Jeg kommer fra Namdalen, fra den bredeste nedre delen. Tre år før jeg ble født gikk Furre-raset der to gårder ble feid ut i Namsen. Små og store ras hører med til hverdagen i Namdalen, og en trenger bare se seg rundt når en kjører fra Namsos til Grong for å forstå at landskapet rundt Namsen er skapt av ras. For et par år siden gikk det et betydelig ras på Amdal i Ranem sogn, og nå (mer uvanlig) gikk det et stort ras nær Namsos. Det uvanlige består i at dette ikke er gammelt elveleie, men strandsone. Men det er ikke lenge siden det gikk et stort ras i Vemundvik, nær Ramsvikskogen, også under veibygging.
NGU skriver i en rapport fra 2002:
Kvikkleireras har forekommet både i forhistorisk og historisk tid. De store og fruktbare bygdene på Østlandet, omkring Trondheimsfjorden og i Namdalen har vært hardest rammet. I flere kommuner viser nyere geologisk kartlegging at det er spor av mange titalls store ras i terrenget. Sannsynligvis har det gjennom tusener av år gått mange flere ras enn det vi ser spor av, fordi elvenes graving i dalbunnen og nyere ras har fjernet en del eldre rasgroper. Sett i et geologisk tidsperspektiv er altså kvikkleireras et nokså vanlig fenomen, selv om det kan gå svært mange år mellom hvert større ras.
Men det går ikke lenge etter et stort ras før det er glemt, og normaliteten gjenoppstår. Nær Namsen er det ikke fullt så farefullt som i andre områder, for Namsen er sikret mange steder med ufattelige mengder stein. Men Namdalen opp til Grong er gammel sjøbunn, og leire finnes det enorme mengder av. Landhevingen fra ca. kristi fødsel tilsvarer fallet i Namsen fra Grong. Med andre ord: havet gikk opp til Grong for 2000 år siden. Leiren har vært sjøbunn og holder på saltet fra havet, men når den kommer over havets nivå vil saltet med tiden bli vasket ut og massens tetthet synke til den blir omtrent flytende. Små rystelser kan gjøre massen til en suppe. Hvis man går inn på skrednett.no og klikker seg fram til f.eks. Overhalla vil en finne flere talende kart om hvordan det har gått.
Men hva kan man gjøre? Først og fremst ikke glemme så lett. Kvikkleire vil på ett eller annet tidspunkt bli ustabil når saltet i grunnen blir vasket vekk, og det er lurt å ikke bygge der. Dernest kan man prøve å forebygge, og kartlegge.
Men trolig vil man glemme, og så kommer neste ras som et stort sjokk.
NGU skriver i en rapport fra 2002:
Kvikkleireras har forekommet både i forhistorisk og historisk tid. De store og fruktbare bygdene på Østlandet, omkring Trondheimsfjorden og i Namdalen har vært hardest rammet. I flere kommuner viser nyere geologisk kartlegging at det er spor av mange titalls store ras i terrenget. Sannsynligvis har det gjennom tusener av år gått mange flere ras enn det vi ser spor av, fordi elvenes graving i dalbunnen og nyere ras har fjernet en del eldre rasgroper. Sett i et geologisk tidsperspektiv er altså kvikkleireras et nokså vanlig fenomen, selv om det kan gå svært mange år mellom hvert større ras.
Men det går ikke lenge etter et stort ras før det er glemt, og normaliteten gjenoppstår. Nær Namsen er det ikke fullt så farefullt som i andre områder, for Namsen er sikret mange steder med ufattelige mengder stein. Men Namdalen opp til Grong er gammel sjøbunn, og leire finnes det enorme mengder av. Landhevingen fra ca. kristi fødsel tilsvarer fallet i Namsen fra Grong. Med andre ord: havet gikk opp til Grong for 2000 år siden. Leiren har vært sjøbunn og holder på saltet fra havet, men når den kommer over havets nivå vil saltet med tiden bli vasket ut og massens tetthet synke til den blir omtrent flytende. Små rystelser kan gjøre massen til en suppe. Hvis man går inn på skrednett.no og klikker seg fram til f.eks. Overhalla vil en finne flere talende kart om hvordan det har gått.
Men hva kan man gjøre? Først og fremst ikke glemme så lett. Kvikkleire vil på ett eller annet tidspunkt bli ustabil når saltet i grunnen blir vasket vekk, og det er lurt å ikke bygge der. Dernest kan man prøve å forebygge, og kartlegge.
Men trolig vil man glemme, og så kommer neste ras som et stort sjokk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar