Historien gjentar seg?

Når det gjelder makroøkonomi - eller "samfunnsøkonomi" som det heter i dag - er jeg amatør. Riktignok en interessert og oppmerksom amatør, men langt fra noen proff. Trøsten får være at proffene ikke er videre gode til å forutse hva som skjer på makronivå de heller, så jeg tillater meg noen observasjoner likevel:

• Redningspakkene kommer tett som hagl verden over, og statene synker dypt inn i gjeldsslaveriet.


• Svært få land, men deriblant Norge, har spart i gode tider.


• Vi får derfor en halv Keynesianisme - bare stimulering av etterspørsel i dårlige tider, men ikke sparing i gode.


• I mange land har man begynt med det man så fint kaller "kvantitativ lettelse", men som for meg og deg kan kalles "å trykke penger".

For en amatør som meg betyr dette kort og godt: INFLASJON - og det in a big way. På kort sikt synes deflasjon, og raskt synkende spiraler av utsatte investeringer, oppsigelser, mismot, etc. å være et større problem. 30-tallet er ikke noe lystelig historisk forbilde.

Men konsekvensen er repetisjon av et annet og nærmere tiår: 70-tallet. Oljekrisen og mye annet førte til at svært mange land satte seg i stor gjeld, og måtte reddes av IMF og galloperende inflasjon. Inflasjonen var ikke under kontroll før tidlig på 90-tallet mange steder, og økonomiske historikere har kallt 70- og det meste av 80-tallet for de tapte tiår. Ikke minst gjelder det Norge. Nå er USA, Storbritannia, hele Øst-Europa, Japan, det meste av Afrika, Europa og Latin-Amerika på vei inn i svært høy statsgjeld. "Pakkene" er dyre, og ledighet og annen sosial elendighet blir også dyrt for statskassene. Inflasjon in a big way virker på meg som den "naturlige" løsningen for forgjeldede stater, og den blir så omfattende at også mer nøkterne og formuende land - som Norge - vil importere den.

Kan noe gjøres? Det første er å se bortenfor den første utfordringen, og så over på den neste. Rentenedsettelsene verden over er jo åpenbart som å "reparere" etter en fyllekule: mer av problemet (for billige penger) skal kurere resultatet (bortfall av kunstig etterspørsel). Gjedrem bør i alle fall slutte å sette ned renten. Nå stiger prisene (årsinflasjon på 2,5%), og boligboblen holder på å fylles opp igjen (uvanlig stor prisoppgang siste måned). Det er viktig å huske at:

• Aksjekursene har vært betydelig lavere enn i dag også i dette tiåret. Indeksen på Oslo Børs var på det halve av i dag i 2003. Var det noen katastrofe?



• Ledigheten sist sommer var på det laveste siden rett etter andre verdenskrig. Det var klin umulig å finne folk til mange bransjer - det er enda et godt stykke opp til snittledigheten de siste 20 årene.



• Som nevnt: prisene stiger, herunder boligprisene - som alle er enige om var for høye.

Krisen kom svært brått på, og faren for å overdrive reaksjonene er påtrengende. I Sverige er regjeringen forbilledlig forsiktig med å ta opp for store lån, og i møte med en hjemlig bilindustri i krise klarer Reinfeldt å si at det er en betydelig overkapasitet i europeisk bilindustri. Slikt står det respekt av! Men i Norge er det valg i år, og vi har fortsatt penger på bok. Stoltenberg fristes nok av å fortsette festen en stund til!