Bricco de Nessuno 2006 (Ca' du Rabajà) kr. 150
Dette er mitt "unnskyld" til naboen til Bruno Rocca. Da jeg skulle til Bruno Rocca i Barbaresco i mai i fjor fant jeg ikke veien, og plaget mannen som eier denne vingården opp av kjelleren. Han ble merkbart lite glad for nok en gang å forklare veien til sin mye mer berømte nabo og konkurrent. Nå har jeg kjøpt og smakt en av hans viner, og nå får den omtale. Håper det er verdt turen opp fra kjelleren og skuffelsen over å bli oversett. Jeg får vel legge til at det er utrolig vakkert der, og at det går an å leie rom.
Vinen er 100% Barbera, men klassifisert som Vino da Tavola. Håndplukket, økologisk dyrket, og fra vinstokker som er 45 år gamle i snitt. Den har vært 10 måneder på store franske eikefat. Duften er deilig: røde bær - mest kirsebær, og et drag jeg vil kalle mandler. Ikke bitre, ikke essens, men et vel integrert og delikat preg av mandler. Vinen er saftig og ganske lett. Hovedinntrykket er delikat, saftig og hyggelig. Den imponerer ikke stort, men er et hyggelig bekjentskap. Hadde den kostet ca. 120 kroner, ville jeg anbefalt den uten reservasjoner, men den kommer ikke med på mine utsendelser av tips.
Chablis 1er Cru Montmains 2002 (Martin)
Det gjør heller ikke denne, først og fremst fordi den er utsolgt for lenge siden, men også fordi den er upålitelig: prematur oksidering er problemet. Andre har hatt større problemer enn meg. Fire-fem av mine flasker har vært fra gode til strålende, men den siste - drukket i går kveld - var svakt angrepet av oksidering. Den forrige flasken, smakt i jula, var helt perfekt Chablis: sjøpreg, smør, nøtter og en honningtone. Denne var god, men det er bare i sammenligning med det optimale at den tydelig faller gjennom. Hadde det vært en Jura-chardonnay fra Tissot, med et tilsiktet oksidativt preg, hadde dette vært grei skuring. Viser vel hvor mye typisitet og forventninger har å si for hvordan man bedømmer en vin?
Dette er mitt "unnskyld" til naboen til Bruno Rocca. Da jeg skulle til Bruno Rocca i Barbaresco i mai i fjor fant jeg ikke veien, og plaget mannen som eier denne vingården opp av kjelleren. Han ble merkbart lite glad for nok en gang å forklare veien til sin mye mer berømte nabo og konkurrent. Nå har jeg kjøpt og smakt en av hans viner, og nå får den omtale. Håper det er verdt turen opp fra kjelleren og skuffelsen over å bli oversett. Jeg får vel legge til at det er utrolig vakkert der, og at det går an å leie rom.
Vinen er 100% Barbera, men klassifisert som Vino da Tavola. Håndplukket, økologisk dyrket, og fra vinstokker som er 45 år gamle i snitt. Den har vært 10 måneder på store franske eikefat. Duften er deilig: røde bær - mest kirsebær, og et drag jeg vil kalle mandler. Ikke bitre, ikke essens, men et vel integrert og delikat preg av mandler. Vinen er saftig og ganske lett. Hovedinntrykket er delikat, saftig og hyggelig. Den imponerer ikke stort, men er et hyggelig bekjentskap. Hadde den kostet ca. 120 kroner, ville jeg anbefalt den uten reservasjoner, men den kommer ikke med på mine utsendelser av tips.
Chablis 1er Cru Montmains 2002 (Martin)
Det gjør heller ikke denne, først og fremst fordi den er utsolgt for lenge siden, men også fordi den er upålitelig: prematur oksidering er problemet. Andre har hatt større problemer enn meg. Fire-fem av mine flasker har vært fra gode til strålende, men den siste - drukket i går kveld - var svakt angrepet av oksidering. Den forrige flasken, smakt i jula, var helt perfekt Chablis: sjøpreg, smør, nøtter og en honningtone. Denne var god, men det er bare i sammenligning med det optimale at den tydelig faller gjennom. Hadde det vært en Jura-chardonnay fra Tissot, med et tilsiktet oksidativt preg, hadde dette vært grei skuring. Viser vel hvor mye typisitet og forventninger har å si for hvordan man bedømmer en vin?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar