Etter besøket hos Maria Teresa Mascarello i Barolo, og etter at jeg hadde ristet av meg smakings-innkasteren, trampet jeg klampen i bånn i min leide Lancia Ypsilon for å komme tidsnok til avtalen hos Massolino. På veien suste jeg forbi skilt til eiendommer jeg kjente fra smakinger i Vitis, og fra polets lister, men de fikk vente til en annen gang.
Jeg skrenset gjennom Serralunga, og stoppet på den første ledige parkeringsplassen jeg fant. Det var tre meter foran inngangen til Massolino. Tåpelig å stresse for å nå en avtale i Italia, selvsagt, men man har sine protestantiske instinkter på plass. En vil jo nødig skuffe italienernes forventninger om at vi er en slags litt mer hardbarkede tyskere.
Franco Massolino selv, som er fjerde generasjon vinmaker (de startet i 1896), kunne ikke møte meg, men assistenten, en ønolog fra Milano, snakket godt engelsk, og vi fikk en god dialog. Han kunne fortelle at de lager standard-Baroloen i ca. 30.000 flasker, og at eiendommen er på 21 hektar. Det er 210 mål, for oss som er vokst opp på landet i Norge. Av dette er 5 hektar vinmarker på høyeste nivå, og av disse er den mest kjente, "Vigna Rionda", 2,5 hektar, og der avkastningen i normalår er 45 hl/ha.
De lager også Dolcetto og Barbera, og her bruker de bare tank hele veien. På Baroloen er det 50/50 tank og fat ved maserasjon og gjæring. Vigna Rionda ligger 3,5 år på botti, så 2,5 år på flaske, før den slippes. Så er det over til vinene:
Barbera d'Alba 2007
Ikke så fiolett som man kan vente av en så ung vin, men duft av mørke bær. Frisk - syren i Barbera gir den en signatur - og den har en fin bitterhet i ettersmaken. Velegnet, men ikke spesielt oppsiktsvekkende, matvin.
Barolo 2004
Kompleks, litt Nebbe-brunlighet på fargen, floral, fruktig og krydret. Flott balanse, og vinen har et meget tydelig og detaljert aromabilde. Årgangen er, som før nevnt, meget lovende. Jeg kjøpte med meg et par flasker av denne.
Barolo Margheria 2004
Jordsmonnet her er mer sandete, noe som i teorien skal gi mer elegante viner. I forhold til "lillebroren" har denne en friskere farge, mer rubinrød og mindre brun. Smaksprofilen er mer elegant, og frukten er også friskere, og bryter i retning jordbær. Denne slippes i september i år, mens Vigna Rionda fra samme årgang må vente i to år til!
Barolo Vigna Rionda 2002
Dypere farge enn Margheria, - men ellers er mine smaksnotater litt skrinne her. Den er litt kort (i forhold til forventningene), og tanninstrukturen er ikke så markant som vanlig er. Denne vil nok også modnes mye fortere enn det som er vanlig for denne cuvéen.
Dette året, 2002, var ikke all verden i Barolo, for å si det forsiktig. De færreste laget sine topp cuvéer dette året, men Massolino gjorde det likevel, ettersom de mente å ha svært god eksponering og drenering. Likevel måtte de bruke mye tid på å sortere ut dårlig frukt. De endte opp med 1/3 av vanlig avling på denne vinen.
- Jeg har smakt Vigna Rionda i 1999 og i 2001 årgangene, og den er blant de aller beste cuvéene i Barolo. I alle fall av de jeg har smakt. Ennå har den ikke blitt "oppdaget", og selv om prisen ligger høyt er det all grunn til å tro at den vil bli høyere i løpet av kort tid. Jeg mistenker at 2004 blir vendepunktet.
Jeg skrenset gjennom Serralunga, og stoppet på den første ledige parkeringsplassen jeg fant. Det var tre meter foran inngangen til Massolino. Tåpelig å stresse for å nå en avtale i Italia, selvsagt, men man har sine protestantiske instinkter på plass. En vil jo nødig skuffe italienernes forventninger om at vi er en slags litt mer hardbarkede tyskere.
Franco Massolino selv, som er fjerde generasjon vinmaker (de startet i 1896), kunne ikke møte meg, men assistenten, en ønolog fra Milano, snakket godt engelsk, og vi fikk en god dialog. Han kunne fortelle at de lager standard-Baroloen i ca. 30.000 flasker, og at eiendommen er på 21 hektar. Det er 210 mål, for oss som er vokst opp på landet i Norge. Av dette er 5 hektar vinmarker på høyeste nivå, og av disse er den mest kjente, "Vigna Rionda", 2,5 hektar, og der avkastningen i normalår er 45 hl/ha.
De lager også Dolcetto og Barbera, og her bruker de bare tank hele veien. På Baroloen er det 50/50 tank og fat ved maserasjon og gjæring. Vigna Rionda ligger 3,5 år på botti, så 2,5 år på flaske, før den slippes. Så er det over til vinene:
Barbera d'Alba 2007
Ikke så fiolett som man kan vente av en så ung vin, men duft av mørke bær. Frisk - syren i Barbera gir den en signatur - og den har en fin bitterhet i ettersmaken. Velegnet, men ikke spesielt oppsiktsvekkende, matvin.
Barolo 2004
Kompleks, litt Nebbe-brunlighet på fargen, floral, fruktig og krydret. Flott balanse, og vinen har et meget tydelig og detaljert aromabilde. Årgangen er, som før nevnt, meget lovende. Jeg kjøpte med meg et par flasker av denne.
Barolo Margheria 2004
Jordsmonnet her er mer sandete, noe som i teorien skal gi mer elegante viner. I forhold til "lillebroren" har denne en friskere farge, mer rubinrød og mindre brun. Smaksprofilen er mer elegant, og frukten er også friskere, og bryter i retning jordbær. Denne slippes i september i år, mens Vigna Rionda fra samme årgang må vente i to år til!
Barolo Vigna Rionda 2002
Dypere farge enn Margheria, - men ellers er mine smaksnotater litt skrinne her. Den er litt kort (i forhold til forventningene), og tanninstrukturen er ikke så markant som vanlig er. Denne vil nok også modnes mye fortere enn det som er vanlig for denne cuvéen.
Dette året, 2002, var ikke all verden i Barolo, for å si det forsiktig. De færreste laget sine topp cuvéer dette året, men Massolino gjorde det likevel, ettersom de mente å ha svært god eksponering og drenering. Likevel måtte de bruke mye tid på å sortere ut dårlig frukt. De endte opp med 1/3 av vanlig avling på denne vinen.
- Jeg har smakt Vigna Rionda i 1999 og i 2001 årgangene, og den er blant de aller beste cuvéene i Barolo. I alle fall av de jeg har smakt. Ennå har den ikke blitt "oppdaget", og selv om prisen ligger høyt er det all grunn til å tro at den vil bli høyere i løpet av kort tid. Jeg mistenker at 2004 blir vendepunktet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar