Jeg hadde tenkt å vente til jeg ble ferdig med den med å anbefale, men her kommer den litt før tiden: Pelle Sandstraks Mr. Tourette och jag er knakende bra. Den er oversatt til norsk nå, kom i bokhandelen på mandag, men jeg leser den på svensk. Den er skrevet på svensk, men av en nordmann. Per Anders (som han het da) er sønn til tysklæreren min, og tre år yngre enn meg.
Per Anders/Pelle er i alle media (nesten) i disse dager. Torsdag 19. mars skal han være på nitimen, God Morgen Norge TV2, I Kveld NRK2, etc., etc. Men dere leste det her først! Se også dette klippet fra You Tube.
Jeg kjente ikke Pelle særlig godt siden vi ikke gikk på samme skoleslag samtidig, men han var på radaren først og fremst som sønn til tysklæreren (morsom og hyggelig kar, om enn ganske eksentrisk) og også som bekjent/venn av en venn. Da jeg hørte at han tok kurs i svensk i militæret holdt jeg på å le meg fordervet.
Boka, som viser hvordan det fortoner seg å "bli gal" som ungdom er skremmende, men nesten umulig å legge fra seg. Om jeg i disse dager ser mer enn vanlig trøtt og gretten ut er det fordi jeg ikke har klart å legge den fra meg på nattbordet, men har lest langt ut over natten. Noe av fascinasjonen er jo, må jeg innrømme, at han også skriver om min oppvekst. Sted og personer er kamuflert, men kjenner man først når og hvor er det lett å "vri om nøkkelen" - selv om litt dikterisk frihet også er benyttet (eller kanskje hukommelsen ikke er helt presis så mange år senere?). Men først og fremst er dette svært godt skrevet om ungdom og det å miste kontrollen på livet akkurat i den fasen da man er minst i stand til å takle det. Anbefales reservasjonsløst!
PS: jeg kjenner til Tourettes syndrom fra bøker av den kjente Oliver Sachs, og den mindre kjente (men minst like interessante) Harold L. Klawans. Begge anbefales også, men de skriver fra "utsiden", Pelle fra "innsiden".
Per Anders/Pelle er i alle media (nesten) i disse dager. Torsdag 19. mars skal han være på nitimen, God Morgen Norge TV2, I Kveld NRK2, etc., etc. Men dere leste det her først! Se også dette klippet fra You Tube.
Jeg kjente ikke Pelle særlig godt siden vi ikke gikk på samme skoleslag samtidig, men han var på radaren først og fremst som sønn til tysklæreren (morsom og hyggelig kar, om enn ganske eksentrisk) og også som bekjent/venn av en venn. Da jeg hørte at han tok kurs i svensk i militæret holdt jeg på å le meg fordervet.
Boka, som viser hvordan det fortoner seg å "bli gal" som ungdom er skremmende, men nesten umulig å legge fra seg. Om jeg i disse dager ser mer enn vanlig trøtt og gretten ut er det fordi jeg ikke har klart å legge den fra meg på nattbordet, men har lest langt ut over natten. Noe av fascinasjonen er jo, må jeg innrømme, at han også skriver om min oppvekst. Sted og personer er kamuflert, men kjenner man først når og hvor er det lett å "vri om nøkkelen" - selv om litt dikterisk frihet også er benyttet (eller kanskje hukommelsen ikke er helt presis så mange år senere?). Men først og fremst er dette svært godt skrevet om ungdom og det å miste kontrollen på livet akkurat i den fasen da man er minst i stand til å takle det. Anbefales reservasjonsløst!
PS: jeg kjenner til Tourettes syndrom fra bøker av den kjente Oliver Sachs, og den mindre kjente (men minst like interessante) Harold L. Klawans. Begge anbefales også, men de skriver fra "utsiden", Pelle fra "innsiden".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar