Årgangene 2009 og 2010 i Østerrike

Overskriften lover kanskje litt mer enn den holder, men en 2009'er ble det i alle fall. 2010 var en vanskelig årgang med en kjølig og våt vekstsesong. I alle fall ble det en noe skuffende flight. 

Prager Achleiten Riesling Smaragd 2010

Lekker og intens på den syrlige siden. Ikke all verdens fylde (ulikt 2013 - se forrige bloggpost), men balansen er god. 

Hirzberger Honivogl Grüner Veltliner Smaragd 2010

Dufter litt modent korn og melon. Etterhvert litt lychée. Sammenlignet med vinen over er denne litt løsere, og med syren hengende litt utenpå. (Bildet: Fra Instagram)

Nikolaihof Im Weingebirge Grüner Veltliner Federspiel 2010  

Som en Federspiel er dette vinen med det laveste kvalitetsnivået i flighten. Den er også lysest. Duften er et sted mellom litt ubestemt kjemisk, og oksiderte epleskall. Litt løs og lapp. Er den kanskje litt oksidert?

Nikolaihof Steiner Hund Riesling Reserve 2009

Duft av korn og hvite blomster. Litt sart og lett. Litt lapp, og med klart kortere ettersmak enn de andre vinene.

Prager 2013

Prager Riesling Smaragd Achleiten 2013  

Betydelig dypere/mørkere farge enn de to andre. Søtlig duft med brioche, sitrus og litt honning. Syrlig så det holder, men litt løs i midtpartiet. Klart den rikeste av disse tre vinene fra 2013. 

Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten 2013 

Lysest av de tre vinene. Duften er slankere. Balansert i munnen, men uten bittet fra syren i Rieslingen. Litt "understated" og mangler litt ompf. Men for all del: her er det vektløs eleganse, og jeg ser slettes ikke bort fra at den vil skinne om fem år eller så. 

Prager Wachstum Bodenstein Riesling Smaragd 2013        

Denne vinen kommer fra en vinmark plantet i 1990 på ca. 460m høyde over havet - ca. 160m høyere enn Achleiten. Ulike kloner av Riesling ble plantet med den hensikt å bevare genetisk variasjon. Vinen har blitt svært ettertraktet, og koster ca. 160 kroner mer enn de to andre. 

Også her viser Riesling seg som en drue med mer sødme på duft enn Grüner Veltliner, men den er også slankest i stilen. Lengden er meget god, og syrene henger lenge i munnen. 

(Bildet: Cellartracker.com)

Det blir en noe lavere publikasjonsfrekvens her på bloggen i påsken, men et par poster til blir det før hverdagen griper inn igjen 3. april.

Mosel Auslese

Erdener Prälat Riesling Auslese*** 1996 (Christoffel-Prüm)

Dypest gyllen av disse tre. Dufter litt gummistrikk. Syren er svært intens - litt i overkant etter min smak og preferanse. Det kan nok årgangen ha noe med å gjøre. Noen hevdet at den var krydret, men det klarte ikke jeg å kjenne. 

Wehlener Sonnenuhr Riesling Auslese 1997 (J.J. Prüm)

Duft av sitronterte. I munnen er den viskøs og ettersmaken er lang. Men den er svært enstonig i uttrykket. Kompleksitet finnes det ikke noe av, men tydelighet har den i bøtter og spann. 

Graacher Domprobst Riesling Auslese 1998 (Selbach-Oster)

Stråfarget, og dufter litt olje. Ligger godt i munnen, og biter seg fast. Lang, solid og lekker vin. Også her er det klart preg av søt lakris. Den er løsere i strukturen enn de to andre i denne flighten, men likevel klart den mest interessante. 

Mosel Spätlese 2004

Brauneberger Juffer Sonnenuhr Spätlese 1997 (Haag)

På duft er det noe svovel, kanskje et hint av mynte og litt lakris. Men først og fremst nøytral. I munnen er den som regnvann. Kanskje less is more, men mer trolig er less bare less. 

Brauneberger Juffer Sonnenuhr Spätlese 2004 (Haag)

Lekker og syrlig, men mye uforløst sukker her også. Duften er ikke så tydelig som på vinen under - etter hvert kommer det litt duft av rosiner. 

Wolfer Goldgrube Spätlese 2004 (Vollenweider)

Gule frukter, mye uforløst sukker og syre. Et dropspreg på vinen. 

Graacher Domprobst Riesling Spätlese 2004 (Schäfer)

Ganske stum. Et litt kjøligere preg enn på de andre vinene her. Den henger også lengre i munnen på en litt umerkelig måte. Elegant vin, og klart den mest vellykkede av disse.

Notatene over er fra august 2015. 

Ingen tillit

At Erna Solberg i dag sier at hun "selvfølgelig" har tillit til Sylvi Listhaug er helt opplagt. "Tillit" i parlamentarisk språkbruk er noe annet enn i den daglige omgangen med ordet. Siden Listhaug fremdeles er statsråd har Solberg tillit til henne i parlamentarisk betydning av ordet. Derfor bruken av "selvfølgelig". (Bildet: regjeringen.no)

Men i dagligdags språkbruk kan ikke Erna ha mye tillit igjen til noen som i selveste stortingssalen brøt den avtalen hun hadde kommet fram til med Statsministeren om hva hun skulle si. Selv hadde jeg blitt rav hakkende forbannet over noen som laget så mye trøbbel, og som ikke holdt ord. Selv om Erna opptrer som sitt vanlige rolige jeg i offentligheten, tipper jeg hun er minst like forbannet som jeg. 

I løpet av helgen må enten Listhaug selv eller Erna ta initiativ til at de ikke lenger skal sitte ved samme bord i regjering. Det er og forblir den eneste løsningen som kan gi denne regjeringen noe som kan minne om arbeidsro de neste årene. 

Trusselen fra Russland

Den russiske avrettingen med nervegift av Sergei Skripal og hans datter i Salisbury, England, tidligere denne måneden er bare ett element i et stadig tydeligere bilde av et agressivt Russland vi må beskytte oss mot. (Tegningen: Brooks i The Times 15.3.18) Det er heller ikke bare de to som ligger i koma som kom i fare, men opp til 131 personer i Salisbury i følge The Daily Telegraph. Giften var trolig plantet i datterens koffert i Moskva. 

I samme land ble Alexander Litvinenko myrdet i 2006 av agenter fra samme land med Polonium 210 - et radiokativt stoff som beviselig ble produsert i en russisk reaktor og administrert av to agenter som fremdeles går fri. Den svært grundige undersøkelsen konkluderte med svært høy sansynlighet for at operasjonen var godkjent av Putin. (Boka til Luke Harding om denne saken omtalte jeg her.)

Disse to hendelsene viser hvor langt Putins regime vil gå i å hevne de som motarbeider hans regime. Kostnadene med å anrike Polonium 210 og å frakte det til England for å ta livet av Litvinenko er beregnet til over 100 millioner kroner (Harding - A Very Expensive Poison). Å bruke den nervegiften regimet har utviklet i strid med avtaler de har inngått er trolig ikke like kostbart, men hensikten er den samme: å bruke uvanlige og grufulle midler for å markere seg. Likvideringen kunne vært utført raskere, mer effektivt og til mindre fare for omgivelsene (med pistol, for eksempel) - men nei: her gjelder det å vise muskler og å skape frykt og vemmelse. 

At Putins regime benekter enhver befatning med disse sakene er ikke så overraskende. Putin benektet også at russiske soldater var involvert i Ukraina, inntil han sa at selvfølgelig var det russiske soldater i Ukraina. Makten kan markere seg på ulike vis, og å vise at man er hevet over alminnelige forventninger om sanndruelighet er en av dem. (Tegningen under: Matt i Daily Telegraph)

At noen i Storbritannia ble angrepet er ikke så merkelig. Russlands hensikter er åpenbart å angripe noen som ikke lenger står så støtt i en politisk alianse (EU). Angrepet viser de fleste kjennetegn på angrep fra Putins Russland: det er hevngjerrig, benektbart, oppfinnsomt - og det finner svakheter ved de åpne samfunn og utnytter dem. 

Destabilisering er åpenbart et mål. Usikkerhet et annet. Russiske soldater gikk inn i Ukraina uten uniformer eller andre kjennetegn. Trollfabrikkene og andre forsøk på å destabilisere vestlige demokratier er andre eksempler på dette. Mange vestlige land, herunder USA, er ofre for denne nye typen krigføring. Mer skremmende er vel cyber-angrepene på Estland og Georgia. 

Det er smertefullt å ta inn over seg denne trusselen fra Russland. Vondt å innse at snart 30 år uten kald krig forlengst er over. Vondt å forstå at Russland over et vidt register søker å undergrave og så splid hos sine naboer, og å invadere, forgifte og øve angrepskrig på de samme. 

Er det sant at de øver seg på å kutte de undersjøiske kablene som internet og annen kommunikasjon avhenger av? Selvsagt er det det. Like sant som at de posisjonerer seg for å ødelegge nasjonal infrastruktur som elektrisitet, vann- og gassforsyning hos oss og andre vestlige land. De øver også angrepskrig mot Finnmark, og utvikler et arsenal av nye giftgasser og atomvåpen. 

Landet har et ferniss av demokrati, men kritiske journalister og opposisjonspolitikere har det med å dø på mystisk vis. Trusler og vold har forlengst ødelagt mulighetene for en kritisk offentlighet, og da har vi et de facto diktatur som stadig vekk viser at det ikke skyr noen midler. 

Det er på tide at apologetene snur, at realismen tar over for optimismen, og at vesten utvikler en effektiv strategi for å møte denne nye trusselen mot vår demokratiske livsform. 

Og PS - de som mener at 300 amerikanske soldater på vinterøvelse på Værnes er en trussel mot Russland kan ta seg en bolle!

JJ Prüm Riesling Spätlese 2004

Graacher Himmelreich Spätlese 2004 (J J Prüm)

Her er det svovelstikk. Lukter litt bæsj, men det blåser av. Deretter er det lite duft, men det kommer et snev av lakris. Men vinen er fyldigere og dypere enn vinen under. Vinmarken ligger på blåskifer, og ligger også høyere oppe enn Sonnenuhr. 

Wehlener Sonnenuhr Spätlese 2004 (J J Prüm)

Dufter litt steinstøv. Vinen er syrlig, lett og lekker. Litt Kabinett-preg. Lang ettersmak. Her er det mye uforløst sukker ennå, og sammenlignet med vinen over fremstår den som litt løsere i strukturen. 

Notatene over er fra august 2015. 

Seier

Jeg fortsetter den nye trenden her på bloggen min med å være litt mer personlig. 

Som det går fram av den lille spalten til høyre har jeg to tenåringsbarn. Den ene, Svein, driver med friidrett og er løper. I helgen gikk det riktig fort. Så fort at han ble norges beste på 1500m for G16 på Ungdommens Norgesmesterskap. Det var stor stas, og ER stor stas.

Bronsen på 800m lørdag var kanskje basert på en større anstrengelse, men det er tross alt resultatet som teller. Gull er godt som gull!

Mosel og Saar Riesling Spätlese 2002

Wolfer Goldgrube Riesling Spätlese 2002 (Vollenweider)
Duft av honning og tropiske (!) blomster. Brioche (sukkerbrød). Fin vekt og friskhet i munnen. Grei lengde. Helt klart en fullmoden vin. (Som jeg selv hadde tre av i kjelleren). 

Saarburger Rausch Riesling Spätlese 2002 (Zilliken)

Korket.

Saarburger Rausch Riesling Spätlese 2005 (Zilliken)

Litt petroleum på duft. I munnen er den ganske løs og for søt. Det er for lite stoff og trøkk i denne vinen. Blir den likevel bra omsider? Det kan jo ha vært flaskefeil også. 

(Notatene er fra august 2015)

Mosel Kabinett Riesling 2012

Fortsatt "blast from the past"-notater fra august 2015. 

Wiltinger Braune Kupp Riesling Kabinett 2012 (E Müller)

Her er det grapefrukt på turbo. Duften er intens. Fargen svært lys, og i munnen balanserer den på den skarpe siden. Vinen er lett og lekker - bevares - men også intens. Flott vin, men det er også en del svovel på gang her som trekker litt ned. 

Wolfer Goldgrube Riesling Kabinett 2012 (Vollenweider)

Dypere (mørkere) farge enn vinen over. Svært tett og intens i munnen tross at dette er en Kabinett og dermed definert som en lettvekter. Men den var jo ganske ung da i 2015. Syren er svært merkbar. 

Alt i alt en meget god, men liten, flight. Greit å ha startet med en flight eldre Kabinett slik at man kunne forestille seg en slags utvikling herfra. 

Moden Mosel Kabinett

På tide å ta noen notater som holder på å bli litt gamle. Denne smakingen ble holdt i august 2015. 

Piesporter Goldtröpfchen Riesling Kabinett 1998 (Reinhold Haart)

Dufter svovel, eple og litt honning. I munnen lett og svært syrlig. Men det tipper ikke over i feil retning. Det forblir lekkert. 

Herrenberg Kabinett 2002 (von Schubert)

Duft av lime, honning og litt melon. Sukkeret merkes mer i munnen her enn i vinen over, men den er jo fire år ynge så da så. Men det er ingen syremangel her heller. Den klart beste vinen i dette selskapet.

Wehlener Sonnenuhr Kabinett 2007 (J J Prüm)

Duft av grapefrukt. Litt lapp i munnen - særlig etter de ganske syrerike vinene over. Den klart dårligste av disse fire vinene. 

Graacher Himmelreich Riesling Kabinett 2007 (Schäfer)

Litt nedtonet duft  med innslag av skifer.* Lett, lekker og syrlig. Den er svært vanskelig å spytte ut. 

* Skifer dufter jo ikke noe. Det man kjenner på luktesansen når skiferen er våt er fra de ørsmå soppene som bor i den ruglete overflaten. 

Vinseng

Etter å ha gått over grensen til det private gjennom vår kjære katts dødsulykke, inviteres offentligheten denne gangen inn på gjesterommet og vinsengen.

Dette (på bildet over) var altså innholdet i vinskapet denne uken. Etter 18 års tjeneste hadde vinskapet mitt begynt å svikte. Denne uken var det slutt, og temperaturen steg til romtemperatur (som denne uken heldigvis ikke var på det høyeste nivået). 

Så valget var å reparere eller å kjøpe nytt skap. Likt skap ville kostet 12.000 kr., så elektriker ble rekvirert. Han konstaterte at kompressoren hadde tatt kvelden, og at han hadde en bak i bilen. Den ble montert, og nå surrer skapet igjen og temperaturen er (forhåpentligvis) på tur nedover. Det hele kom på 1650 kroner inkludert en diagnose på kjøkkenmaskinens driftsproblemer. 

Flere av flaskene hadde svettet litt. Det var et seigt og klissete belegg på flaskehalsen. Temperaturen hadde kanskje gått opp litt fort? Jeg vet ikke. Men ingen korker var på tur ut i alle fall. 

Universell minstelønn

Over lengre tid har det vært en diskusjon om universell minstelønn (UML). Kort fortalt er det en stønad som alle skal få, og den skal erstatte alle andre stønader som ledighetstrygd, uføretrygd og pensjon. Mye mindre byråkrati, og ingen skal trenge gjøre rede for hvorfor de er trengende. Det er noen av fordelene.

Men det er gode argumenter mot. her er de fem viktigste fra en modellering gjort av OECD.

Viktigst er det vel at det er finansielt uforsvarlig. "Universell" betyr at alle får den. Selv Stordalen og Røkke. I rike samfunn, som vårt, må den være høy for å for å dekke inn en akseptabel levestandard. Det betyr et svært høyt skattetrykk, lavere incentiver til å jobbe, og store overføringer fra helse- og utdanningsbudsjettene. Hvofor? Fordi å universalisere det OECD-land i dag bruker på de trygdene som UML skal erstatte vil legge UML langt under minstelønn i disse samfunnene, og vil være sosialt uakseptabel.

For det andre vil UML føre til større ulikhet og til mer fattigdom. Som OECD har vist, er det å erstatte målrettede stønader med universelle ordninger det samme som å gi de som trenger det mest mindre penger å rutte med.

For det tredje vil samholdet i samfunnet lide. Man vil gi penger til folk for å ikke gjøre noe, og å holde seg hjemme. Det er ikke bare inntekt man får der ute i arbeidslivet, men også mening, status, mestringsfølelse, menneskelige nettverk og vennskap. Rus, kriminalitet og familiens sammenbrudd er følgeskader av slike manglende nettverk.

Det fører oss greit over i den fjerde grunnen til at UML er en dårlig idé. UML underminerer insentivene for å delta. Målrettede tiltak for de som faller utenfor kan bære med seg ordninger og insentiver som motiverer til deltakelse i samfunnet på ulike måter. UML er kontanter i posten, for å si det slik. Ledighetstrygd er gjerne kombinert med arbeidslivskurs, oppfordringer til å flytte til arbeid, og så videre. Samfunnets sikkerhetsnett bør sikte mot målsøm (selv om det er en drøm) heller en en one size fits all. UML vil være vanskeligere å komme seg ut av, for den bare kommer og kommer.

Den femte grunnen til at UML er en dårlig idé er at ledere i politikk og næringsliv gjennom UML kan utsette den ubehagelige diskusjonen om fremtidens jobber, de demografiske trekkene i rike land og de utfordringene kunstig intelligens og robotifisering byr på kanskje særlig for fattigere land. Vi må trolig endre måtene vi organiserer arbeid og inntekt - men UML er og blir et blindspor.