rett og slett ikke helt i balanse, med en syre som ikke ble helt matchet av frukt og fylde. Sitrus på nesen, selvsagt, med små bidrag fra kjeks og honning. Men: Det siste lille glasset var betydelig bedre. Det skyldes nok at temperaturen kom opp såpass at syren ble noe utlignet. Nå er det 2008-årgangen som er inne på polet, og jeg er fristet til å prøve den - og jeg skal servere den på minimum 11-12 grader.  (70% Chardonnay og resten Pinot Noir) 

84/100 

2005 Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Champans

Dekantert omtrent en drøy time, og den var svært aromatisk da den kom i karaffelen. Mørk til burgunder å være, men normal dybde i fargespekteret til 2005 å være. Noe mindre aromatisk da den ble drukket, men absolutt forførende dufter med både krydder og mørke bær. I munnen er den selvsagt solid, noe man venter seg gitt både produsent og årgang, men den er i balanse og utspiller en egen harmoni på den produsentgjenkjennelige skalaen. Meget god lengde. Denne vinen har jeg flere av i kjelleren enn noen annen burgunder, og jeg ser fram til å fornye bekjentskapet i mange år framover. (Bildet: Volnay)

90/100

2017 Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Moden allerede, og det var det jeg først og fremst var ute etter å finne ut. Svært klar, men likevel med en viss dybde i rødfargen. Duft med kirsebær, noe møbelpolish og et snev av timian. Mellomfyldig, som det så nøytralt heter, men med god spenst som går godt til kylling og Serranoskinke i ganske solid saus. Drukket rett etter en meget god bordeaux i den rimelige prisklassen, og da er det elegansen i denne vinen som slår deg. Så mye kraft i en så lite brutal form. Meget god vin, og prisene til Muzard er hyggelige. Denne fikk jeg til 348 på Aker Brygge første pandemisommeren.

86/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser*

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kamptal Grüner Veltliner 2013

Topf Grüner Veltliner Gaisberg Reserve Erste Lage 2013

Mykt fruktig duft. Hvit pepper på andre nese, og litt ost er det også. Litt bitt og litt salt i ettersmaken. Svir i munnen på syren, og ikke i balanse. Skuffende vin. Fra Topf til bunn, med andre ord. ★★

Loimer Grüner Veltliner Käferberg 2013

Dypere farge enn vinen over, og kjøligere duft med stikkelsbær - modne stikkelsbær, til og med. Frisk og klar med god munnfølelse. Elegant stil, men litt kort i ettersmaken. Vitner om hva Grüner Veltliner burde være, og stiller de to andre vinene i skammekroken. Denne vinen i årgang 2021 (se bildet over) kan man bestille, men da til 499 kroner. ★★★★

Gobelsburg Grüner Veltliner Renner 2013

Litt lysere enn vinen over, og ellers ikke helt i form. Myk, på eller over grensen til dvask, og mangler helt spenst i munnen. Lite mer å si, annet enn at den åpenbart er på tur ned. Dette med å lagre Grüner i ti år eller mer, er en "regel" som må forkastes. Denne var for gammel, men 2020 årgangen er å få til 425 kroner. ★★

Bildet over fra Heiligenstein i september 2021 er mitt eget, og vinmarken Renner er i bunnen av denne bakken. 

(Vinene smakt i april 2024 fra Riedel Riesling-glass)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Israelofobien og den norske offentligheten

Jeg hadde lenge tenkt å skrive noe selv om misforholdet i den norske offentligheten mellom det mange kilder, inklusive NRKs, får seg til å tro om de to hovedmotstanderne i Gaza-krigen: Hamas og Israel, men så kom Simen Sandelien, en lokalpolitiker fra Høyre i Aker, meg i forkjøpet. Noe av det under er hentet fra en post på hans Facebookside, mens annet er mine tillegg og utvidelser.

Selv om Israel er et demokrati som har en transparent strategi om å føre kamp mot Hamas, antar svært mange i norsk offentlighet - også fremstående politikere og tillitsvalgte - at Israel ønsker å begå folkemord på palestinerne. Dette er en drøy uhyrlighet jeg før har tatt for meg flere ganger før her på bloggen. 

Selv om Hamas har en erklært målsetning om å fortrenge alle jøder fra Jordanelven til havet, antar store deler av norsk offentlighet, inklusive Utenriksdepartementet, at palestinerne egentlig bare vil ha en tostatsløsning. 

Selv om den israelske hæren har et etiskrammeverk og engasjementsregler som israelske soldater historisk har værtstraffet for brudd på, antar de at dette regelverket "egentlig" ikke gjelder. At israelske (!) kilder nå hevder at IDF driver krig som bryter med disse reglene beviser at regelverket finnes, det er relevant, og at Israel har en fungerende og korrigerende offentlighet der slikt betyr noe. De skyldige kan stilles for retten og bli straffet for det, som andre før dem. 

Selv om det foreligger video av bestialsk tortur av sivile og overgrep den 7. oktober, er det utrolig nok noen som legitimerer det som en naturlig del av palestinsk motstandskamp. En massakre av denne art og omfang burde få rasjonelle mennesker til å forstå at Hamas og Islamsk Hellig Krig vil gjøre alt for å unngå en tostatsløsning og fredelig sameksistens med Israel - men nei: Dette siver ikke inn. 

Selv om israelske myndigheter fortsatt ikke har blitt tatt i å hevde noe usant under krigshandlingene, ignorerer man fortsatt alt som IDF eller den israelske staten sier. Det som er usant og ulovlig vil når støvet har lagt seg få konsekvenser i Midt-Østens eneste liberale demokrati. Trenger jeg si noe om den andre siden, om deres forhold til sannhet, rettsvern, fri meningsutveksling og slikt? 

Selv om palestinske kilder gjentatte ganger har blitt tatt i å snu hendelser på hodet, overdrive tapstall eller lyve om hvem som ble rammet, blir de fortsatt betraktet som en pålitelig kilde. Noen av oss husker fortsatt påstandene om at et sykehus ble angrepet tidlig i krigen, og at 500 var døde. Fordømmelsen var enorm. Så viste det seg at det var en palestinsk rakett som skulle skape ødeleggelser i Israel som hadde eksplodert på parkeringsplassen utenfor, og tapstallene var knapt en brøkdel av de påståtte. Jeg husker selv tydelig Morten Rostrup i Leger Uten Grenser i Dagsrevyen fortelle om en palestinsk kollega som hadde operert en pasient da taket kollapset på operasjonsstuen. Dette var åpenbart oppspinn, men jeg har ikke registrert noen dementi. 

Selv om Israel har ytringsfrihet, en kritisk og gravende presse, og motforestillinger mot at militær praksis får utvikle seg uten politisk kontroll, antar man at offentlig tilgjengelig informasjon i Israel er helt upålitelig. Selv om Gaza er autoritært og ytringer der er strengt kontrollert av Hamas, antar man at uverifiserte påstander som siver ut fra Gaza er sanne.

Selv om Israel har sterk egeninteresse av å holde sivile tapstall nede og føre presisjonskrig, blir de ikke trodd på denne praksisen, og selv om Hamas har en erklært og helt åpen politisk strategi om å fremstille egen lidelse som et blodbad for å vinne sympati, finner man ingen grunn til å tvile på Hamas-kilder.

Det vil være usannsynlig at ikke overtredelser, drap og elendighet følger IDFs krigføring inne på Gaza, men der er i deres egen interesse at de samtidig gjør militære grep for å skjerme sivile for å beskytte eget omdømme. Det innebærer at Hamas gjør alt de kan for å gjemme seg bak sivile som skjold.

Hamas har egeninteresse i å gjøre sivile tapstall så store som mulig for å vinne sympati, og Israel har på sin side interesse av at disse blir så små som mulig for å begrense internasjonal fordømmelse. Dette er rasjonelt. Det eneste som kunne gjøre Israel-haternes fortelling rasjonell var om Israel og dets jødiske majoritetsbefolkning egentlig er onde, svært gode på konspiratorisk hemmelighold og med en morbid tiltrekning mot barnedrap. Jødehat av gammelt merke, med andre ord. Ulekkert. Det finnes i overflod blant islamistene på Gaza, og den eldste og mest rotfestede rasismen smitter svært lett over på de som av gode hensikter ønsker at lidelsene for den palestinske befolkningen skal ta slutt. 

La meg til slutt bemerke at jeg var medlem av Palestinafronten på tampen av 70-tallet, på en tid da norsk offentlighet generelt var ekstremt pro-Israelsk og nyansefri. Jeg leste Johnathan Dimblebys Palestinerne, og marsjerte i Oslo mot fredsprisen til Begin og Sadat (fordi jeg var i byen da). Hva endret seg fra da til nå? Først og fremst at det gikk opp for meg (altfor sent, men bedre sent enn aldri) at PLO og andre representanter for palestinerne ikke var interessert i sin egen stat, men i Israels ødeleggelse. Men først og fremst er det den oppsiktsvekkende ensidigheten i norsk offentlighet som har opprørt meg - særlig siden massakren 7. oktober 2023, og i den påfølgende krigen. 

Grüner Veltliner fra Wachau

Hirtzberger Grüner Veltliner Axpoint Smaragd 2015

Dufter litt pære. Høy sødme og syre, der syren stikker seg ut. Det svir litt i munnen. Dette er ikke bra, for vinen er langt fra å være i balanse. Virkelig et syremonster som gir ettervirkninger i munnen lenge etter, og det er ikke åpenbart hva som har gått galt (i form av vinfeil eller slikt). God er den i alle fall ikke. ★

Dom. Wachau Grüner Veltliner Achleiten Smaragd 2015

Dufter, forskriftsmessig, litt hvit pepper og sitrus. Svært velbalansert, med særlig fin frukt og lengde. Litt tropisk etter hvert, uten at dette er noe å trekke for. Koster ca. 470 for siste årgang som er å få på polet (2022), og det er etter hvert en god pris for denne vinen. Pragers siste årgang (2020) koster ca. 150 kroner mer. ★★★★

Prager Grüner Veltliner Hinter der Burg Federspiel 2013 

Noe duft av litchi. Lysest av disse, nesten som vann, og så er den da også et knepp ned i nivå fra de to andre. Myk duft som peker mot hvit nektarin. Dessverre er den ikke helt i balanse, og sødmen er ganske dropspreget. Litt klissete, faktisk, til tross for at denne har et utgangspunkt med mindre sukker i druene enn de to andre i denne flighten. (Vinmarken er på bildet over, med Donau i bakgrunnen.) ★★★

(Vinene smakt i april 2024 fra Riedel Riesling-glass)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Den Svarte Madonna i Altötting

Jeg har skrevet litt - bittelitt - om ferien i år også på bloggen. I to uker var vi på steder som er godt kjent for den jevne turist: i Dolomittene og ved Gardasjøen, begge i Italia, og på utendørs opera (Aida) i Veronas Arena. På tur hjemover (det vil si til München dit vi fløy til og fra) kom vi nesten tilfeldig til Altötting (det er også en Neuötting) i Bayern, en sånn fem-seks mil øst for München. På hotellet der vi lå siste natten kom jeg over en bok der denne figuren på bildet over (som ikke er mitt) ble omtalt, og nysgjerrigheten ble vakt. 

Kapellplassen i Altötting oppsto på 700-tallet, og er dermed blant de eldste slike plasser i Tyskland. Midt i står Gnadenkapelle (Nådekapellet) der Den Svarte Madonna av Altötting befinner seg (følg lenken om denne fascinerende figuren og den betydning den har hatt). 

På kapellet og i svalgangen er det en utrolig mengde med maleri som er hengt opp som takk for Jomfru Marias vellykkede inngripen i kritiske situasjoner (se bildet over - slik ser absolutt hele kirkeveggen, svalgang og tak ut). Dette er litt fremmed for en lutheransk ateist og grunnfestet skeptiker, men også rørende. Det gir et innblikk i menneskers liv, tanker og ikke minst følelser, og vår felles menneskelige hjelpeløshet når katastrofen slår til. Rørende er det også fordi disse mulige katastrofene ble avverget, for selvsagt er det ingen som malte et bilde og hengte opp alle de gangene det ikke hjalp å be til Jomfru Maria via Altötting. Kanskje er det heller ikke alle som er like velkalibrert på hva som virkelig betyr noe, slik som han som takket for å ha bestått realskoleeksamen (selv om det kanskje opplevdes mirakuløst). Vi begynner på Realskolen, og beveger oss fort over i mer avgjørende livshendelser der små maleri forteller mange historier fantasien kan utfylle. Klikk på bildet for stor versjon. 

Wachau Riesling 2015 og 2017

Dom. Wachau Riesling Singerriedel Smaragd 2017 

Dufter sitronterte, og klar på farge. Dette er en friskus av en vin. Klar også i smaksbildet, lekker, men svært syrlig. Så syrlig at den svir litt i munnen, og det er vanskelig å hevde at den er balansert. Dette er en produsent med en vennlig prisprofil, men det blir bare et greit kjøp. ★★★

Veyder-Marlberg Riesling Bruck 2015 

Dufter litt stikkelsbær og kvae. Ligner mye på vinen over, med høy syre og spenstig profil. Ettersmaken er i grunnen syren som henger igjen. ★★★

Prager Riesling Smaragd Achleiten Smaragd 2015

Dufter litt dempet av sitron, og noen mer tropiske frukter melder seg etter hvert. Fin frukt, balanse og dybde. Feit og frisk. Den eneste av disse vinene som kan by på noe som balanserer syren, og her er resultatet vellykket. Prisene på disse har blitt mer forbrukeruvennlig de siste årene, og siste årgang som var inne kostet over 620 kroner. (Også omtalt i mine kjellerviner i april siden det var min flaske.) ★★★★

Bildet er fra et besøk hos Prager i september 2021.

(Vinene smakt i april 2024 fra Riedel Riesling-glass)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Etterlysning: Moderate palestinere

Det mye klaging på Netanyahu i norske medier, og ofte med rette, men den andre veien - mot det palestinske lederskapet - er det helt tyst. Eller i alle fall nesten. Når den myrdede lederen av Hamas, Ismail Hanyieh, ble fremstilt som "moderat" skjønner man at det er en dramatisk mangel på moderasjon på den kanten. 

Det er mye å utsette på den norske anerkjennelsen av Palestina, noe jeg har skrevet om før, og implikasjonene tas ikke alvorlig. Mye av skaden har skjedd, som at Hamas har innkassert en belønning for massakren 7. oktober i fjor. Incentiver virker og øker appetitten på det som har gitt gevinst. Begrunnelsen som gis for denne anerkjennelsen av en luftspeiling av en stat, er at det skal åpne for en tostatsløsning. Problemet er at denne staten skal være for et folk, palestinerne, som ikke ønsker den. 

I sommer ble det også tydeligere hvem som ser for seg å styre denne anerkjente palestinske staten. Det er selvsagt bare de som allerede styrer delene den skal lages av, og som nå har underskrevet en forsoningsavtale i diktaturet Kina. I praksis har Norge anerkjent et styre som omfatter Hamas. Ikke at Fatah er så mye bedre, for det springende punkt er dette: Det blir ingen fred mellom Palestina og Israel uten at også palestinerne anerkjenner sin motpart og dennes rett til å eksistere. 

Etterlysningen går altså ut på å finne noen palestinere med noe som helst slags støtte i folket som aksepterer dette:

• Israel er og forblir jødisk, sekulær og liberal
• At i en anerkjent stat Palestina kan ingen lenger være "flyktninger fra Palestina"
• At det ikke er noen "returrett" til Israel for "flyktninger fra Palestina"

Fortsatt er det mange, svært mange, i Norge som tror at palestinere ønsker seg en egen stat og at det eneste som står i veien for det er et gjenstridig Israel. Saken er at det palestinerne, enten det er Fatah eller Hamas eller noen av de andre gruppene med noe som helst av oppslutning, kun er ute etter å utradere Israel. Massakren 7. oktober har gjort dette helt åpenbart.

Som jeg har skrevet om før, er tostatsløsningen en havarert idé i Israel av helt åpenbare grunner nå etter massakren. Hamas er på vikende front på bakken i Gaza, men de har vært vinnere i propagandakrigen. Kanskje er det nå et skifte på gang? 

Skal noe endres i denne bitre og blodige konflikten må i alle fall realitetene være grunnlaget, og ikke et fromt vestlig ønske om at palestinerne skal ønske seg noe de faktisk ikke vil ha. 

Israel på sin side, og ikke bare regjeringen men også så godt som hele opposisjonen, skjønner at fred er en fjern drøm. Det er sikkerhet mot massakre og Iran og dets medsammensvorne som gjelder. Sørgelig, men sant og forståelig. 

Drappier Grande Sendrée i to årganger

Drappier Grande Sendrée Brut 2008 

Lysere på farge enn vinen under. Så lite mousse at den nesten kan klassifiseres som stille-vin. Dufter søt pære, og det er litt i overkant med syre på denne. Den virker rett og slett for gammel. Slitt, sørgelig, og uten kvaliteter som gjør den interessant eller særlig god. ★★

Drappier Grande Sendrée Brut 2012 kr 765

Vinen er litt gyllen på fargen. Litt røff duft med gule frukter og glassepler. Tar godt tak i munnen også, og har god fylde og fruktighet. Lang ettersmak. En vin som framstår som frisk og på hugget, og som har alle kjennetegn på å kunne lagre bra - bortsett fra eksemplet over på en årgang som er bare fire år eldre. Drueblandingen er omtrent lik del Chardonnay og Pinot Noir, men med en liten overvekt for Pinot Noir. Ingen Pinot Meunier eller andre røde druer her. ★★★★

Min erfaring med denne cuvéen ligger noen år tilbake i tid. Jeg hadde en del fra årgangene 1996 og særlig 2002. Det var meget gode viner til en god pris, men nå har prisen gått opp til det skiktet der man finner mange andre gode viner fra Champagne - og forbi (med 200 kroner) en produsent jeg har meget gode erfaringer med: Camille Savès (se tidligere notater her). 

Dette var det siste innlegget fra smakingen av champagneårgangene 2008 og 2012 (med et par andre flasker også) i juni, og tid for noen forsiktige konklusjoner. Begge årgangene har vært svært høyt vurdert, men det som betyr noe er jo hvordan vinene framstår i møtet med deg. 

I begge disse årgangene har det vært svært gode og svært skuffende viner, noe som bare bekrefter to etablerte sannheter i vinverdenen: Det finnes ikke strålende viner, bare strålende flasker - og at champagne er en vin som lages i flasken i større grad enn stille viner. Caveat emptor! - men det hjelper lite gitt at man ikke kan vite hvordan vinen er før den er kjøpt og drukket. 

(Vinene smakt i juni 2024 fra Riedel Riesling-glass)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

3000 innlegg på denne bloggen!

Nå har jeg passert 3.000 innlegg på denne bloggen, fra starten i 2007 og til nå. Fra 2009, etter et kurs i regi av Høyre, begynte jeg å poste omtrent annenhver dag. Da baller det fort på seg. 

Det blir mest smaksnotater og vin, men også andre tema som opptar meg. Ofte skriver jeg slike innlegg som en utforskning av et tema - en type "tenke høyt" - for å forsøke å få klarhet i egne tanker. 

Bloggene, om en ser bort fra rosabloggene, har kommet ut av fokus og blitt umoderne. Jeg ville nok fått flere lesere om jeg brukte andre sosiale medier, men en sånn 500 - 600 views per dag er ikke så ille. Det mest leste innlegget hadde over 60.000. Det kan jeg leve med, og på Fjasboka - som er mitt eneste sosiale medium* - foretrekker jeg å ha en annen profil enn her hvor jeg ikke viker tilbake for å være kontroversiell. 

Om jeg får ha liv og helse intakt, kan det fort bli 3.000 innlegg til. 

* - jeg har også en Snapchat-profil, men den er begrenset til et dusin personer i det utvidede familiebegrepet og slik sett ikke "sosialt" som medium for meg. 

Champagne blends 2008 og 2012

Pierre Paillard La Grande Récolte Bouzy GrandCru Extra Brut 2012

Duft av sitrus og brioche. Sammenlignet med 2008-utgaven under, er den på alle vis "smalere." Den virker også enklere og betydelig mindre kompleks. Blandingen har en ørliten overvekt av Pinot Noir. ★★★

Pierre Paillard La Grande Récolte Bouzy Grand Cru Extra Brut 2008 

Behersket aromatikk. Det er ikke så mye av det, for å si det enkelt. Det skjer mer i munnen, med høy syre og intensitet. Fin frukt og god lengde. Det er harmonien som svikter litt, og den blir kanskje litt brutal. ★★★★

Camille Saves Bouzy Grand Cru Brut 2008 

Som vinene over er denne også relativt lys på fargen. Sødmefull sitrus, nybakt brød og blomstereng på duften. God mousse tross alderen, fin syre og god frukt. God intensitet, og lang ettersmak. Klart den beste vinen i dette feltet. Og den rimeligste, der 2018-årgangen nå selges for 569 kroner. ★★★★★

Bollinger La Grande Année Brut 2008

Ganske stum på nesen, men frisk i munnen med god syre og fint tak i gummene. Elegant, men enkel. Har ikke den kompleksiteten man forventer fra en vin som denne, og med en alder som denne. Blandingen har en overvekt av Pinot Noir (ca. 2/3). Skuffende vin, som jeg kjøpte for 1250 kroner i 2019. Siste årgang i salg på polet nå, 2014, koster så godt som to tusen kroner. ★★★

(Vinene smakt i juni 2024 fra Riedel Riesling-glass)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Alfred Gratien Blanc de Blancs Champagne

Alfred Gratien Blanc de Blancs Brut 2008

Begge disse to vinen var svært lyse på fargen. Det har nok vel så mye med vinmakingen å gjøre som med drueblandingen - det vil si mangelen på drueblanding gitt at dette er 100% Chardonnay. Jeg går også ut fra at vinmakingen er den samme på disse to, og den samme som på den aktuelle årgangen 2016: fermentering og lagring på små eikefat (228 liter), og ingen malolaktisk omdanning. Dyp dyft på denne vinen, med et maltpreg. Ganske oksidativ stil. Solid champagne som fester seg godt i munnen. Meget konsentrert, flott munnfølelse og lang ettersmak. Kostet rundt 500 kroner. ★★★★★

Alfred Gratien Blanc de Blancs Brut 2015

Denne årgangen framstår litt tam og ganske enkel. Syren sitter godt og lenge, men den mangler dybden til 2008-årgangen. Foreløpig, i alle fall. Kanskje den blir bra, men mest trolig ikke. Den kostet 656 kroner, og 2016 nå en dryg hundrelapp mer. Da skal troen være sterk for at man investerer. Men jeg noterer meg også at denne vinen fikk betydelig bedre omtale av meg da jeg smakte den i 2022. Kanskje det bare er en dårlig flaske? ★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Ladinsk - språket i Val Gardena

Jeg var en uke i Val Gardena i sommer, i landsbyen på bildet over: Sëlva Gherdëina, som den heter på Ladinsk. I Dolomittene er det ca. 30.000 som har dette som sitt første språk (omtrent 80% altså, men alle snakker også Tysk og/eller Italiensk i tillegg). 

Det er ganske betydelige forskjeller både til det nærmeste romanske språket, Italiensk, men også til de andre dialektene i Süd-Tirol - og de andre språkene i den retoromanske språkfamilien. Det blir sagt at når man kommer over 1200 moh i disse dalene, var de ganske isolerte fram til for omtrent 100 år siden. 

Den landsbyen i Val Gardena som nesten aspirerer til å være by har navnet sitt på skiltet over. Øverst er det, som seg hør og bør, navnet på Ladinsk. Deretter følger Tysk og Italiensk. 

Her har vi de samme språkene på skiltet som forteller deg hvor fort du kjører. Som man ser er det ikke bare små ulikheter mellom disse tre språkene. 

Jeg kan ikke la være å legge ut noen bilder av hvor utrolig vakkert og storslått det er i denne dalen. Fjellet som ses midt i bildet er Saslonch på 3181 moh. (Det er selvsagt det ladinske navnet.) Under har vi det på litt nærmere hold. 

Pierre Peters Blanc de Blancs 2008 Champagne

Pierre Peters l’Esprit Grand Cru Blanc de Blancs 2008

Lysest av disse to, og dessverre med en noe undertrykt aromatikk. Elegant stil, med litt avtrykk i munnen og moderat mousse. God lengde, der syren dominerer. Elegant vin, men den er litt på den skuffende siden - særlig aromatisk. Vinen kommer fra fire enkeltvinmarker, en i hver av kommunene Le Mesnil, Avize, Cramant, og Oger i Côtes des Blancs - åsryggen som går sørover fra Epernay. På noen pol finner man nå 2019-årgangen til 900 kroner. ★★★

Pierre Peters Champagne Blanc de Blancs Les Chétillons 2008

Laget på druene fra tre parseller i vinmarken Les Chétillons i Le Mesnil sur Oger. Duften har et floralt preg over gule frukter og modent korn. Lav mousse, men godt grep i munnen. God intensitet og lengde, men ikke særlig kompleks. En bedre vin enn l'Esprit, men også mye dyrere. ★★★★

(Vinene smakt i juni 2024 fra Riedel Riesling-glass)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Moderat?

Var denne mannen (til venstre) moderat? En kompromissets mann? Konstruktiv og samarbeidsvillig? Vil elimineringen av Hamas' øverste politiske leder sette fredsprosessen tilbake? 

Det kunne man komme til å tro om man leser norske medier, og hører på norske politikere. Mest sier slike utsagn om de som kommer med dem. Han var omtrent like lite moderat som mannen til høyre, selv om Haniyeh her går i dress. 

For det første: Det er en krig på gang mellom Israel på den ene siden, og Iran, Hamas, Houthi-militsen og Hezbollah. Krigens ledere, militære såvel som politiske, er legitime mål. Jo høyere opp i hierarkiet man kommer, jo større skade gjør det på fienden at lederne blir eliminert. I tillegg har det, håper de som utfører slike angrep, en preventiv virkning: Slike ledere vil i fremtiden vite mer om hvilke konsekvenser det har å, for eksempel, foreta en massakre på uskyldige sivile og kidnappe et par hundre kvinner, barn og oldinger. 

Ismail Hanyieh var den øverste politiske lederen for islamistiske Hamas, og helt sikkert med på å legge til rette for og å gi klarsignal til massakren 7. oktober. De som mener det var en moderat politisk handling kan gjerne prøve å begrunne det, særlig med utgangspunkt i talen han holdt på Al Jazeera 7. oktober 2023. Hvis du synes det blir for drøyt å lese hele talen i lenken i setningen før denne, kan du få en oppsummering her fra slutten av talen de han henvender seg til jødene i Israel: 

We have only one thing to say to you: get out of our land. Get out of our sight. Get out of our city of Al-Quds and our Al-Aqsa Mosque. We no longer wish to see you on this land. This land is ours, Al-Quds is ours, everything [here] is ours. You are strangers in this pure and blessed land. There is no place or safety for you.

Se på hva de gjør, og gjerne også hva de sier når sløret rives vekk: Dette er ikke noen som er interessert i fred, to stater, diplomati og kompromiss, et harmonisk liv i fred og forsoning. "Fritt Palestina" for dem er et Palestina fritt for jøder fra Jordan og til Middelhavet. 

Det er 52 år siden PLO (under dekke av "Svart september") drepte 11 israelske utøvere under OL i München. I etterkant klarte Mossad å eliminere de ansvarlige, noe som roet nervene i Israel og virket preventivt for de som skulle ha lignende planer. Det samme gjelder 7. oktober-massakren: Da er du "dead man walking." Å vise styrke virker avvergende, å vise svakhet virker oppmuntrende. Også Haniyeh visste at det var "no place or safety" for han selv etter massakren 7. oktober. Å vise at heller ikke det islamistiske diktaturet var trygt, var absolutt å vise styrke.  

Nå blir det også mer tydelig hvilke fronter som egentlig avtegner seg i Midt-Østen. Weekendavisens utenriksredaktør Anna Libak skriver at Beijing-erklæringen om samarbeid mellom Hamas og Fatah sementerer frontene i den nye kalde krigen. 

Med Deklarationen blåstempler Kina nemlig for første gang helt åbenlyst Hamas som en legitim politisk aktør, hvilket kineserne i modsætning til Iran, Rusland og Nordkorea hidtil ellers har været tilbageholdende med. Samtidig hylder Deklarationen højstemt i flere passager palæstinensernes »heroiske modstand« mod »den kriminelle zionistiske aggression« og pålægger underskriverne at støtte og bidrage til den fortsatte kamp.

Kina ser helt klart for seg å få Midt-Østens folk på sin side i kampen mot vesten og demokratiet, akkurat som Sovjet-Unionens propagandakamp fra 1968 til 1989 gjorde. Det er en "billig" måte å skaffe seg allierte på. Kina og Russland, veto-makter i FNs sikkerhetsråd, er nå på parti med terrorister som har som mål å nedkjempe en stat begge to har anerkjent. FN nærmer seg stadig mer en moralsk bankerott.