Tid for litt vinstoff igjen. En vininteressert gjeng var samlet her i Casa Skilleås på fredag kveld, og her følger vinlisten med noen kommentarer. Sammen med fru Skilleås var jeg vert, la unger, laget mat, tok imot gjester, serverte, slapp inn og ut katten, osv. - og ingen tok notater. Alle kommentarer er derfor bygd på hukommelsen. Andre deltakere inviteres til å kommentere under.
1. Champagne Vielles Vignes de Cramant BdB 1996 (Larmandier-Bernier)
Fargen begynner å bli klart dypere, fin mousse, tørket aprikos, litt salt, og kalkmineralsk. Knasende tørr. En streng, men lekker, vin. Den forrige flasken drakk jeg i 2003, og den var i følge mine notater preget av "frisk sitrus og hvite blomster på duft, nøtter og mineralsk". (Bildet: Pierre Larmandier lukter på en av sine viner)
2. Bloomsbury 2005 Sparkling Wine (Ridgeview, Sussex)
Denne var ikke på noe vis i samme klassen. Heller ikke noe i nærheten av "naboen" Nyetimber, som jeg tidligere har drukket en del av. Nyetimber er den eneste ikke-champagnen som kommer helt opp på samme nivå. Denne manglet struktur, dybde og intensitet - det som gjør champagne til noe mer enn sprudlevin.
3. Meddersheimer Rheingrafenberg Spätlese* 2007 (Hexamer, Nahe)
Denne satt som et skudd til Thai-suppen. 7% alkohol, syrlig og bra med restsødme. Men det vesentlige er at den er i perfekt balanse, og passer svært godt til et bredt spekter mat. Det er jo viktig å huske at mange i dag spiser sterk mat, og viner med restsødme tåler det uten å lage ekle kombinasjoner. Grapefrukt, epler og ikke minst: blomster. Det er det siste som sladrer om Nahe. I polets vanlige utvalg. Denne vil jeg nok tipse om i mitt uregelmessige tipsbrev til utvalgte mottakere.
4. Corton-Charlemagne GC 2002 (Bonneau de Martray)
Den eneste vinen som ikke ble servert blindt. Normalt ville jeg nok ha latt denne ligge ti år til. Minst. Men jungeltrommene har signalisert at denne er god nå. De hadde rett. Rettlinjet, lys på farge, et snev av fat, men først og fremst kalkmineraler og sitrus. Betydelig intensitet og lengde. Basert på denne flasken har jeg ikke noe stort hastverk med å ta den neste, men jeg angrer ikke på at den kom på bordet denne kvelden.
5. Chassagne-Montrachet 1er Cru Morgeot 2002 (Ramonet)
Denne tok jeg lett - det vil si fram til vinmark og produsent, som ville blitt ren tipping. Fram til det var det rett fra læreboka om hvordan disse vinene skal være: allehånde, sitrus, fylde og lengde. Mer "bredspektret" enn Grand Cru'en over. Jeg fikk troen på disse vinene tilbake etter flere fra 90-tallet fra denne produsenten som har vært over-eikede, og er glad for at jeg har noen i kjelleren. De behøver ikke samle støv der noe særlig lengre.
6. Gattinara Tre Vigne 2001 (Travaglini)
Dette var helt klart Nebbiolo, men jeg trodde det var Barbaresco og noen år eldre. Den er mer utviklet enn de fleste Barolo/Barbaresco av samme årgang, og lysere/lettere/friskere enn den typiske Barolo. God vin!
7. Nuits-Saint-Georges Villages 2005 (P. Rion)
En personlig favoritt dette, som jeg var tom for. Men jeg tok den ikke ved første forsøk. Den siste jeg hadde var mer fruktig og tilnærmelig enn denne, som har hardnet til betraktelig. Ikke nok til å si at den er lukket, men den viser mer av sin indre struktur nå enn for kort tid siden. Likevel en strålende vin som det heldivis står en klunk igjen av. Produsenten selv anbefaler lagring i 5-8 år, men det hadde ingen virkning på meg.
8. Chenin Blanc Private Collection 2006 (Spier)
For å legge til et ekstra lag med lureri hadde eieren av denne vinen den med på en riesling-flaske med folie rundt, men den lurte oss ikke til å tro at det var riesling. Men vi hadde nok måttet gjette lenge for å komme fram til rette adresse. For meg var denne svært lik Chassagne-vinen tidligere. Svært lik profil. Meget god vin, med andre ord, men jeg hadde ikke nok referanser til denne typen viner til å ha en sjanse. Toppvin fra det mest interessante landet jeg har besøkt!
9. Wolfer Goldgrube Kabinett 2003 (Vollenweider, Mosel)
Kveldens skuffelse. Ikke godt å si om det var flasken eller vinen, for det er min første flaske. Svært lav syre - det kunne man forvente fra årgangen - men den var også svært stum. Man kan smake konsentrasjon og mineralitet, men ellers er det lite å hente. Jeg ser ikke bort fra at dette kan være et eksempel på lav-nivå TCA, også kjent som "korkfeil". Man skal over et visst nivå før det stinker våt papp/muggen kjeller, men det skal vært lite av til av substansen før frukten fordufter. Det hadde den her, men de andre flaskene får vise. Produsenten er dønn seriøs og andre viner herfra har vært strålende.
10. Welschriesling Eiswein 2002 (Allram, Kamptal)
Jeg er stor fan av Allram og av denne vinen. Nydelig. Nå er det 2004 årgangen som er inne for 186 kr halvflasken, og det er en meget god pris for dette stoffet.
1. Champagne Vielles Vignes de Cramant BdB 1996 (Larmandier-Bernier)
Fargen begynner å bli klart dypere, fin mousse, tørket aprikos, litt salt, og kalkmineralsk. Knasende tørr. En streng, men lekker, vin. Den forrige flasken drakk jeg i 2003, og den var i følge mine notater preget av "frisk sitrus og hvite blomster på duft, nøtter og mineralsk". (Bildet: Pierre Larmandier lukter på en av sine viner)
2. Bloomsbury 2005 Sparkling Wine (Ridgeview, Sussex)
Denne var ikke på noe vis i samme klassen. Heller ikke noe i nærheten av "naboen" Nyetimber, som jeg tidligere har drukket en del av. Nyetimber er den eneste ikke-champagnen som kommer helt opp på samme nivå. Denne manglet struktur, dybde og intensitet - det som gjør champagne til noe mer enn sprudlevin.
3. Meddersheimer Rheingrafenberg Spätlese* 2007 (Hexamer, Nahe)
Denne satt som et skudd til Thai-suppen. 7% alkohol, syrlig og bra med restsødme. Men det vesentlige er at den er i perfekt balanse, og passer svært godt til et bredt spekter mat. Det er jo viktig å huske at mange i dag spiser sterk mat, og viner med restsødme tåler det uten å lage ekle kombinasjoner. Grapefrukt, epler og ikke minst: blomster. Det er det siste som sladrer om Nahe. I polets vanlige utvalg. Denne vil jeg nok tipse om i mitt uregelmessige tipsbrev til utvalgte mottakere.
4. Corton-Charlemagne GC 2002 (Bonneau de Martray)
Den eneste vinen som ikke ble servert blindt. Normalt ville jeg nok ha latt denne ligge ti år til. Minst. Men jungeltrommene har signalisert at denne er god nå. De hadde rett. Rettlinjet, lys på farge, et snev av fat, men først og fremst kalkmineraler og sitrus. Betydelig intensitet og lengde. Basert på denne flasken har jeg ikke noe stort hastverk med å ta den neste, men jeg angrer ikke på at den kom på bordet denne kvelden.
5. Chassagne-Montrachet 1er Cru Morgeot 2002 (Ramonet)
Denne tok jeg lett - det vil si fram til vinmark og produsent, som ville blitt ren tipping. Fram til det var det rett fra læreboka om hvordan disse vinene skal være: allehånde, sitrus, fylde og lengde. Mer "bredspektret" enn Grand Cru'en over. Jeg fikk troen på disse vinene tilbake etter flere fra 90-tallet fra denne produsenten som har vært over-eikede, og er glad for at jeg har noen i kjelleren. De behøver ikke samle støv der noe særlig lengre.
6. Gattinara Tre Vigne 2001 (Travaglini)
Dette var helt klart Nebbiolo, men jeg trodde det var Barbaresco og noen år eldre. Den er mer utviklet enn de fleste Barolo/Barbaresco av samme årgang, og lysere/lettere/friskere enn den typiske Barolo. God vin!
7. Nuits-Saint-Georges Villages 2005 (P. Rion)
En personlig favoritt dette, som jeg var tom for. Men jeg tok den ikke ved første forsøk. Den siste jeg hadde var mer fruktig og tilnærmelig enn denne, som har hardnet til betraktelig. Ikke nok til å si at den er lukket, men den viser mer av sin indre struktur nå enn for kort tid siden. Likevel en strålende vin som det heldivis står en klunk igjen av. Produsenten selv anbefaler lagring i 5-8 år, men det hadde ingen virkning på meg.
8. Chenin Blanc Private Collection 2006 (Spier)
For å legge til et ekstra lag med lureri hadde eieren av denne vinen den med på en riesling-flaske med folie rundt, men den lurte oss ikke til å tro at det var riesling. Men vi hadde nok måttet gjette lenge for å komme fram til rette adresse. For meg var denne svært lik Chassagne-vinen tidligere. Svært lik profil. Meget god vin, med andre ord, men jeg hadde ikke nok referanser til denne typen viner til å ha en sjanse. Toppvin fra det mest interessante landet jeg har besøkt!
9. Wolfer Goldgrube Kabinett 2003 (Vollenweider, Mosel)
Kveldens skuffelse. Ikke godt å si om det var flasken eller vinen, for det er min første flaske. Svært lav syre - det kunne man forvente fra årgangen - men den var også svært stum. Man kan smake konsentrasjon og mineralitet, men ellers er det lite å hente. Jeg ser ikke bort fra at dette kan være et eksempel på lav-nivå TCA, også kjent som "korkfeil". Man skal over et visst nivå før det stinker våt papp/muggen kjeller, men det skal vært lite av til av substansen før frukten fordufter. Det hadde den her, men de andre flaskene får vise. Produsenten er dønn seriøs og andre viner herfra har vært strålende.
10. Welschriesling Eiswein 2002 (Allram, Kamptal)
Jeg er stor fan av Allram og av denne vinen. Nydelig. Nå er det 2004 årgangen som er inne for 186 kr halvflasken, og det er en meget god pris for dette stoffet.
3 kommentarer:
Det var en særdeles hyggelig kveld fredag; utsøkt mat, spennende og gode viner og trivelig selskap. Angående vinene så var nok corton charlemagne høydaren for kvelden, men jeg var selv meget godt fornøyd med at min Sør-Afrikanske chenin blanc ble tatt for å kunne være en chassagne montrachet! Denne vinen ble kjøpt på Spier estate hvor vi bodde en natt under vår to ukers tur til cape town regionen for et år siden. Den kostet ca 300 rand som tilsvarer ca 170 kr. Jeg syns også de to røde vinene var meget gode selv om de ikke helt kom til sin rett i forhold til maten. Ser frem til neste vintreff og håper det blir før vi reiser til California.
Hilsen
Lars Jørgen
Takk for det, Lars Jørgen. Jeg har en oppfølger:
Nuits-Saint-Georges Villages 2005 (P. Rion) smakte helt fortreffelig i dag, seks dager senere. Den har stått på "kontoret" i flasken. Skrukork på, men det har jo ikke manglet luft akkurat. Det var ca. 5 cm med vin igjen. Ikke antydning til edikk, og vinen har blitt mykere, åpnere, og viser årgangens fantastiske frukt, myke tanniner og superbe balanse. Skulle ønske jeg hadde kasser av denne.
Takk for hyggelig middag og godt selskap. Mine inntrykk av vinene stemmer godt med Ole Martins notater og jeg lar mine to flasker BdM Corton Charlemagne bli liggende en stund til.
Og, jeg skulle også ønske jeg hadde en kasse (eller mer) med Rion, men har i hvert fall noen flasker igjen. Denne siste flasken virket mer utilgjengelig enn forrige, så kanskje de må glemmes i kjelleren sammen med de andre 05-vinene fra Burgund.
Legg inn en kommentar