Dette er veien å gå for Høyre. I dagens Aftenposten på nett er det et oppslag der Høyre får fokus på en av sine sterkeste saker: kunnskap i skolen. Dette er en klar vinnersak for Høyre. Ulempen er bare at også andre partier prøver å legge seg opp til det Høyre har stått for i alle de år, men de andre - særlig SV - blir liggende langt unna likevel.
Mye av det positive som skjer i skolen i dag skyldes det arbeidet Kristin Clemet startet da hun var ansvarlig minister, men hun bommet også på en historisk sjanse. Muligheten som åpnet seg besto i å utvide Høyres naturlige plattform til også å inkludere skolefolk og forskere, men partiet klarte likevel å få skole-norge og store deler av Universitet- og Høyskole-sektoren mot seg gjennom en serie svært upopulære - og ikke essensielle - tiltak.
En mer pragmatisk og ikke minst strategisk tilnærming ville tonet de upopulære tiltakene ned. De var uansett ikke det viktigste Høyre kunne gjøre. Partiet sitter fast i en forestilling fra tiden da Høyre fikk store penger fra NHO, og der egenforståelsen er at Høyre er næringslivets parti. Slik er det fremdeles, og slik vedlikeholdes grunnleggende forhold som sikrer at Høyre aldri kommer noe særlig over 16%.
Skal framgangen sikres må plattformen utvides, og flere grupper enn de slipskledde må se på Høyre som sitt naturlige valg. Industrisamfunnet er på tur ut, og kunnskapssamfunnet på tur inn. Her er Høyres historiske sjanse. Men jeg frykter at mønstret sitter for dypt, og at ryggmargsrefleksen sier at "vi er privat sektors parti". Oppslutning på 12-16% vil derfor feste seg.
Valget i 2005 sier du? Arbeiderpartiet var historisk upopulære gjennom en svak og retningsløs Stoltenberg-regjering som hadde gjennomført svært upopulære avgiftshevelser. (Skatt) Ap-skolen var avslørt gjennom elendige resultat i internasjonale undersøkelser (Skole). FrP hadde skutt seg selv i foten med mitraljøse gjennom Søviknes-saken. At Høyre ikke fikk mer enn 21% på "Skatt og Skole" den gangen skulle vært advarsel nok. Det var det ikke, og partiet fikk 14,3% fire år senere. Hva blir det i år? I shudder to think!
Mye av det positive som skjer i skolen i dag skyldes det arbeidet Kristin Clemet startet da hun var ansvarlig minister, men hun bommet også på en historisk sjanse. Muligheten som åpnet seg besto i å utvide Høyres naturlige plattform til også å inkludere skolefolk og forskere, men partiet klarte likevel å få skole-norge og store deler av Universitet- og Høyskole-sektoren mot seg gjennom en serie svært upopulære - og ikke essensielle - tiltak.
En mer pragmatisk og ikke minst strategisk tilnærming ville tonet de upopulære tiltakene ned. De var uansett ikke det viktigste Høyre kunne gjøre. Partiet sitter fast i en forestilling fra tiden da Høyre fikk store penger fra NHO, og der egenforståelsen er at Høyre er næringslivets parti. Slik er det fremdeles, og slik vedlikeholdes grunnleggende forhold som sikrer at Høyre aldri kommer noe særlig over 16%.
Skal framgangen sikres må plattformen utvides, og flere grupper enn de slipskledde må se på Høyre som sitt naturlige valg. Industrisamfunnet er på tur ut, og kunnskapssamfunnet på tur inn. Her er Høyres historiske sjanse. Men jeg frykter at mønstret sitter for dypt, og at ryggmargsrefleksen sier at "vi er privat sektors parti". Oppslutning på 12-16% vil derfor feste seg.
Valget i 2005 sier du? Arbeiderpartiet var historisk upopulære gjennom en svak og retningsløs Stoltenberg-regjering som hadde gjennomført svært upopulære avgiftshevelser. (Skatt) Ap-skolen var avslørt gjennom elendige resultat i internasjonale undersøkelser (Skole). FrP hadde skutt seg selv i foten med mitraljøse gjennom Søviknes-saken. At Høyre ikke fikk mer enn 21% på "Skatt og Skole" den gangen skulle vært advarsel nok. Det var det ikke, og partiet fikk 14,3% fire år senere. Hva blir det i år? I shudder to think!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar