Den Svarte Madonna i Altötting

Jeg har skrevet litt - bittelitt - om ferien i år også på bloggen. I to uker var vi på steder som er godt kjent for den jevne turist: i Dolomittene og ved Gardasjøen, begge i Italia, og på utendørs opera (Aida) i Veronas Arena. På tur hjemover (det vil si til München dit vi fløy til og fra) kom vi nesten tilfeldig til Altötting (det er også en Neuötting) i Bayern, en sånn fem-seks mil øst for München. På hotellet der vi lå siste natten kom jeg over en bok der denne figuren på bildet over (som ikke er mitt) ble omtalt, og nysgjerrigheten ble vakt. 

Kapellplassen i Altötting oppsto på 700-tallet, og er dermed blant de eldste slike plasser i Tyskland. Midt i står Gnadenkapelle (Nådekapellet) der Den Svarte Madonna av Altötting befinner seg (følg lenken om denne fascinerende figuren og den betydning den har hatt). 

På kapellet og i svalgangen er det en utrolig mengde med maleri som er hengt opp som takk for Jomfru Marias vellykkede inngripen i kritiske situasjoner (se bildet over - slik ser absolutt hele kirkeveggen, svalgang og tak ut). Dette er litt fremmed for en lutheransk ateist og grunnfestet skeptiker, men også rørende. Det gir et innblikk i menneskers liv, tanker og ikke minst følelser, og vår felles menneskelige hjelpeløshet når katastrofen slår til. Rørende er det også fordi disse mulige katastrofene ble avverget, for selvsagt er det ingen som malte et bilde og hengte opp alle de gangene det ikke hjalp å be til Jomfru Maria via Altötting. Kanskje er det heller ikke alle som er like velkalibrert på hva som virkelig betyr noe, slik som han som takket for å ha bestått realskoleeksamen (selv om det kanskje opplevdes mirakuløst). Vi begynner på Realskolen, og beveger oss fort over i mer avgjørende livshendelser der små maleri forteller mange historier fantasien kan utfylle. Klikk på bildet for stor versjon. 

Ekkokamre er ikke noe nytt

Noe av det mest skremmende med sosiale medier, er hvordan de gjør det mulig å gjøre folk fullstendig immune mot alminnelig fornuft og objektive fakta. Qanon, jihadister, radikale nazister, vaksinemotstandere - listen kan gjøres skremmende lang. Men som tittelen min sier: Dette er ikke noe nytt.

Vestlige kommunister, for eksempel, trodde fullt og fast på den propagandaen som kom fra Sovjet-Unionen og dens vasaller. Nord-Korea tok de med en klype salt, tross alt, men i Sovjet var alt vel. De som hevdet noe annet var kjøpt og betalt av CIA. Friheten, som jeg selv abonnerte på en periode, Sovjet-Union, Sovjetnytt mv. (som onkel Palmer abonnerte på) var kjente kilder. 

SV-ere som jeg var vel i en mellomstilling. Vi tenkte vel at sannheten var et sted mellom østlig og vestlig propaganda. Det var vel ikke før jeg selv møtte folk fra Øst-Europa etter murens fall at jeg forsto at virkeligheten var noen hakk verre enn det jeg ville omtalt som "vestlig propaganda" - men som egentlig var svært nøktern informasjon. 

Det skjedde da jeg bodde i England 1988 - 1993. Der ble jeg også kjent med mange italienere, som nesten uten unntak var kommunister. De ble mye mer sjokkert enn det jeg ble, for de hadde levd i de italienske informasjonssiloene. 

Italia hadde ingen felles offentlighet, men tette skott mellom sosialister, kommunister og kristeligdemokrater. De hadde til og med sine egne offentlige TV-kanaler: Rai Uno var for kristeligdemokratene, Rai Due for sosialistene og Rai Tre for kommunistene. Avisene var også mer ensporede enn det jeg var vant til. 

Kommunistene i Norge var et lite parti, og da snakker jeg om NKP og ikke det "yngre" og mer aktivistiske (og farlige) AKP (m-l). Bitterheten mot storsamfunnet var svært stor hos enkelte, og når man møtte dem på "trygg grunn" i Øst-Europa kom det lettere fram. 

I 1982 reiste jeg med NKP som gjest av SED (Kommunistpartiet i DDR) til Magdeburg på en partiskole. (Klikk på lenken og les mer.) De fleste var hyggelige og reale folk, noen var også tydelige på at landene i øst ikke fungerte. Men så var det de som lignet mye på dagens konspirasjonsteoretikere: Alt var USAs feil. Her i øst kunne de endelig føle seg frie. Her var det folket som styrte, og alt som var galt var USA og vestens skyld. Faktaresistensen var betydelig. Vi som ikke var "troende" ble bedt - av et par NKPerne - om å nærmest avlegge en ed om at revolusjonen i 1917 var et vendepunkt i verdenshistorien. Ellers ville de be oss dra hjem. 

De var ikke alene om denne typen virkelighetsforståelse heller, eller "troskrav," men noen har sikret seg bedre mot falsifisering. Jehovas Vitner mener verdens undergang er nær, og at de vil bli utvalgt til å dra til himmelen mens alle andre vil forgå. Ulikt mange andre har Jehovas Vitner fastslått når dette skal skje. Mange ganger. Først i 1878, så i 1914, 1918 og 1925. Siste dato var i 1975, men nå har de lært sier de bare at det er snart. Det er nok tryggest!