På bildet øverst: Barry Smith og David Schildknecht i Banca di VinoPå bildet nederst: Manganelli og Brochet leder smakingen
Som en del av "Philosophy of Wine" konferansen ved det gastronomiske universitetet i Pollenzo, Piemonte, hadde vi også en smaking. Naturlig nok. Den foregikk i Banca di Vino, som er et hvelv med viner fra 300 av Italias beste vinprodusenter, og den nest siste dagen i mai var det den franske ønologen og vinprodusenten Frédéric Brochet og Barolo eksperten Vittorio Manganelli som ledet smakingen. I forsamlingen var det mange med lang og dyp erfaring som smakere, så som David Schildknecht og Neil Beckett.
Maganelli var en riktig moroklump. Med svært enkle midler fikk han de fleste av oss til å rulle rundt på gulvet i krampelatter. Vin skal være gøy, men ikke fullt så gøy som dette. Heldivis var han ikke noen klovn - eller ikke bare en klovn. Han hadde mye interessant å fortelle, og guidet oss innsiktsfullt gjennom vinene. Mine notater var svært sparsommelige, dessverre, men kanskje bedre enn ingenting:
Barbaresco Rabajà 2001 (Castello Verduno)
Klart den beste vinen denne kvelden, etter min fattige forstand. Silkete, med overraskende myke tanniner. Jordlig, med fioler. Schildknecht oppsummerte den som etherial penetration, og det var absolutt noe overjordisk over denne vinen. Helt fantastisk. Blir ikke importert til Norge.
Barbaresco Sori Bordin 2001 (Fontanabiancha)
I sitt innlegg tidligere på dagen spekulerte Barry Smith på om vi ikke burde redusere smaksnotater til tre ord. Mitt forslag på denne vant allmenn tilslutning: Rest in Peace. Brun, kald stuet te, og svisker. Huff.
Som anslått i første flighten skulle også neste flight være en kontrast mellom moderne og tradisjonalistisk vinmaking, men vinene levde ikke opp til forventningene.
Barolo Classico Riserva 1998 (Borgogno)
Reduktiv, frisk, sitrus, ganske stum. Høy syre og lav farge, for å si det sånn. Ganske udrikkelig.
Barolo 1998 (Einaudi)
Lite typsik - mer som varm-klima vin. Opulent. Vittorio Magnanelli: "Ridiculous. Messy!" David Schildknecht: "Its sheer opulence makes it difficult for it to express itself".
En av fire viner, altså, var god. Men så var da den også bedre enn jeg kan ha husket noen annen Barbaresco jeg har smakt. Når det gjelder de andre vinene var det beste ved dem at vittige sjeler fikk utfolde seg i smaksnotatene.
Maganelli var en riktig moroklump. Med svært enkle midler fikk han de fleste av oss til å rulle rundt på gulvet i krampelatter. Vin skal være gøy, men ikke fullt så gøy som dette. Heldivis var han ikke noen klovn - eller ikke bare en klovn. Han hadde mye interessant å fortelle, og guidet oss innsiktsfullt gjennom vinene. Mine notater var svært sparsommelige, dessverre, men kanskje bedre enn ingenting:
Barbaresco Rabajà 2001 (Castello Verduno)
Klart den beste vinen denne kvelden, etter min fattige forstand. Silkete, med overraskende myke tanniner. Jordlig, med fioler. Schildknecht oppsummerte den som etherial penetration, og det var absolutt noe overjordisk over denne vinen. Helt fantastisk. Blir ikke importert til Norge.
Barbaresco Sori Bordin 2001 (Fontanabiancha)
I sitt innlegg tidligere på dagen spekulerte Barry Smith på om vi ikke burde redusere smaksnotater til tre ord. Mitt forslag på denne vant allmenn tilslutning: Rest in Peace. Brun, kald stuet te, og svisker. Huff.
Som anslått i første flighten skulle også neste flight være en kontrast mellom moderne og tradisjonalistisk vinmaking, men vinene levde ikke opp til forventningene.
Barolo Classico Riserva 1998 (Borgogno)
Reduktiv, frisk, sitrus, ganske stum. Høy syre og lav farge, for å si det sånn. Ganske udrikkelig.
Barolo 1998 (Einaudi)
Lite typsik - mer som varm-klima vin. Opulent. Vittorio Magnanelli: "Ridiculous. Messy!" David Schildknecht: "Its sheer opulence makes it difficult for it to express itself".
En av fire viner, altså, var god. Men så var da den også bedre enn jeg kan ha husket noen annen Barbaresco jeg har smakt. Når det gjelder de andre vinene var det beste ved dem at vittige sjeler fikk utfolde seg i smaksnotatene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar