Kjellerviner i mars

2012 Louis Jadot Beaune 1er Cru Boucherottes Domaine des Héritiers Louis Jadot

Merker ikke alderen på fargen, i alle fall. Duften er røde hagebær (jordbær i overgangen til bringebær), et tydelig jordlig preg er det også. I munnen er strukturen merkbar, med flott og frisk syre og en tanninstruktur som sier fra uten å komme i nærheten av dominans. Den er i god balanse, uten å være i nærheten av harmoni. Virkelig flott vin til 511 kroner, og en meget tilfredsstillende vin til lørdagskveldens middagsmåltid. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ) 

Gjenkjøp? - Javisst!

2007 Franz Strohmeier Blauer Wildbacher Ganz a' Siassa Schilcher Beerenauslese

Denne vinen er nå en sjeldenhet, for produsenten lager den ikke lenger, og produsenten har visst gått over til å lage "naturvin". Og den var noe av en sjeldenhet til å begynne med også, som Rosévin Beerenauslese. Vintypen er Schilcher - en svært frisk (for ikke så si gnistrende syrlig) rosé fra Steiermark i Østerrike. Dufter nyper, marsipan og ørlite honning. I munnen er den ikke på noe vis kantete, og selv om sødmen merkes fungerer den godt med brød og ost som en slags apero. Det er derimot laser-syren som kjennetegner smakskurven. Rett gjennom det hele, uten å bry seg om noe annet. Det er et fenomen i seg selv. Ikke vond, ikke plagsom. Bare svært presis og helt stødig. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Château La Louvière Blanc

Fortsatt lys og klar. Duften har selvsagt sitrus, men også litt lanolin/våt hund og eplekjeller. God fylde og presisjon i munnen. Sammen med den presise syren blir dette en vin som også matcher ganske kraftige matretter som Brandade - retter som ellers ville gått bra med en litt fruktig rødvin.

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2014 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Farge som løkskall. Ganske mistenkelig, men også den forrige flasken hadde dyp farge så det er ikke åpenbart noen katastrofe. Dufter mest sitrus, men har også et snev av eplestein så premox-faren er på ingen måte over. I munnen har den god fylde, aromatikken er konsistent og ettersmaken har grei lengde. Den er på grensen til premox, men heller litt aparte og spesiell enn direkte ødelagt. Var den en to år gammel vin ville jeg tatt den tilbake og krevd pengene igjen, men etter åtte år kan man diskutere om dette er prematur eller matur oksidering. Med disse vinene kan man også oppleve at de snur, og at vinen endrer karakter til det bedre neste dag. Men denne ble drukket opp med velbehag, så det fikk vi ikke testet. (Og retur var uaktuelt siden den ble kjøpt i Paris i 2015 til 220 kroner.) Uansett: Jeg setter mine Chidaine-viner som er eldre enn fem år i drikke-snart sonen. 

Gjenkjøp? - Neppe.

2017 Louis Jadot Saint-Aubin (Blanc)

En hvit burgunder helt etter boka. Flott balanse mellom fylde og fruktighet på den ene siden, og syre og presisjon på den andre. Til fire hundre er dette et godt og solid kjøp når man vil ha en hvit burgunder. Nå er det 2018-årgangen som er inne. Det er en varmere årgang.

Gjenkjøp? - Ja.

Vinene er drukket hjemme eller på privat besøk, og i dertil hørende glass. 

Tidene skifter

To litt uvanlige

Mas Janeil Sans Soufre 2018 kr 186

Litt uklar mørkerød i retning blå. På duft mest som hjemmelaget blandet saft. I munnen er det mørke skogsbær, og saftpreget fortsetter. Moderat intensitet og en ganske skuffende avslutning. Drueblandingen er typisk sør-fransk, med Syrah, Grenache, Carignan og Mourvèdre i omtrent like deler. Importøren anbefalte denne som erstatning for Hermanos Lurton Toro, som de ikke kom til å ta inn igjen. Dessverre! For det var en utrolig god vin til prisen. Det ville faktisk vært en utrolig god vin til dobbel pris. Men ikke denne. Dette ble altfor mye løs saft.*

Dominio del Águila Pícaro Clarete VV 2018 kr 380

Lys antikkrosa vin fra Ribera del Duero, med duft av bærfrukt, krydder og litt røyk. I munnen er det en utrolig kraft og fylde, og lengden er meget god. Et skikkelig grep i munnen er det også, noe som tyder på mer skallkontakt enn fargen tyder på. Flasken tyder på en skikkelig tøysevin, men dette er skikkelige saker. Dette med "rosé" er ganske villedende i dette tilfellet. Anbefales!**

(Jeg skrev om 2016-årgangen her.)

* - Drukket i heimen i generelle Spieglau glass. 

** - Smakt på polsmaking i Grieghallen i arrangørens standardglass. 

Putin og jeg

Mange har sagt og skrevet at angrepet på Ukraina fikk dem til å se Russland og Putin på en ny måte. Nå får jeg lyst til å si "hva var det jeg sa?".

For min del har jeg sett Putins Russland på samme måte i mange år. For fire år siden, i 2018, så jeg "et stadig tydeligere bilde av et aggressivt Russland vi må beskytte oss mot." Et sitat fra den gang:

Landet har et ferniss av demokrati, men kritiske journalister og opposisjonspolitikere har det med å dø på mystisk vis. Trusler og vold har for lengst ødelagt mulighetene for en kritisk offentlighet, og da har vi et de facto diktatur som stadig vekk viser at det ikke skyr noen midler.

Det er på tide at apologetene snur, at realismen tar over for optimismen, og at vesten utvikler en effektiv strategi for å møte denne nye trusselen mot vår demokratiske livsform.

I 2015 skrev jeg dette etter at nok en nyttig idiot hadde ytret seg i Bergens Tidende om det aggressive NATO: 

I Russland har de ikke en rettsstat, utenom olje, gass og våpenindustrien har de heller ikke et fungerende næringsliv, og de har ikke en nøytral offentlighet. Nå går også økonomien nedenom. Men de er russere. De er del av noe stort og mektig. Dette er nå den basis Putin-regimet bygger på.

Det er farlig for nabolandene. Heldige er de som har blitt med i NATO.

 I "Kleptokratenes gamle løgner" skrev jeg i 2014 blant mye annet dette: 

Hvis Ukraina ble mer vestlig, ville kanskje dette lettere spre seg til Russland. EU er ikke Russlands fiender, men de krav EU setter til medlemsland er krav som ville bety slutten for kleptokrater og oligarker. Dersom russerne kom til å kreve det samme ville det være slutten på Putin. Det vet han godt.

Jeg er i grunnen ubeskjeden nok til å mene at jeg har gjort mitt for å advare mot Putins despoti og hva det er i stand til. Ni dager før invasjonen skrev jeg at det trengtes hardere lut mot Putin. Nå ser det ut til at det kommer, men det burde skjedd senest da han tok over Krim i 2014. 

Francis Boulard Champagne

Francis Boulard Champagne Les Murgiers Brut Nature kr 550

Lys på farge, frisk sitrus dominerer i duften, og den har fokus og har et klart smaksbilde. Godt grep i munnen, men er nok likevel best som aperitif. Non Vintage, men med basis i 2017-årgangen. Boulard holder til nord-vest for Rheims, i Saint-Thierry. Druemiksen er ganske uvanlig: 70% Pinot Meunier, 5% Pinot Noir og resten Chardonnay. (Bildet: fra eiendommen.)

Francis Boulard Champagne Les Rachais Blanc de Blancs 2011 kr 1000

Dette ble noe helt annet, men det ble også prisen. Mineralsk. Makser ut på både fylde og friskhet når den kommer i munnen. Et utrolig grep i munnen. Fast, men ikke voldsom på noe vis. Som et fast men varmt håndtrykk. Veldig solid, og en virkelig imponerende vin. Importøren forteller at avkastningen er svært lav på denne enkeltvinmarkschampagnen, og det tror jeg virkelig på. Det er lenge siden jeg smakte en så imponerende champagne. Snittalderen på vinrankene er 51 år. Den har ligget syv og et halvt år på bunnfallet, og er ufiltrert, usvovlet og uten dosage. Det sier meg at det er best å drikke opp snarest. Her er det full biodynamikk med månefaser og det hele.

Skal / skal ikke gå i kjelleren i frykt for atomkrig

Clement Meursault 2017

Pascal Clement Meursault 2017 kr 580

Her er både balanse og fokus. Klassisk Meursault i den mer moderne tolkningen der presisjon og fasthet vinner over opulens. Pussig nok ikke utsolgt. Denne kan man fortsatt få kjøpt og bestilt. Med fem år på baken har den også begynt å komme rundt til å vise noe av sitt potensiale. (Bildet: Fra Clements nettside.)

Pascal Clement Meursault 1er Cru Les Charmes 2017 kr 880

Her har vi kommet et hakk opp, men også lagt tre hundre kroner på prisen. Klar duft av krydret hvit burgunder med flott fokus. Stilen er den moderne og fokuserte Meursault-stilen også her, med mer solid fylde og fokus. Det er et tydelig steg opp fra landsbyvinen, og heller ikke her er eiken overdrevet eller plagsom. 

Côtes de Nuits Village 2019

Chevillon Nuits-Saint-Georges Vieilles Vignes 2019 kr 664

Dufter dypt, herlig og intenst av fioler og mørke bær. God struktur. Men: først melder det seg et litt søtt og melkeaktig drag, og så blir den betydelig mindre intens. Er det noe galt her, eller er det en effekt av høyere temperatur og eksponering mot luft? Ikke godt å si. Uansett er det svært få flasker igjen i Norge. 

Forey Vosne-Romanée 2019

Dufter fioler og geranium. Nypussede sko. Toppfrukten når den kommer i munnen er liksom ikke på plass, men det er mye i strukturen under. Fine og merkbare tanniner. Vinen er utsolgt, men det finnes i skrivende øyeblikk noen få flasker av 2018 igjen. 

Bruno Clair Chambolle-Musigny Veroilles 2019

Også her har vi fioler og geranium, men duften er litt spissere enn på vinen over. Ikke bare mer presis, men også litt mindre attraktiv på en måte som ikke så lett lar seg beskrive annet enn at den er mer "spiss." Fin presisjon i munnen, lett og elegant stil, men når man undersøker nærmere er det en struktur under som lover et langt liv. Vinen er utsolgt, men er å få på magnum til 1600 kroner. 

Duroché Gevrey-Chambertin Jeunes Rois 2019 

Den minst presise duften av disse fire, men konkurransen er hard. Duft av geranium. Frukten er mild, og presisjonen i munnen er det lite å si på. En flott vin, som selvsagt er utsolgt. Men det finnes andre Gevrey-Chambertin cuvéer fra denne produsenten som fortsatt er å skaffe. 

Chambertin Clos de Beze Grand Cru 2019

Bruno Clair Chambertin Clos de Beze Grand Cru 2019  Kr 3 289

Jeg skulle ønske jeg kunne skrevet at dette var en skuffelse. Gitt prisen, og at det fortsatt er noen flasker igjen å få, utgjør dette en fristelse til å bruke mye mer enn jeg noen gang tidligere har brukt på en flaske vin til meg selv (for jeg kjøpte denne til klubbens smaking). 

Om det er synestesi vet jeg ikke, men jeg noterte meg "rubinrød frukt." Dufter litt granateple, mens i munnen er det jordbærfruktighet og en sublim mykhet. Det er både presisjon og fylde, rikhet og friskhet - men framfor alt harmoni. De mest utmerkede vinene gir ofte kjedelige smaksnotater fordi det er ingenting som stikker seg ut. Det er kun det estetiske vokabularet som står igjen: Harmoni, eleganse, rikhet, dybde osv. 

De dype røttene til Putins diktatur og hvordan dette kan ende

Dette lange intervjuet i The New Yorker er det klart beste jeg til nå har lest om Russland og Putin. Putin blir stående her som bare den siste inkarnasjonen av russisk despoti som har en historie i mange hundre år. Stephen Kotkin er kjent som Stalin-biograf og kjenner russisk historie bedre enn de fleste siden han har hatt en unik tilgang til kilder. 

Han forklarer også godt hvordan historien og geografien sammen trekker Russland i retning diktatur og paranoia. Dette er ikke den vanlige "innsirklingstesen" og historien med invasjoner vestfra, men en langt mer dyptpløyende analyse som starter med Ivan den Grusomme og den flere hundre år lange ekspansjonen av det russiske imperium. I flere hundre år ekspanderte dette imperium med 130 km2 om dagen i gjennomsnitt! 

Kotkin nevner det ikke, men jeg syns det er på sin plass: Enten styrer du på basis av tilslutning eller så styrer du på basis av frykt. Frykt oppstår ikke av seg selv, og i et imperium må alle i hele riket føle denne frykten for at det hele ikke skal gå opp i limingen. Derfor de spektakulære avlivningene med radioaktive materialer og nervegift som Putin har stått bak. Forrædere skal ikke bare dø. De skal dø på spektakulære og særlig smertefulle måter for at alle i imperiet skal frykte en slik endelikt. 

Jeg prøvde meg selv, for fire år siden, med en analyse av hva det var som motiverte Putin. Den står seg fortsatt, mener nå jeg. 

Corton Grand Cru 2019

Maratray-Dubreuil Corton-Bressandes Grand Cru 2019 kr 689

I skrivende øyeblikk er det en flaske igjen av denne vinen, på et pol i Bodø. En Grand Cru rød burgund til denne prisen burde ikke vært mulig, men det er det. Produsenten er vel ny på det norske markedet, og prisingen er vel en del av markedsføringen går jeg ut fra. Jeg fikk, via en venn med lavt kønummer, skaffet meg et par flasker av denne vinen som hadde fått god omtale fra de som hadde smakt den. Men smaker den godt nå også? Den er relativt klar, lett og lys i stilen til en Grand Cru å være. Grei å drikke nå, men den når vel ikke sitt Grand Cru potensiale per i dag. Likevel er det substans her, og man merker mer intensitet og trykk etter hvert. Tanninene er merkbare, men finslige. Fem til ti år i kjelleren vil gi svaret på om dette var et særdeles godt kjøp eller ikke. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Corton Pougets Grand Cru 2019 kr 995

Duft av fioler. Klar og lettdrikkelig med sursøt bærfrukt. Det er noe eik på nesen og den merkes også i munnen, men den er verken svidd eller påtrengende. Med mer tid i glasset, og dermed temperatur, merker man mer substans og struktur. Finslige tanniner her også, men strukturen er ikke påtrengende. 

Ladoix og Pernand 2019

Maratray-Dubreuil Ladoix En Naget kr 367

Klar og presis duft i rødfruktspekteret. Klar og fruktig også i munnen. Noe eik og varme fra alkoholen trekker litt ned. Det er ikke voldsomt for mye, men litt. Lys og klar i stilen, og god pris. Men utsolgt. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Nudant Ladoix 1er Cru Les Buis 2019 kr 439

Fin duft, god fylde, men denne mangler også litt presisjon i frukten. Den blir rett og slett litt diffus. Det lagrer kanskje vekk, men det er ikke min erfaring. 

Champy Pernand-Vergelesses Ile des Vergelesses 2019 kr 495

Det samme gjelder her: Det mangler fokus i midtpartiet, men her er strukturen åpenbar i siste del av smakskurven. Finnes fortsatt på flere pol, men jeg vil ikke anbefale den. 

Alle disse vinene fikk meget god omtale av de fleste journalistene jeg har lest, men med unntak av den første så imponerte de ikke meg. Når det gjelder burgundere, bør de helst ha både dybde og trøkk i frukten og presisjon på nesen. Det er kanskje vel mye forlangt, men minst en av de to - eller andre åpenbare og sjeldne kvaliteter - vil jeg gjerne se før jeg går til investering. 

Den lange informasjonskrigen

Når krigen blir varm og maskene faller ser vi tydeligere sammenhengen i alt som har skjedd de siste ca 15 årene. Det blir stadig tydeligere at de russiske trollfabrikkene har hatt en klar og langsiktig rolle i Putins planer. Splid i vesten gir mer makt til de løgnene som diktatoren baserer sin makt på, og større spillerom.

Det gjenstår å se om det arbeidet som er gjort har vært vellykket nok til å stå i mot den plutselige enigheten som har oppstått som svar på krigen mot Ukraina, demokratiet og den fredelige sameksistens.  

Beaune og omegn 2019

Faiveley Beaune 1er Cru Clos de l’Ecu 2019 kr 510

Klar duft av jordbær, men mest eik. I munnen litt løs og ufokusert. Dårligst og dyrest av disse tre. Her har de ikke truffet med eikebruken. 

Leroux Savigny 1er Cru Les Haut-Jarrons 2019 kr 452

Klar og parfymert duft med rød frukt. God fylde, med lang og frisk ettersmak. Griper godt i munnen også. Et av de aller beste kjøpene blant vinene i denne smakingen, og jeg fikk kjøpt meg et par flasker før de gikk tom. Om man skulle utsette noe på denne vinen, er det at alkoholen merkes litt godt. (Vinmarken ligger i den bratte skråningen på venstresiden rett nedenfor motorveien A6 når man kommer ned bakken mot Beaune fra nord.)

Tollot-Beaut Chorey-lès-Beaune 2019 kr 420

Her har de ikke spart på glasset i flasken. Totalt unødvendig og miljøfientlig! Vinen er mild, klar og fruktig. Snerper litt i munnen - på en fin måte. Jeg kunne tenkt meg mer presisjon i frukten, men det er en kritikk som går igjen på flere av vinene. Dette er en stillferdig og fin vin, men den lever kanskje ikke helt opp til omtalen fra journalistene som smakte den før slippet. 

(Bildet er fra Hospice de Beaune) 

Engelsk musserende

Balfour Hush Heath Estate Brut NV kr 319

Friske markjordbær og litt godis på nesen. I munnen merkes syren, og den er litt løs med manglende midtparti. Ikke all verden til dybde i frukten heller. Som sagt merkes syren, men den er snillere enn mye annen musserende vin fra disse breddegradene. Vinen ser også ut til å være utsolgt.* 

Nyetimber Classic Cuvée NV kr 410

Duft av gjærbakst, sitrus og kjeks. God mousse. Tørr og god, med et fint grep i munnhulen som er akkurat passe. Verken for brutalt eller for dvaskt - men just right. Finnes i mange pol siden den er i kategori 5. Absolutt et godt alternativ til fransk champagne.* (Bildet: Fra Nyetimber i West Chiltington)

Nyetimber Blanc de Blancs 2013 kr 664

Duften er klart sitrusbasert - frisk og fokusert. Finslig mousse, rimelig godt grep i munnen. Det er først og fremst presisjon og fokus som utmerker denne vinen, og så får man vurdere om det er verdt 250 kroner mer enn det som trengs for å skaffe basis-utgaven. Uansett blir det akademisk siden også denne cuvéen for tiden er utsolgt.*

*Smakt på polsmakingen i oktober 2021 fra arrangørens standardglass. 

Nord-Rhône

Combier Colline Rhodaniennes Syrah 2020 kr 200

100 % Syrah fra området ved Crozes-Hermitage. Mørk kjerne, litt fiolett i kanten. Flott frukt og godt grep. Litt på den lette siden, ikke så mye dybde i smaken, men prisen er strålende for denne kvaliteten. 

Reynaud Beaumont Crozes-Hermitage 2020 kr 240

Mørk på farge og litt grumset - går ut fra at den er ufiltrert. Dufter fjellbær og lyng. I munnen fast og solid, og ettersmaken henger godt i. 100 % Syrah, og her er det også en meget god pris relativt til kvaliteten. Finnes på flere pol, heriblant Bergen Storsenter. (Bildet: Fra Beaumont, som driver biodynamisk)

Matthieu Barret Petit Ours Saint-Joseph 2020 kr 320

Her er det også 100 % Syrah, bare for å ha ryddet akkurat det spørsmålet av veien. Duften er frisk med litt dropspreg, filoler og jordbær. Middels trykk i frukten men godt grep. Ganske ung stil. God vin, men ikke det beste kjøpet i denne forsamlingen. 

Det var gode priser på alle disse tre vinene, noe importøren Flaathen var kjent for og som den nye eieren Moestue har videreført de siste seks årene (om enn kanskje ikke i samme grad som før overtakelsen). Av disse tre er det vel den andre vinen over som framsto som det beste kjøpet, men alle er verdt et nærmere bekjentskap. 

(Alle vinene ble smakt på polets smaking i Bergen i oktober 2021, og fra arrangørens standardglass.)