Jeg har skrevet litt - bittelitt - om ferien i år også på bloggen. I to uker var vi på steder som er godt kjent for den jevne turist: i Dolomittene og ved Gardasjøen, begge i Italia, og på utendørs opera (Aida) i Veronas Arena. På tur hjemover (det vil si til München dit vi fløy til og fra) kom vi nesten tilfeldig til Altötting (det er også en Neuötting) i Bayern, en sånn fem-seks mil øst for München. På hotellet der vi lå siste natten kom jeg over en bok der denne figuren på bildet over (som ikke er mitt) ble omtalt, og nysgjerrigheten ble vakt.
Kapellplassen i Altötting oppsto på 700-tallet, og er dermed blant de eldste slike plasser i Tyskland. Midt i står Gnadenkapelle (Nådekapellet) der Den Svarte Madonna av Altötting befinner seg (følg lenken om denne fascinerende figuren og den betydning den har hatt).
På kapellet og i svalgangen er det en utrolig mengde med maleri som er hengt opp som takk for Jomfru Marias vellykkede inngripen i kritiske situasjoner (se bildet over - slik ser absolutt hele kirkeveggen, svalgang og tak ut). Dette er litt fremmed for en lutheransk ateist og grunnfestet skeptiker, men også rørende. Det gir et innblikk i menneskers liv, tanker og ikke minst følelser, og vår felles menneskelige hjelpeløshet når katastrofen slår til. Rørende er det også fordi disse mulige katastrofene ble avverget, for selvsagt er det ingen som malte et bilde og hengte opp alle de gangene det ikke hjalp å be til Jomfru Maria via Altötting. Kanskje er det heller ikke alle som er like velkalibrert på hva som virkelig betyr noe, slik som han som takket for å ha bestått realskoleeksamen (selv om det kanskje opplevdes mirakuløst). Vi begynner på Realskolen, og beveger oss fort over i mer avgjørende livshendelser der små maleri forteller mange historier fantasien kan utfylle. Klikk på bildet for stor versjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar