Kjellerviner i mars

2012 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner 1ÖTW Reserve Renner

Fint gyllen allerede. Dufter klart og tydelig av signaturen "hvit pepper". I munnen slår også ananas inn. Bra spenst, og god fylde. Drukket til kylling i fløtesaus og ris, og det taklet den fint. Jeg kjøpte denne for 220 kroner, og det var et varp. Nå koster siste årgangen 110 kroner mer. Det er en inflasjon på 50% på seks år. Not good! - men denne vinen, i alle fall, er verdt selv den nye prisen.

Gjenkjøp?* - Ja!

2010 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Jeg tror kanskje dette er den første kjellervinen fra denne årgangen jeg åpner. Jeg har lenge lest på nettet at folk har åpnet viner fra 2010 med hell, men ligget unna selv. Denne var mørk til ti år gammel burgunder å være - men så jeg kanskje et ørlite innslag av bruning? Eller var det bare lyset som spilte meg et puss? På nesen kommer det mangt og mye, over tid. Frukten ligger mest mot bringebær og kanskje også et innslag av noe mørkere, som bjørnebær. Det er lær og noe jord, men etter hvert mest "underskog" eller sous bois som det heter på originalspråket - noe som også vitner om modning. Den bærer godt utover i smakskurven, men for å virkelig sitte som et skudd burde den hatt mer frukt utover i smakskurven. Mer å smatte på, liksom. Den forblir litt hard - men det er kritikk på et høyt nivå. Betalte fattige 279 kr. for denne i 2013. Mye har skjedd med burgunderprisene siden da. Dessverre. 

Gjenkjøp? - Ja!

2018 Faiveley Mercurey Vielles Vignes kr 255
Det er vel ganske klart at denne knapt har vært innom noen lagring hos meg, men i en måned preget av isolasjon og fravær av bedre halvdel (til sjøs) må man dytte inn det som kan brukes. Det blir drukket lite vin til tross for at det er sorger å slukke. Anyway. Hvordan smaker den? Den er løsere i strukturen enn produsentens Marsannay 2017. Det er absolutt noe å merke seg. Frukten kan vel best beskrives som "sjenerøs". Noen dårlig vin er det ikke, men det mangler definisjon, spenning og klarhet - alt egenskaper jeg gjerne ser i en burgunder. Blindt hadde jeg gjettet på "ny verden Pinot Noir". 

Gjenkjøp? - Neppe!

2005 Domaine de la Solitude Rouge
Dette betyr slutten på kassen, og denne vinen har virkelig holdt seg godt. Jeg begynte på den i 2016. og de siste flaskene har absolutt vært de beste. Nå er den balansert, rund men med nerve. Den mangler selvsagt dybden og alle lagene i en virkelig god rød bordeaux, men dette er en flott matvin og hyggelig å ha i glasset etterpå. Very moreish!

Gjenkjøp? - Kanskje ikke hele kassen, men nesten.

2009 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Mellomdyp gyllen farge med noe grønt. Duften går tydelig i retning sitronterte med et klart høstlig preg. I munnen er den avrundet og robust med en god kjerne. Det er mer som skjer tidlig i smakskurven enn mot slutten, og jeg har hatt viner fra Mosbacher som har vist flere lag og flere nyanser med aldring. Men her tror jeg årgangen spiller inn. Det er uansett en flott vin som ga dyp tilfredshet - ikke minst med at dette er den produsenten jeg har flest flasker fra i kjelleren.

Gjenkjøp? - Soleklart! (kostet 238 kr. i 2011)

2012 Domaine Pichard Madiran kr. 249
Svært mørk. Dufter litt Syrah, med jod, blod og rått kjøtt. Men det er også bjørnebær her. Jeg dekanterte en liten time. Kroppen er litt slank, men med tid i glasset (og høyere temperatur) blir det mer kjøtt på beina og substans. 80% Tannat, og resten Cabernet Franc. Dette er en flott matvin, særlig til kjøtt. Og inne på mange pol.

Gjenkjøp? - Ja! 

2017 Faiveley Marsannay

Fortsatt en strålende vin! Så presis og fokusert som Faiveley generelt er i denne årgangen, og til en meget god pris (tror det var 265 kr.). Jeg fikk en venn til å kjøpe flere i Fyllingsdalen, og det var en meget god investering for oss begge. Lekkert, lekkert, lekkert!

Gjenkjøp? - En kasse, takk! 


* - "Gjenkjøp" betyr at jeg hadde kjøpt den igjen dersom jeg ved kjøpstidspunkt visste det jeg vet nå - dvs. hvordan den kom til å smake (ofte mange år etterpå). Jeg mener det er et nyttigere vurderingsgrunnlag enn en poengsum. 

Upublisert Matt

Massolino Vigna Rionda 2013

Her følger det siste eksperimentet mitt, med to smaksnotater på samme vin fra to arrangement av ulik karakter og med noen måneder mellom. Poenget er at jeg ikke redigerer meg selv, men lar begge stå som de ble skrevet. I oktober var jeg på en polsmaking i Grieghallen, stående, og Massolinos viner smakte jeg etter flere timer og mange viner. I februar kunne jeg sitte, hadde få viner og god tid. 

Massolino Barolo Vigna Rionda Riserva 2013 kr. 999 (smakt i oktober)

Heftige tanniner. Lekker. Elegant. Dybde i fargen. 20 år ++

Massolino Barolo Vigna Rionda Riserva 2013 kr. 999 (smakt i februar)

Litt mørkere (enn Margheria - se notat fra 16.mars). Litt mer brun også. Slankere, mer fokusert og tannisk. Presisjon og kraft. Potensiale heller enn aktualitet, og god frukt. God balanse. Harmoni. 

Nå har Vinmonopolet avlyst sine smakinger med importørene, så nå får jeg ty til gamle Vitis-notater etter hvert. Det er en betydelig backlog å ta av. 

Jamie Goode - The Wine Critics (bokanmeldelse)

Jamie Goode er en venn av meg, og en kjent vinjournalist. Som naturviter er han bedre skodd enn de fleste til å uttale seg om vitenskapen som knytter seg til fenomenet vin og mye av det som diskuteres hardest der ute blant mer og mindre kvalifiserte vinentusiaster. Men med denne korte romanen har han gått utenfor reviret sitt og blitt fiksjonsforfatter, selv om miljøet han beskriver må være kjent.

Lykkes han som forfatter? Er det verdt den tiden det tar å lese boka? Jeg skal forsøke å uttale meg om det helt på tampen, men en liten oppsummering av innholdet kan være nyttig først.

Vi er i vinjournalistikkens verden, og vi følger i hovedsak en mann fra London som uforvarende blir dyttet helt i front av vinjournalistikken. Rivaliseringen mellom to oppdiktede publikasjoner er et element, og vanskelighetene med å skrive smaksnotater og å gi poenger til viner kommer tydelig fram. Privatlivet til noen av de sentrale karakterene kommer også inn i bildet. Handlingen er i London, New York og mot slutten Barossa Valley i Australia. 

Jamie er god til å skrive, men han er ingen Henry James. Gitt at dette er hans første forsøk på fiksjon, er særlig grepet om karakterene vellykket. Det vinfaglige er jo absolutt på stell, og for oss som er interessert i vinjournalistikkens verden er det mye å hente her. Men ... .

Er det morsomt nok? Det er jo en komisk roman (comic novel), og kanskje er det her (og i de litt for mange korrekturfeilene) vi finner de største svakhetene. De som venter å sitte og humre seg gjennom boka vil bli skuffet. 

Først og fremst er dette lett underholdning for vinnerder. 

Konklusjon - Betinget anbefaling

Når krisen er over ...

Vi trenger oppmuntringer for tiden, og å tenke oss en tid der vi får tilbake livene våre. En venn skriver på Facebook: 

Jeg opplevde (i likhet med de fleste andre nålevende nordmenn) aldri maidagene i 1945. Nå kan det se ut til at vi kan få en lignende opplevelse. Om det blir i mai i år vet vi ikke. Men å gjenvinne friheten etter å ha vært okkupert må være en fantastisk opplevelse, uansett om fienden heter nazister eller korona. Jeg gleder meg!

Jeg tviler meget sterkt på at det blir en bestemt hendelse, dessverre. Restriksjonene blir som å kjøre i kø på motorveien, tror jeg. Man står og stamper, og så løsner det og alle gasser på. Så blir det bråstopp igjen. Så blir det litt fart, og så bråstopp. Så litt fart, litt mer fart, og så er det åpen landevei (men alle går og lurer på om det snart blir stopp igjen). 

Så en hendelse, med flagg og opptog, blir det neppe. I så fall blir det et godt stykke fram i tid, og på et tidspunkt da vi forlengst har passert "frihetspunktet" - uten å ha sett det klart. 

Nattkjole med urin - og andre klassikere

Jeg lo så jeg grein. Indiske (eller Pakistanske?) sanger med "norsk tekst". 

To burgundere

Domaine Fichet La Fraisiere Cuvée Prestige Bourgogne Rouge 2016 kr. 710 (Magnum)
Dyp duft. Seriøs. Solid og skikkelig. Jeg ser at VP skriver "fyldig, rund og saftig," men det var ikke min erfaring. Jeg smakte den i god tid før jul, og det var tydeligvis en julecuvée som jeg tror importøren har avtalt med produsenten. Her ble det god jul på noen, i alle fall. 

Claude Dugat Gevrey-Chambertin 2016 kr. 850

Dufter vanilje og rødfrukt. Fruktdreven stil, men god konsentrasjon og godt grep i munnen. Flott vin, men hinsides dyr for en kommunevin. Jeezzes! 

Morfars dødsattest

I dag fikk jeg min morfars dødsattest. Lesere av bloggen har fått med seg at mor aldri møtte han, og at vi i familien bare har fått en god slump DNA og et mysterium fra han - og en svært hyggelig slekt når jeg klarte å spore opp familien hans. Mysteriet ble oppklart, så langt det lot seg gjøre, med hjelp fra Arnt Landre, og med hjelp fra venner i Australia med noen nettverktøy fikk jeg også nøstet opp litt ekstra selv. 

Dødsattesten viser at Karl Laurits Bolling døde på Royal Adelaide Hospital 23. februar 1948. På mors 27-årsdag. Jeg er fremdeles ikke sikker på at han visste at han hadde en datter, og når han kom til Australia vet vi heller ikke. 

I attesten står navnet hans om "Lauritz," noe som ikke styrker tilliten til resten av attesten. Men det er det eneste jeg har å holde meg til. Adressen "73 Dale Street" er i dag en parkeringsplass, ser det ut til fra Google Maps. At han var havnearbeider, var vel mer eller mindre opplagt fra det vi fant ut tidligere i vinter. 

Dødsårsaken var "Uremia" - eller det vi vil kalle nyresvikt. Nyresvikten kan skyldes et bredt spekter av underliggende årsaker, så det er vel ganske nytteløst å spekulere videre på det. 

Han er oppført som "ungkar", men en kan jo lure på om han likevel kan ha fått barn på de kanskje 25 år pluss som han bodde i Australia. Det er ni personer i Australia som har "Bolling" til etternavn, men det er både et engelsk (fra Staffordshire - Bolling/Bowling) og et tysk etternavn. Det er en del med det navnet også i USA. 

Selv om vi vel aldri kommer helt til bunns i mysteriet Karl Laurits Bolling, så må vi kunne si å ha funnet ganske mye nå. 

Massolino Barolo Margheria 2015

Her følger to notater om samme vin - som jeg også har gjort med to andre viner fra samme adresse. Jeg har lagt vekt på ikke å redigere meg selv, slik at alle kan se forskjellene. Som alltid når jeg skriver notater legger jeg vekt på å ikke "legge til" eller "trekke fra" ut fra hva læreboken sier. Finner jeg, for eksempel, aromaer man vanligvis bare assosierer med motsatt vinfarge skriver jeg likevel det jeg finner. "Sitrus" i en rødvin, for eksempel.

Her er notater fra hhv. en Vinmonopolsmaking i oktober, og en smaking i regi Vitis Bergensis og Vinivest i februar. På den siste hadde vi også hyggelig besøk fra produsenten, den sjarmerende Franco Massolino (Bildet: Ole Martin Skilleås). 

Massolino Barolo Margheria 2015 kr. 600 (oktober)

Lys. Nyyydelig nese. Words fail me! Tanninene herjer. Klassisk og flott vin.

Massolino Barolo Margheria 2015 kr. 600 (februar)

Klar, tydelig duft med rødfrukt. God frukt, og faktisk ganske "rik". Fin balanse. Flott vin! 

Var det ikke for at jeg stanger hodet i det "taket" jeg har satt på antall vinflasker jeg skal ha i kjelleren (og jeg driver også å senker dette "taket"), så hadde jeg kjøpt inn denne til kjelleren. Flere pol, også i mitt nærmiljø, har den inne. 

YMCA

Massolino Barolo 2015

For ikke lenge siden la jeg ut to notater på samme vin - mer som et eksperiment. Jeg fortsetter dette eksperimentet her. Saken er at jeg i oktober smakte denne (og ca. 59 andre viner) på en smaking arrangert av Vinmonopolet, og så igjen i februar på en smaking med produsenten, Franco Massolino (bildet) arrangert av Vitis Bergensis og Vinivest.

Jeg redigerer ikke meg selv, men gjengir bare det jeg har notert. Det sier seg selv at man får sjansen til å konsentrere seg mer om vinen når man sitter ned med glasset, og har lang tid på seg. På VP-smakingen står jeg med notatblokken i den ene hånden, vinen i den andre, og smaker samtidig som jeg later som om jeg hører på importøren snakke om vinen. Samtidig er det andre der, og jeg må sikte meg inn på en spyttebakke i nærheten. Omstendighetene er ulike. Men så skal vi heller ikke stikke under en stol at vinene kan være ulike. Temperatur, glasset man drikker fra, de måndene som har gått, og alminnelig flaskevariasjon spiller nok inn. Men viktigere er nok variasjonene rundt smakeren.

Massolino Barolo 2015 kr. 370 (oktober 2019)
Lys, fast, elegant og klassisk. 

Massolino Barolo 2015 kr. 370 (februar 2020)
Klar rødfarge med en tone av bruning. Kirsebærblomst. Ganske floral på duft. Slank og elegant stil. Relativt lite tannisk med god balanse, noe som vel skyldes svært god frukt. "Grepet" merkes litt mer etter hvert som tiden går. 

Som alle andre fristes jeg av og til av å "legge til" i smaksnotatene - fraser, egenskaper som hører til i "læreboka" og så videre. For at det skal se mer profesjonelt ut. Det prøver jeg å motstå. Ærlighet er viktigere. Jeg går også ut fra at leserne kjenner vintypen og hva man kan forvente av egenskaper og duft/smak. På det første notatet kunne jeg ha lagt til "kirsebær, tjære ..." men det er underforstått. Selv får jeg i alle fall mer igjen for notater som fokuserer på stil og struktur. 

Antiseptisk hilsen

Nå er det alvor. Covid19 slår inn, og vi må evolusjonere våre hilsevaner. Smitten sprer seg fra overflater til håndflater (kanskje via andre håndflater) og til slimhinner. Folk blir syke, noen veldig syke. Noe må gjøres!

Tross dårlige historiske vibber slår jeg et slag for Seinfelds "heil five."

Livstegn fra pestsonen

Jeg har en del venner i Nord-Italia, og der er de jo noen uker "før oss" når det gjelder spredningen av Covid19. Jeg spurte hvordan det sto til, og her er svaret fra en venn i Piacenza:

😀😀😀 Hi Ole Martin! I hope all of you are very well! Here we have to follow many restrictions… We cannot get out of the municipality, we have to stay home (excepting from exceptional cases) and I am teaching on the internet in streaming with Microsoft Teams… Apart from that, I'm very well (at least for the moment) and we'll have plenty of time to read books and doing indoor things… A big hug from Italy (well a "virtual" hug, we're not allowed to hug people because of the restrictions  😁😁😁

Areas under lockdown include:

The region of Lombardy and the provinces of Modena

Parma

Piacenza

Reggio Emilia

Rimini

Pesaro

Urbino

Alessandria

Asti

Novara

Verbano-Cusio-Ossola

Vercelli, Padua

Treviso

Venice

Kart fra Aljazeera.com.

Kjernekraft er ikke et alternativ - del 4 (Kunnskapsmangelen)

I denne serien har vi kommet til et oversett problem for atomkraft som løsning på klimakrisen, og som knapt noen (som jeg har sett i alle fall) har problematisert. Det er at kjernekraftindustrien krever et enormt apparat med høykompetent personale. Grunnen er selvsagt at dette er enormt kompliserte og avanserte systemer. Man trenger tusenvis av personer med svært avanserte kunnskaper innen bygging og utvikling av kritiske og kompliserte systemer, og svært mange med avanserte kunnskaper innen kjernefysikk. Hvis ikke disse finnes må de utdannes, og det tar svært lang tid. Finnes de må de tas fra eksisterende virksomheter som dermed vil slite eller kollapse.

Selv om dette vil ta lang tid, og kreve mye og koste svært mye, er det i det minste mulig i høyindustrialiserte og avanserte industrisamfunn. For land utenfor disse, som jo også vil trenge fornybar energi, er dette en ren utopi. 

Land som har en kjernekraftindustri står selvsagt bedre rustet, og jeg tror nok at disse landene bør være svært forsiktige med å bygge ned denne instustrien (som Tyskland gjør). Men også flere av de andre landene som i dag har kjernekraft sliter med at kjernepersonale (sic) er i ferd med å gå av. 8.000 per år kreves for eksempel i Storbritannia for å vedlikeholde kunnskaps og ferdighetsbasen. 

Sammenlignet med sol- og vindenergi er utbyggingen av kjernekraft kostbar, langdryg, ekstremt ressurskrevende og farlig. Utbygging av vindkraft, for eksempel, er svært low tech sammenlignet med kjernekraft. Alle land kan ta del i denne, og solkraft er ikke så mye mer avansert. Noen måneder tar det å bygge ut, og noen måneder senere er CO2-regnskapet i pluss og vil fortsette å være det i anleggets levetid. 

Massolino Langhe Nebbiolo

I oktober deltok jeg på Vinmonpolets pressesmaking i Grieghallen - det gjør jeg hvert halvår. Der smakte jeg ca. 60 viner på fem timer. Jeg gjør mitt beste, og klarer (tror jeg) å holde konsentrasjonen. Men hvordan er det sammenlignet med det å ha vinen i glasset betydelig lengre, sitte, og kunne fundere og gå frem og tilbake mellom vin og skriving? Det fikk jeg prøve 21. februar da Franco Massolino var her. 

Jeg legger vekt på ikke å redigere meg selv for å se bedre ut, men stiller det ut som et interessant tilfelle av samme vin og to kontekster. "Samme vin" kan jo også absolutt diskuteres. Det er variasjoner og utvikling i alle viner, og små endringer kan gjøre store utslag. Så når vi diskuterer "samme vin" kan man med fordel problematisere akkurat det, og det uten å være unødvendig pirkete eller kranglevoren. 

Oktober 2019:

Massolino Langhe Nebbiolo 2017 kr. 240

Jeg legger ikke inn lenke her selv om det er samme vinen som under, for den koster ikke lenger 240 kroner. Notatet: God nese - frisk rødfrukt med spenst. Merkbare men tolerable tanniner. 

Februar 2020:

Massolino Langhe Nebbiolo 2017 kr. 260

Ja, årgangen er den samme. Vinen er den samme - men selvsagt noen måneder eldre. Var temperaturen den samme? Det vet jeg ikke, men glassene var ulike. Først og fremst var nok omstendighetene ulike. Notatet: Nesen er litt uklar. Dufter høy og mose - kanskje litt lyng. Og tyttebærgrøt. Bra grep i munnen. En god matvin fra utenfor Barolo-sonen, men i Langhe (selvsagt - gitt navnet). 

Bildet av Franco Massolino: Ole Martin Skilleås (c) 

Massolino

Fredag 21. februar var jeg på en smaking med Franco Massolino her i Bergen. Mannen var svært sjarmerende og pratsom, og vinene var .... ja, det får vi se under. Selv besøkte jeg Massolino - vineriet, altså - i 2008. Han sjøl var der ikke, men jeg møtte en assistent. Følg lenken over, så får du se. (Bildet: Ole Martin Skilleås.) 

Massolino Langhe Chardonnay 2018 kr. 250

Dufter bakt sitron med litt pære. I munnen kommer litt drue-fruktighet også. Den er en mellomvekter med grei balanse, men det kommer også et preg av reduksjon - litt plast - etter hvert. Ettersmaken er på den korte siden. Inge stor vin, men meget "toothsome." Rankene ble plantet i 1988, og produksjonen er på ca. 25.000 fl. i året. 

Massolino Barbera d'Alba 2018 kr. 230 

Mandler på første sniff. Mest rødfrukt, den er tørr og litt på den skrinne siden. Man kan jo omskrive til "elegant", men på nesen er det også litt sement. Ligner mer på Barbera jeg først drakk for 30 år siden - før de begynte å drive frem mer fruktighet. Her er det ikke eikebruk, men vinen fremstår ikke som sjarmerende. Frukten er hentet fra områder i Langhe utenfor Barolo-sonen. Man kan bruke opptil 15% av andre druer, men har ikke gjort det her. 

Kjellerviner i februar

2005 Lafarge Volnay 
Dekantert fra 14 grader i ca. en time. Svært mørk - kunne vært en bordeaux, men er tross alt mye klarere. Dufter jord, roser og høstløv. Det er mye å smatte på her, med god dybde, til tross for at den er ganske slank i munnen. Meget god lengde for dette nivået. I det hele tatt minner dette mer om 1er Cru enn landsbyvin. Lang ettersmak. 2005 rides again!

Gjenkjøp? - You bet! Kjøpt for fattige 188 kroner. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Dufter tyttebærgrøt og litt smør. Solid, lang, og en skikkelig matvin som rydder opp i munnen etter fløtegratinerte poteter og lammesteik. Meget tilfredsstillende vin. Den tiende flasken i kassen. De var et røverkjøp til 250 spenn flasken i en årgang der også Cru'ene gikk i denne vinen, men nå koster den vinen hundre kroner mer. Det er ikke fullt så gøy. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2013 Fernand & Laurent Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Champs-Gain

Lys. Duft av lime og krydder. Syrlig og lekker i munnen, men mangler fylde, trøkk og lengde for å påkalle superlativene. På den annen side kostet den (i dagens marked for burgundere) fattige 365 kroner, et prisnivå der man skal slite for å finne landsbyburgundere. Men moderat skuffet var jeg.

Gjenkjøp? - Nei. 

2006 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Klar, men mørk. Fargen er yngre enn vinen, for å si det slik. Duften er klar, krydderpreget, og med god mørk frukt. I munnen er den fruktigere enn jeg ventet meg til årgangen - som ellers har vært vel kantete. Her er det harmoni, dybde i frukten, god aroma og solid struktur med god lengde. Langt den beste av 2006-erne fra 1.er cru vinmarker så langt. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2000 Domaine William Fèvre Chablis Grand Cru Bougros Côte Bouguerots

Helt sensasjonelt god! Litt gyllen - omtrent som en giftering, men i glasset fortoner den seg en del lysere. På duft er det bakt sitron, og flere lag med dufter. På smak likedan. Det er kompleksitet og kvalitet i rikt monn. Dette er et bevis på at det tross alt er lurt å lagre vin. Men Chablis må man enten drikke mens den er ung, eller vente i tett på 20 år. Siste alternativ er ute for min del, så heretter blir det å drikke Chablisen ung. 

Gjenkjøp - Absolutt! 

Stråmann, stråmann syndebukken min

En stråmann er en oppkonstruert motstander i en debatt. Stråmannen, i dette tilfelle Jan Tore Sanner, blir tillagt oppfatninger han (eller hun) ikke har, og så argumenterer man mot disse. Og vinner - for stråmannen har aldri gode argumenter. 

Det er Fremskrittspartiet - nylig unnsluppet fra regjering og krav til saklighet (for noen av dem, i det minste) - som nå rykker ut og beskylder finansminister Jan Tore Sanner for å "skylde på pensjonistene" for at det blir et kraftig redusert handlingsrom for fremtidige statsbudsjetter. De blir hengt ut som syndebukker, heter det i siste avsnitt fra de tidligere regjeringsmedlemmene. 

Innlegget fra Sanner i Dagens Næringsliv er egentlig gammelt nytt. Eldrebølgen har vært en kurve på alle framskrivinger i flere tiår allerede, og alle har visst om den. Det vil bli færre til å betale for flere pensjonister. Alders-søylen blir topptung. Gode nyheter for alle eldre som lever mye lengre enn før, men dårlig nytt for de som skal få statsbudsjettet til å gå opp. 

Innlegget fra Jensen og Listhaug er ellers saklig og begrunnet. Man setter kostnader for innvandring opp mot kostnader for en aldrende befolkning. Men det er usaklig og feilaktig å hevde at Sanner skylder på noen, og bruker dem som syndebukker. Det er stråmannsargumentasjon. 

At man påpeker en utfordring, er ikke å legge skyld på noen eller henge noen ut. Denne misforståelsen, eller idiotien for å si det rett ut, er av gammelt og godt kjent merke. Særlig i tilfellet eldrebølgen. Også for ni år siden følte noen pensjonister seg uthengt siden de var blitt pensjonister. "Ordet 'eldrebølgja' er nedlatande" hevdet Pensjonistforbundet i Sogn og Fjordane. Det må være et tegn på at pensjonistene har for lite å gjøre når de bruker tid på å la seg fornærme av en demografisk metafor. 

I mitt blogginnlegg fra januar 2011 mente jeg at dette måtte være toppen på hårsårhet og offermentalitet. Det er tydeligvis denne hårsårheten FrP nå vil utnytte.

God help us!

Novak Djokovic og jeg

Novak Djokovic er min favoritt på tennisbanen, og mange lurer på hvorfor. På ett vis er det håpløst å forklare noe slikt. Hvordan skal en fotballfan forklare sin tilknytning til klubben - særlig når det ikke er en tilknytning via hjemsted, nasjon eller andre forbindelser/forpliktelser? Det blir like håpløst som å overbevise noen om å elske eller like noen.

Men like fullt kan det gjøres - å forklare det, altså, men ikke å overbevise noen om å gjøre det samme. En type forklaring er kausal: Man ser seg selv utenfra, og viser til årsaker for hvorfor det måtte (eller i alle fall kunne) skje at man fikk en slik tilknytning. Den andre er vesensforklaringer - forklaringer på hvorfor alle burde gjøre det samme. De siste overbeviser få, og de andre får kanskje noen til å si "OK" eller "Å, ja."

Årsakene tror jeg kan ha med disse forholdene å gjøre: Jeg begynte aktivt å se på tennis igjen for ca. fem-seks år siden. Novak var da inne i en meget god periode, og det var så mange som mislikte eller hatet han. Det opplevde jeg som grovt urettferdig og totalt ubegrunnet. Tennsiverdenen var allerede delt mellom Federer og Nadal da Novak slo gjennom for fullt i 2011, og nesten alle disse mislikte oppkomlingen fordi han ødela idyllen deres. Dertil var han fra Øst-Europa, og han spilte verken power-tennis a-la Nadal, eller ballett-tennis a-la Federer. Man skal rett og slett forstå tennis ganske så bra for å se hvor genial han er. Som en annen spiller sier:

“There is no doubt that Federer is more beautiful to look at, but Novak is the best ever. We do one thing and he does another. We try to hit a winner, while he places the ball in difficult and irritating areas, where it is impossible to surprise him. He suffocates you slowly. What he does is just incredible.”
Tennys Sandgren

Man kan med fordel se på tennistv.com (abo-tjeneste) og høre på kommentatorene der. De kan virkelig sine saker, og får deg til å se tennis på en annen måte. Særlig opplysende er det å se på Novaks kamper med så gode kommentarer, for de får ofte fram det geniale i det han gjør. 

Matthew Syed (The Times): Djokovic is subtly — and, to me, beautifully — different. As the sun sets and rises, as opponents come and go, as the tension of a match waxes and wanes, still he plays with the same, calibrated intensity. I have often seen him smile as the crowd gets behind opponents, as if recognising that it gives him a renewed opportunity to probe his own resolve.

Jeg liker en underdog, og Novak - til tross for sine enorme talenter og rangering som verdensener - er en underdog. Det var bare å se på Wimbledon-finalen 2019. Han spilte mot Federer og (nesten) hele Centre Court. Han spilte geniale poeng, drev Federer fra side til side før han satte vinneren rakt ned sidelinjen. Og publikum stønnet! Hvordan kommer du deg ut av noe slikt? De fleste ville blitt knust, men han tok troféet! Tålte to matchballer mot på Federers serve, og vant den lengste Wimbledon-finalen i historien i det første tie-break i Wimbledonhistorien i femte sett. Han vant de viktigste poengene, og dermed kampen. 

Det har blitt forsket på fordelen av hjemmebane, og fotballspillere som spiller på bortebane har 67% lavere testosteronnivå enn de som har hjemmebane. Og selv ikke da han spilte mot Andy Murray i finalen var publikum like mye på motstanderens side som Wimbledon 2019. 

Som Matthew Syed sier det: 

"Djokovic will always lay plausible claim to the mantle of steeliest sportsman, the person you would want on your side if your life was on the line. His resolve, the way his technique retains its metronomic rhythm, is impressive enough. That he sustains such composure with crowds around the world against him makes him a psychological outlier."

For min del er det ikke så nøye om han får flere Grand Slam troféer enn rivalene Nadal og Federer, selv om det ville vært fint. Det viktigste er at han blir anerkjent som en av de tre gigantene i tennishistorien. Det er uansett flere rekorder i tennis, og Novak har mange av dem. Dessuten har han vunnet flere kamper enn han har tapt mot begge disse storhetene. Bare det burde avgjøre alle slike diskusjoner om storhet, eller GOAT (Greatest Of All Time) til hans fordel. 

Jeg syns han er svært sympatisk, særlig hvordan han gir komplimenter på en automatisk måte til motspillere under kamper og han er åpen og ukunstlet på banen og av banen. Han både viser og innrømmer feil og svakheter. Men viktigst er det kanskje at så mange misliker han. Vi er på samme side Novak og jeg. 

Pinot Noir på ulike vis

Cuvée Dissenay Pinot Noir 2018 kr. 140

Dufter frisk rødfrukt, og smaker litt søtlig. Litt løs i strukturen. Prisen er riktig grei, men vinen er bare så som så. Notatet mitt sier at den kommer fra Cebázan - en landsby i Languedoc jeg har kjørt gjennom utallige ganger på ferie. 

Mt. Beautiful Pinot Noir 2017 kr. 260

Denne vinen fikk en strålende mottagelse i vinpressen her til lands da den kom, som et lysende eksempel på Pinot Noir fra andre siden av planeten (New Zealand). På nesen er det fat og jordbær. Grei balanse i munnen, men den mangler syren. Den er rett og slett altfor dvask, særlig sammenlignet med Bourgogne Rouge fra Burgund til omtrent samme prisen - for ikke å nevne noen eksemplar fra Faiveley av landsbyviner til samme pris. De har vært i en helt annen klasse! (Foto: David J. Teece.)