På ettermiddagen 29. mai hadde jeg en avtale hos Bruno Rocca, like utenfor Barbaresco "by". "Azienda Agricola Rabajà", er undertittelen på denne eiendommen. Da jeg omsider fant fram oppdaget jeg at det lå tre vinerier i samme huset. Jeg burde forstått at det var der BMWen sto at Rocca holdt til. For andre gang den dagen oppdaget jeg hvor sure vinlagende naboer til vellykkede eiendommer kan være, men omsider kom jeg til rette eiendom.
Rocca selv var ikke tilgjengelig, ikke datteren heller. Dessverre - for ikke bare snakker hun engelsk, etter billedmaterialet å dømme er hun også usedvanlig vakker. Sønnen, på 18, snakket ikke engelsk. Bare italiensk, men vi gjør oss på et vis forstått. Suksessen fører til nye investeringer. Vineriet bygger nytt, noe bildet delvis viser, og det skal stå klart til neste år en gang.
Rocca er tydeligvis modernist. Her går det på barrique. Mine notater er ikke tydelig skrevet, så noen feil kan forekomme i det følgende:
Barbaresco "Comparona" (?) 2004
Denne har 14,5% alkohol, men bærer den godt uten å bli som portvin. Kirsebær, litt vanilje - men ikke spesielt skjemmende. Høstløv og hint av lakris. Balansert, ikke spesielt tannisk. En moderne og litt snill stil.
Barbaresco Rabajà 2005
Alkoholprosenten den samme her, om jeg ikke husker feil. Dyp duft (om man kan si det?), myke tanniner. En klart mer seriøs vin enn den over. Rocca jr. skryter av vinmarken (den ligger jo rett under vineriet, og de eier betydelige deler av den - so he would say that, wouldn't he?), som har sør-østlig eksponering, og alltid har godt med kjølig luft på grunn av nærheten til elven. Det gjør at frukten alltid blir godt moden, men aldri kokt. Vinen er fin og balansert, men for moderne i stilen til min smak.
Til slutt snakker vi litt om årganger. Jeg forstår at 2006 har eleganse, men mangler struktur, mens 2007 - mener han - har alt. Vi får se. Og smake.
Bruno Rocca ble importert av Red & White for fem år siden, men da kostet Rabajà 2000 500 kroner. Regner med at det ble for drøyt for det norske markedet, der toneangivende journalister foretrekker mer klassiske viner fra Barolo og Barbaresco.
Rocca selv var ikke tilgjengelig, ikke datteren heller. Dessverre - for ikke bare snakker hun engelsk, etter billedmaterialet å dømme er hun også usedvanlig vakker. Sønnen, på 18, snakket ikke engelsk. Bare italiensk, men vi gjør oss på et vis forstått. Suksessen fører til nye investeringer. Vineriet bygger nytt, noe bildet delvis viser, og det skal stå klart til neste år en gang.
Rocca er tydeligvis modernist. Her går det på barrique. Mine notater er ikke tydelig skrevet, så noen feil kan forekomme i det følgende:
Barbaresco "Comparona" (?) 2004
Denne har 14,5% alkohol, men bærer den godt uten å bli som portvin. Kirsebær, litt vanilje - men ikke spesielt skjemmende. Høstløv og hint av lakris. Balansert, ikke spesielt tannisk. En moderne og litt snill stil.
Barbaresco Rabajà 2005
Alkoholprosenten den samme her, om jeg ikke husker feil. Dyp duft (om man kan si det?), myke tanniner. En klart mer seriøs vin enn den over. Rocca jr. skryter av vinmarken (den ligger jo rett under vineriet, og de eier betydelige deler av den - so he would say that, wouldn't he?), som har sør-østlig eksponering, og alltid har godt med kjølig luft på grunn av nærheten til elven. Det gjør at frukten alltid blir godt moden, men aldri kokt. Vinen er fin og balansert, men for moderne i stilen til min smak.
Til slutt snakker vi litt om årganger. Jeg forstår at 2006 har eleganse, men mangler struktur, mens 2007 - mener han - har alt. Vi får se. Og smake.
Bruno Rocca ble importert av Red & White for fem år siden, men da kostet Rabajà 2000 500 kroner. Regner med at det ble for drøyt for det norske markedet, der toneangivende journalister foretrekker mer klassiske viner fra Barolo og Barbaresco.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar