Kjellerviner i mai

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Skikkelig mørk til burgunder å være, og nesten ugjennomsiktig på fargen. Det er sjelden, men så er da også 2005 en sjelden årgang. Dyp aroma med mest mørke toner, av jord og svakt også noen krydderier, og knuste ferske tyttebær. Dyp saftighet og kraft i smaksbildet, og nydelig lengde. Dette er klart en enesteående vin. Den forrige flasken, som jeg kanskje noe generøst ga 90 poeng, var blitt litt kantete. Før den fikk tid og romtemperatur var den i overkant preget av strukturen. Den drakk jeg fra Zalto Burgundy, men denne fra Riedel Burgundy. Kanskje det gjorde noe for resultatet? Men etter17-18 år er sikkert også flaskevariasjonen mer merkbar. Kjøpt for (i dag) latterlige 325 kroner i 2009. Drukket fra Riedel Burgund.

91/100

2011 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Grosses Gewächs

Mer gul enn gyllen, kanskje, men alderen vises også på fargen. På nesen er det et fint spill med innslag av gule frukter som mango og bakt sitrus samt noe dill. I munnen er det eleganse og harmoni som råder, og lengde. Denne vinen snakker varlig til deg, men hører du etter får du del i dens skjønnhet. Den er som en stille, vakker vårdag som forteller deg (løgnen om at) alt er vel i verden og at du kommer til å leve lykkelig alle dine dager. Enestående. 

Kjøpt for fattige 260 kroner i 2013, og drukket fra Zalto Universal.

91/100

2014 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Fortsatt ganske lys, med et islett av grønt heller enn gyllent. Dufter som en hvit burgunder skal, med frisk sitrus, litt fat og et islett av hasselnøttskall. God fylde og lengde. Helt klart en Hautes-Côtes som bokser godt over sin vektklasse. 2014ene har vært trange og spisse, men det løsner nå. 

87/100

2010 Dönnhoff Hermannshöhle Riesling Großes Gewächs

Strågul med et gyllent skjær. Rik og kompleks duft med de fleste relevante elementer minus petroleum, og der ingen dominerer. I munnen denne flytende selvmotsigelsen av rikhet, friskhet og presisjon. Lang og sømløs. Den fullstendige harmoni og stillferdige intensitet. Selvsagt lang ettersmak. Jeg har lagt meg på en forsiktig poengutdeling på bloggen, i respekt for hva de enkelte delene av skalaen faktisk sier. Men de høyere delene må kunne bruke, ellers blir det ikke noen fullstendig skala. Det er min oppfatning at denne vinen denne kvelden var helt ekstraordinær. Kjøpt for fattige 361 kroner i 2012. 

96/100

2019 Domaine d'Aupilhac Coteaux du Languedoc Montpeyroux Les Cocalières

Garrigue og skogsbær, fin saftighet slår inn i munnen. Elegant, kjølig fruktighet, og meget god lengde. Ganske burgundersk i stilen, noe som kanskje skyldes den betydelige forskjellen på dag- og nattetemperaturer. 40% Syrah, og resten likt fordelt på Mourvèdre og Grenache. Virkelig en utmerket vin til 340 kroner, men er nå utsolgt dessverre. Montpeyroux er et kvalitetsområde for vin, og dertil vakkert. Like ved der vinen under lages. Dessverre utsolgt. 

89/100

2017 Mas de Daumas Gassac (Rouge) kr 490

Duft av lær, urter, skogsbær og noe blyantspiss. Også frisk i munnen, men med merkbare tanniner og dybde. Meget god lengde. Smakselementene er i balanse, men de er ikke helt integrert ennå. Jeg vil lagre denne noen år til. Laget med Bordeaux-mix av druer med 77% Cabernet Sauvignon og resten mindre mengder Merlot, Cabernet Franc og Petit Verdot (i følge polet) men 20+ skjeldne varianter i følge produsenten. Gjæret på stål og lagret et år pluss på brukte fat. Laget ved fantastiske Saint-Guilhem-le-Désert ved Herault (se bildet), der jeg gjerne padler kayak om sommeren. Lenke til vinen og produsenten. 

88/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket."

Annen musserende

Langmann Schilchersekt NV kr 228

Lekker rød-rosa. Visuelt mellomgod mousse, men den eksploderer og bruser i munnen. Duft av rødfrukt, og ganske mild uten å bli søtlig i munnen. Det er syre her, så klart, men ikke så dominant som jeg fryktet gitt at at den er laget på syremonsteret Blauer Wildbacher. 8,5 g/l balanserer ut syren fint. ★★★

PhD Pet Nat Bukettraube 2021 kr 274

Det er ikke ofte jeg føler meg kallet til å gå ut og advare mot en vin, men det gjør jeg nå. Dette var noe av det verste jeg har smakt på en polsmaking (Grieghallen i april i år, mitt foto over). Bare navnet var attraktivt (for oss med en akademisk grad "over ævne"). Dufter litt såpe og badesalt. Krevende og kantete i munnen. Beisk og über-funky. Rett og slett fæl. ★

Loimer Gumpoldskirchen Blanc de Noirs Brut Nature Grosse Reserve 2016 kr 400

Østerriksk champagne-kopi på Pinot Noir. Dufter sitrus. I glasset moderat mousse, men OK i munnen. Frisk i munnen med godt fokus. Tydelig autolyse. Også godt grep, men den mangler mye i midtpartiet og har ikke det trykket i smakskurven som jeg ønsker meg i en musserende vin i denne prisklassen. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Steiermark Sauvignon Blanc

KT&CN Sauvignon Blow 2020

Sauvignon Blanc i Østerrike og Steiermark er et annet dyr enn nord i Frankrike og i Bordeaux. Her er det fruktigheten i druen som kommer til sin rett. Vinen er lys og klar. Litt reduksjon på nesen, og bløt i munnen. Vinen har syre men mangler likevel friskhet. Framstår som en klar kontrast, på negativt vis, til da jeg smakte den i Grieghallen i oktober. Den vinen var intens, frisk og saftig. Nå er det 2021 som er inne, og finnes på flere pol. Jeg ser ikke bort fra at vi har med en eller annen type flaskefeil å gjøre, og snik-kork er vel det fremste alternativet. ★★ 

Gross Ehrenhausen Sauvignon Blanc 2018

Aromatisk med gress og litt paprika. Frisk i munnen, og fruktig med god syre og godt grep. God lengde også. Nå er det 2020 som er inne i listene til 299 kroner. ★★★★

Lackner Tinnacher Sauvignon Blanc Ried Steinbach 2016 kr 370

Duft av modent korn og et snev av noe mer tropisk. Litt mer gyllen enn de andre, og så er den da også eldre. Rund og fruktig, men sitter godt i munnen. God fylde og syre, og fin, lang harmoni. En flott representant for vintypen slik den framstår i Steiermarks fortolkning. Ferdigmodnet vin til en god (tross alt!) pris. (Bildet: Katharina Tinnacher, ingeniør og vinmaker) ★★★★★ 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Eutanasi og utglidning

Eutanasi er assistert selvmord, og diskusjonen går på om dette bør være tillatt i lovgivningen. 

Argumentene for kan være rent normative, som at menneskets autonomi (selvlovgivning) også bør være så fundamental at man kan be noen andre om hjelp til å avslutte livet. De er gjerne også empatisk/utilitaristiske, gjerne basert på livs- (og døds-) historier med store lidelser og tap av verdighet. 

Argumentene mot er av de samme typene. De normative går på livets ukrenkelighet, og disse er gjerne begrunnet i religiøse tekster og normer (men ikke nødvendigvis). De mer konsekvensetisk begrunnede går på at å tillate eutanasi er begynnelsen på en moralsk utglidning der respekten for livet forvitrer. 

Jeg er ingen tilhenger av eutanasi, noe som skiller meg tydelig fra de studentene på Ex.Phil. som skriver semesteroppgver om emnet, og faren for utglidning (slippery slope) er det viktigste argumentet for meg. Men dette er også et noe "slippery" argument fordi det påstår noe om en mulig fremtidig utvikling. Derfor klassifiseres denne typen argumentasjon gjerne som en "fallacy."

Men argumentet er ikke noen fallacy dersom de påståtte virkningene av å gjøre assistert selvmord legalt faktisk inntreffer. Vi lever ikke i noe kontrollert laboratorium (så vidt vi vet), så en eventuell utvikling kan også ha andre årsaker. Her kan vi kun tale om sannsynlige påvirkninger. 

Siden noen land har legalisert eutanasi kan man rent empirisk se om denne lovgivningen fører til en utglidning mot videre rammer for eutanasi og en svekket respekt for livets ukrenkelighet. 

Canada er et land der høyesterett i 2015 bestemte at forbudet mot eutanasi var i strid med grunnloven, og der parlamentet året etter tillot eutanasi der døden til pasienten var "reasonably foreseeable." Høyesterett avvise et utglidning som basert på anekdoter, og at det ikke kom til å bli en utglidning mot assisterte mord på sårbare grupper. 

Det tok bare fem år før utglidningen var et faktum. Dette med reasonably foreseeable ble kastet over bord, og nå var det alle som var syke eller handicappede og som "cannot be relieved under conditions that you consider acceptable" som kunne bli assisert over i evigheten med programmet som så fint heter Medical Assistance in Dying (MAID). Det er, som alle skjønner, et program som er MAID for a slippery slope development. 

Legeforeningen i Québec går inn for å utvide ordningen til også å omfatte eldre som er lei av livet, og loven utvides også til å la en mental helseutfordring være nok til å kvalifisere for MAID. Selvmordstanker er ofte en del av mange mentale lidelser, og med MAID som alternativ senker det gjerne også terskelen for de som har det travelt med å avslutte livet. 

Dette er ikke noen marginal greie i Canada. I delstater som British Colombia og Ontario er det hele fem prosent av alle dødsfall som utføres innenfor MAID. Man har forlengst passert 30.000 assisterte dødsfall! 

Det er eksempler på at relativt unge uføre som klager på at de ikke får hjemmet tilrettelagt får beskjed om at de kan få MAID hvis de synes det er så ille. Kronikere er dyre for offentlige budsjett, men assistert avlivning er ganske billig i sammenligning. Eutanasi er å åpne porten for et betydelig press på eldre og syke, og de jeg kjenner i klinisk praksis sier det er sjelden noen som egentlig ønsker å dø. De vil helst slippe smerte, og det kan de. 

Bare omfanget alene, hvert 20. dødsfall, er nok til å skli videre ned bakken mot likegyldighet med menneskeliv. Eldre, utføre og syke følger seg gjerne som en byrde fra før. Med eldrebølgen på god vei inn i offentlige budsjett er det all grunn til å være på vakt mot forsøk på å tillate avlivning av mennesker. 

Australia Pinot Noir

Til sist kommer vi til australsk Pinot Noir fra Victoria utenom Yarra Valley. 

William Downie Cathedral Pinot Noir 2021 kr 400

I skrivende stund er det bare en flaske igjen av denne vinen i hele landet. Men tross Downies status som levende legende (bildet over), er det ikke noen grunn til å jage etter den flasken. Den har frukt, spenst, og dufter mest bringebær. Frukten er sødmefull og fin, men vinen mangler litt på både definisjon og særpreg. Denne kvelden smakte vi mange Pinot Noir viner fra hele verden, men dette var kanskje den minst Pinot-aktige av de alle. ★★★

William Downie Gippsland Pinot Noir 2021

Slankere stil enn på vinen under. Ganske elegant. Fin struktur, men mangler aromatisk definisjon. Lengden er helt middels. Det er 17 flasker igjen av 2022-årgangen på Vestkanten pol i Bergen til 600 spenn, men jeg skygger banen. ★★

Sangreal By Farr Pinot Noir (Geelong) 2019 kr 585

The Real Burgundy Deal - på nesen i alle fall. Flott frukt, harmoni, flott struktur og meget god lengde. Dette var virkelig noe helt annet enn de to foregående vinene. Heldigvis. Noen flasker igjen på et Oslo-pol. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Problemene med små modulære reaktorer (SMR) - del 1

Når noe virker å være for godt til å være sant, så er det som regel ikke sant. Det gjelder kanskje også det nye og svært så vellykkede (om man følger med på partilandsmøtene) fremstøtet for å bygge kjernekraft i Norge. 

En svært aktiv pådriver er Norsk Kjernekraft AS, med base i Bergen, som har som formål å "identifisere egnede områder for små, modulære kjernekraftverk (SMR) i samarbeid med kraftkrevende industri." SMR blir framstilt som omtrent det beste siden oppskjært brød, med bare fordeler og ingen ulemper. Dette gjør meg svært mistenksom. 

Det som taler for atomkraft er flere ting, og den viktigste er at vi trenger svært mye ny kraft om vi her på jorden skal erstatte all kraft fra fossile kilder. Ufattelig mye. Men dette betyr ikke at vi i Norge skal satse på atomkraft, for det må basere seg på at vi har absolutte eller relative fordeler overfor andre land når det gjelder denne utviklingen. Det mener jeg at vi ikke har. 

Vi har heller ingen erfaringer så langt med bygging av SMR av den typen Norsk Kjernekraft vil bygge ut i Norge. Forskning ved Stanford viser at disse vil produsere svært mye mer radioaktivt avfall enn kjernekraftverk som vi kjenner fra de siste tiårene. Dette er på ingen måte ønskelig. 

De første kjernekraftverkene som ble bygd var faktisk omtrent i den skalaen disse SMRene er tenkt å være, og man gikk bort fra disse siden man hadde så mye å vinne på å oppskalere størrelsen. På samme vis har man mye å tape på å redusere den, uten at det har framkommet så tydelig i kommunikasjonen her til lands. 

Ulempen med liten skala er tydelig. En reaktor som produserer ti ganger så mye kraft som en liten reaktor behøver ikke ti ganger så mye stål, betong og plass. De første reaktorene var, som sagt, i den aktuelle skalaen for SMR og ble stengt fordi de ble utkonkurrert. De laget strøm for dyrt. Stordriftsfordelene er enorme i atomkraftbransjen. 

Svaret fra SMR-apostlene er serieproduksjon. Samlebånd med reaktorer som skal kutte kostnader gjennom masseproduksjon og standardiserte moduler, men dette krever at man ender opp med noen svært få produsenter med noen svært få modeller som lager det meste av det som kreves. 

Dette gir oss et høna-og-egget problem: Samlebåndsproduksjon krever mange ordrer og påregnelig ordretilgang siden investeringene i produksjon vil være enorme, men etterspørselen (ordrene) krever samlebåndsproduksjon og faste priser for å materialisere seg. 

Dette er i beste fall ukjente faktorer, og i verste fall faktorer som ikke kan innfris.  

Champagne Coutleas - del 1

Jeg har sikkert skrevet før om at jeg misliker dette sesong-kjøret i vinanmeldelsene, men når jeg nå likevel hadde noen aktuelle notater på champagne kunne jeg like gjerne poste de mest aktuelle før søttende. 

Coutelas har jeg før omtalt på bloggen (senest i desember), og med flere viner i flere pol og jevnt over god kvalitet for prisen, er det naturlig å skrive om produsenten igjen. Særlig siden jeg fikk med meg noen notater fra Grieghallen i april (se bildet). Jeg skulle gjerne variert stjernedrysset noe mer, men alle disse tre vinene fortjener full pott. 

Coutelas Origin Brut kr 370

Gul frukt, god mousse, og godt bitt. Solid og skikkelig champagne til veldig grei pris, til tross for at den har blitt 30 kroner dyrere siden nyttår. Like mye av hver av de tre hoveddruene i Champagne, uten fatbruk og uten malolaktisk transformasjon. Basen er 2017-årgangen. Mest en matchampagne gitt den gode strukturen, men det er klart at den klarer de fleste festlige jobbene også, og den finnes på svært mange pol. ★★★★★

A.D. Coutelas Louis Victor Solera Brut kr 430

Også her er drueblandingen den samme, og vinen er en "solera" - en rullende blanding av flere årganger, og her er det årgangene mellom 2007 og 2018 som er inne. Som over er det heller ikke her noen malo. Her er det mer epler i frukten. Frisk, med en heftig mousse, og godt grep i munnen. Frisk og intens, og prishoppet er kompensert med et kvalitetshopp som gir samme antall stjerner. Faktisk å få på nesten alle pol i landet. ★★★★★

A.D. Coutelas Cuvée 1809 Extra Brut kr 700

Mens de to andre lignet hverandre mye, blant annet i druemiksen, har vi her noe annet. Til en viss grad. Her er det 80% Chardonnay og resten Pinot Noir, og alt fra de beste vinstokkene - en Vielles Vignes uten at det står på etiketten. Det er også en årgangsvin, uten at det heller står på etiketten. Det er 2017 som gjelder for vinene som nå er i Norge. Her er det mer røyk og eik, og også denne er intens. Det er kanskje produsentstilen - som jeg i så fall må si jeg liker. Dette er sikkelige saker som trenger tid i kjelleren for å folde seg ut, for her er det mye substans. Klart bedre enn deres årgangsvin som nå er inne i 2015-årgangen, og som får omtale her på et senere tidspunkt. BU-vin, som er inne på noen få pol -deriblant tre i Bergen. ★★★★★ 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Forhåndsplagen

Nå har forhåndsplagen fått et nytt medlem. Fra før har vi "forhåndsfavoritt" (som om det er etterpåfavoritter!) Det er jo klassikeren, og nesten like utbredt som "utartet seg" i betydningen "utviklet seg." (Hvis du bruker utrykket i denne betydningen, så har språkbruken din virkelig utartet seg.)

Deretter kom, og jeg tuller faktisk ikke!, "forhåndsplanlegging." Når skal man ellers planlegge da? I etterkant? Det kan vise seg å være til liten nytte, men man slipper i det minste å måtte forholde seg til noe uventet. 

I morges (Dagsnytt 16. mai, 2023) hørte jeg den logiske forlengelsen av dette: "Forhåndsbooking." Lykke til med å booke i etterkant!, sier jeg. Det vil du ha mye glede av. 

Hva skyldes denne utviklingen? At det er ubehjelpelig, er jo åpenbart. Brukerne har i alle fall ikke noe bevisst forhold til egen språkbruk. 

For oss andre er det kanskje greit at de signaliserer sin egen mentale og språklige tilkortkommenhet? 

Russians Among Us - Gordon Corera

Så du The Americans på Netflix eller NRK? Dette er boka om virkelighetens The Americans, og andre programmer og aspekter ved sovjetisk og senere russisk spionasje og påvirkning rettet mot den frie verden. (Under: Matthew Rhys og Keri Russel i TV-serien.)

Forfatteren er BBC redaktør med ansvar for sikkerhetstjenestene, og har tidligligere også skrevet bøker om blant annet MI6 og spionasje på nettet (Cyberspies). Her får vi en grundig og spennende historie om programmet med planting av illegale spioner (de legale har diplomatstatus) både før og nå. De som var modeller for TV-serien The Americans ga for øvrig serien kredit for å ha vært virkelighetsnær, bortsett fra drapene og parykkene. Og all kjedsomheten, selvsagt. 

En 'take home message' fra denne boka er hvor trege vestlige sikkerhetstjenester og politikere var med å fange opp Russlands onde hensikter. Det er rett og slett ubegripelig, og har åpenbart bidratt til å gjøre Russland mer modig med sine fremstøt mot naboland som Georgia og Ukraina. 

Med den kalde krigens opphør kom en annen type agent østfra: Påvirkningsagentene, eksemplifisert med Anna Chapman. Det er grunn til å tro at disse har dårligere vilkår nå når de aggressive hensiktene til Putins kleptokrati har blitt så tydelige. 

Corera er svært god, og meget aktuell, når han viser hvordan russiske cyber-agenter påvirker vestlig opinion gjennom aktiviteter på internet. De siste kapitlene alene bør være nok til å fastslå at dette er obligatorisk lesning. Anmeldelsen til Luke Harding i The Guardian, en journalist som mer enn noen annen jeg kjenner til har avdekket det russiske regimets aktiviteter i vesten, er absolutt verdt å lese. Men det er boka også. 

Konklusjon - Klar befaling!

Monarki eller republikk?

Det sier alt om monarki som styreform: Det er lettere å vinne lotteriet enn å bli monark. 

Happy Deiss Are Here Again - del 3

Så er vi inne på Grand Cru vinene til Deiss. Prisnivået er glatt det doble av nivået vi så i forrige Happy Deiss-innlegg. 

Marcel Deiss Grand Cru Mambourg 2019 kr 900

Vin laget av hele Pinot familien, eller i alle fall nære på: Pinot Gris, Pinot Noir, Pinot Meunier, Pinot Blanc, og Pinot Beurot. Dypest farge av alle Deiss-vinene jeg smakte denne dagen. Kraftig og intens. Gul frukt og litt oksidert stil. Laget med mye skallkontakt. Mambourg er en varm sørvendt helning som modner tidlig, og avkastningen ligger mellom 15 og 20 hl/ha. Dyre dråper, og oksideringen gjør meg noe skeptisk. ★★★

Marcel Deiss Grand Cru Schlossberg 2020 kr 1000

Strålgul farge, nesten litt gyllen. På duft både honning og smør (diacetyl). Solid, kjøttfull, intens og utrolig lang. Denne vinen var den eneste av Deiss-vinene der jeg tenkte at den må ha noen år i kjelleren før den kan drikkes. Stor vin som ikke har helt gått seg til, og svært dyr er den. Passer best for de som "har trua." ★★★★

Forrige flight, med "1er Cruene," var mye mer av et sweet spot enn disse dyre Grand Cru'ene. 

Begge vinene drukket av arrangørens smakerglass på Vinmonopolets halvårlige smaking i Grieghallen. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Covid19 kom fra et laboratorium - og det gjør kanskje også den neste pandemien

Flere ganger på denne bloggen har jeg skrevet at det meste peker i retning av at den pandemien vi nettopp hadde, og som vi nå gjør vårt beste for å glemme, startet på grunn av en lekasje fra et laboriatorium der de forsket på coronavirus. Det hevder nå også en rapport til Senatet i Washington DC. Noen "rykende pistol" har man ikke funnet, og det vil man neppe noen gang finne (gitt at "noen" svært mektige aktører har interesse av at den forblir skjult" men indisiene er sterke og ser ut til å bli sterkere hele tiden. 

Det som er viktigere enn å finne denne "rykende pistolen" er å forhindre at lignende ting skjer igjen. Faren er overhengende. Hvert laboratorium som lager nye eller forverrer eksisterende virus risikerer å drepe opp til 1,6 millioner mennesker i året, sier en vitenskapelig rapport lagt fram på konferansen "Pathogens Project" i Geneve i uke 16. Regnestykket er basert på dødeligheten av slike virus, og den etablerte risikoen ved Biosafety Level 3 laboratorier (de nest sikreste laboratoriene). Det er ganske mange slike. Storbritannia, for eksempel, har omtrent 600 av dem. 

Det skjer risikable eksperiment hele tiden. For ett år siden skapte Boston University et nytt koronavirus ved å sette inn et piggprotein fra en tidlig variant inn i omicron-varianten. King's College London forsket på å utsette celler for både Delta og Omicron på en og samme tid, med stor sjanse for at de ville kombineres til en helt ny variant. Forskere i USA og Canada gjenskapte i fjor viruset bak Spanskesyken og infiserte noen aper med det. Det er bare noen av de kjente eksperimentene. 

The Pathogens Project kommer med sine anbefalinger i nær framtid, og det er ventet at de vil be medisinske tidsskrift nekte publisering av resultater basert på studier som ikke har vært tilstrekkelig sikre. 

Det spørs om ikke også politiske myndigheter bør involvere seg. 

Happy Deiss Are Here Again - del 2

Vi har nå kommet til det som kan kalles Marcel Deiss' 1.er cru nivå, med viner som har navn fra en vinmark. Som ellers er det samplanting som er tingen: Stikk i strid med normen i Alsace, som er en druetype på etiketten, driver Deiss med et rikt mangfold av druetyper i en og samme vinmark. 

Marcel Deiss Langenberg 2020 kr 450

Både klarere og mer fruktig enn vinene på "landsbynivået," som fikk omtale i del 1. God fylde, godt grep, og god lengde. Sammensatt av Pinot Blanc, Riesling, Pinot Gris, Pinot Noir, Muscat à petits korn, men også Pinot Auxerrois, Pinot Beurot, Muscat blanc og Rose d'Alsace. Ja, også røde sorter. Modnet halvannet år på gamle fat. Kort og godt en flott vin (som jeg også har kjøpt inn til egen kjeller). På bestilling, men også i utvalget til noen pol. ★★★★★

Marcel Deiss Engelgarten 2019 kr 450

Mer fruktig og viskøs enn de to andre, noe som ikke rimer så godt med at det i denne vinmarken har tynnere toppjord. Men slike forbindelser skal man være forsiktig med. Vinen er også elegant og litt Chardonnay-aktig, selv om det ikke er en eneste Chardonnaydrue i miksen med Riesling, Pinot Gris, Pinot Beurot, Muscat, og Pinot Noir. En flott vin som skiller seg ut, og inne på to pol. ★★★★★

Marcel Deiss Schoffweg 2017 kr 500

Litt eldre enn de to andre, og femti kroner dyrere også. Mer lavmælt enn de to andre, elegant, men også med et lite alkoholstikk. God lengde og godt grep i munnen. Druemiksen er Riesling, Pinot Blanc, Pinot Gris, Pinot Noir, Pinot Beurot, Muscat, og Chasselas. Skikkelige saker, men altså den eneste av disse vinene jeg fant noe som helst (om enn ganske minimalt) å utsette på. ★★★★

Det vinene har til felles, er den robuste fruktigheten som biodynamisk dyrkede viner så ofte har. Alle disse vinene er klart anbefalelsesverdige. Det blir lett en sak om preferanser, og min gikk altså i retning av den første av disse tre. 

Alle vinene drukket av arrangørens smakerglass på Vinmonopolets halvårlige smaking i Grieghallen. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Varsko her!

Kina er et nådeløst diktatur. Fra å være seg selv nok, stort sett - og med et lite unntak for det nære utland, driver diktaturet nå en ekspansiv politikk med en stadig mer tydelig imperialistisk profil. Trusler og truende øvelser rammer Taiwan, lammende data-angrep settes inn mot Stortinget og andre norske interesser, landet tar over havner og infrastruktur i land de har lånt penger til, og så videre. Den interne overvåkningen og undertrykkelsen overgår selv Orwell i 1984. (Bildet: Dall-E.)

Alt dette kjenner vi til, akkurat som vi kjente til at Russland drev med mye det samme, og myrdet egne innbyggere med radioaktive stoffer på fremmed jord, og så videre. Russland tok over Krym, og invaderte (i praksis) deler av Ukraina i 2014. Likevel fortsatte vi å se vekk, og å håpe at det ville gå over bare vi var føyelige og fortsatte handel og samkvem med sikte på mellomfolkelig forståelse. 

Det var håpløst naïvt. Invasjonen i fjor viste det med all uønsket tydelighet. Aggressive diktatur lar seg ikke stanse med velvilje og godtroenhet. 

Alt er ikke håpløst. Huawei ble forhindret fra å levere kritisk infrastruktur i Europa. Begrunnelsen er blant annet at kinesiske selskap er forpliktet til å levere informasjon til staten, og alle kinesiske selskap må betraktes som en forlengelse av den kinesiske staten. 

Kina er en stor produsent av svært mye, inklusive elektronisk utstyr. Nå er det en stor offensiv med nyskapende elektriske biler fra den kanten, og en bergensk forhandler følger opp inspirert av en bergensk milliardær til å importere. 

Som jeg har skrevet før: Boikott de store kinesiske varene! Disse bilene er rullende datamaskiner. Det gjelder de aller fleste nye biler. Det ikke alle er like klar over, er at de også er rullende kameravogner med opptak og videreformidling. Heller ikke det er spesielt for disse bilene, som BYD og Neo. Men det som er spesielt for dem, er at de er den forlengede armen til et aggressivt diktatur. Ikke på noe vis mer demokratisk eller fredelig enn Russland, men betydelig mer avansert. 

Happy Deiss Are Here Again! - del 1

Vinene til Marcel Deiss er tilgjengelige i Norge. Hurra! Her er det complantation som gjelder - altså samplanting av ulike druesorter i en vinmark. Dette er stikk i mot Alsace-normen med druetype på etiketten, noe som igjen er et særsyn i det franske AOC-systemet. Deiss praktiserer også biodynamikk og lav avkastning. 

Marcel Deiss Alsace Complantation 2021 kr 300

Aromatisk vin som er både floral og fruktig, myk og fyldig i munnen med god konsentrasjon, og med god lengde. Man merker det biodynamiske preget i vinen godt. Kommer fra et sett med ulike vinmarker rundt Colmar (etter det jeg forsto), og har vel alt som er av druesorter i Alsace: Sammensatt av Pinot Blanc, Riesling, Pinot Gris, Pinot Noir, Muscat à petits korn, Gewurztraminer og Sylvaner, men også Pinot Auxerrois, Pinot Beurot, Muscat blanc og Rose d'Alsace, Traminer, og til og med Chasselas Rose! Restsødme på 3,6 g/l, noe som vel er litt over det som klassifiseres som helt tørr (3 g/l). ★★★★+

Marcel Deiss Ribeauvillé 2021 kr 360

Klar og tydelig duft- og smaksprofil. Kjøligere frukt og enn vinen over, med enda bedre lengde. Faktisk svært god lengde, dybde i frukten og intensitet. Virkelig flott vin, som jeg også har bestilt til egen kjeller. Blanding av Riesling, Pinot Blanc og Sylvaner, men ennå ikke økologisk sertifisert selv om markene drives på samme måte som andre i Deiss-imperiet. ★★★★★

Marcel Deiss Riquewihr 2021 kr 360

Mer lubben og Riesling-aktig enn vinen over, og her er det også et visst alkoholpreg. Også her er det en enorm konsentrasjon og god lengde. Svært solid vin. Blanding av "bare" to druesorter: Riesling og Pinot Gris. Denne vinen er å få på flere pol enn de to andre, ser det ut som. ★★★★ +

PS - som et unntak gir jeg også + på stjernene denne gangen. Alle disse vinene er svært gode, men den midterste skilte seg ut positivt. Derfor. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA