Det er to grunner til at Fred Strømme får æren av å bli nevnt. En grunn ser dere over: han er en svært dyktig fotograf. Her er en lenke til noen av hans bilder (i alle fall er de fleste bildene hans). Jeg er ikke sikker på hvor motivet er hentet, men det er grunner til å tro at det er fra Overhalla. Jeg var så heldig at jeg hadde Fred i Foto valgfag. Det var interessant, men satte neppe så dype spor som engelskundervisningen hans.
Jeg endte opp med hovedfag i engelsk - og det gjorde Fred også. Til slutt. Det er den andre grunnen til å nevne Fred her - det kostelige øyeblikket. Han avbrøt hovedfaget for å ta seg jobb i Overhalla - om jeg ikke husker feil var det stifting av familie som utløste bevegelsen nordover fra Trondheim.
Det hadde seg slik at jeg en periode var Førsteamanuensis i Britisk Kulturkunnskap ved UiB, og jeg var også sensor for fagområdet ved NTNU, et engasjement som varte ut over mine to år ved faget i Bergen.
Omsider gjorde Fred ferdig sitt hovedfag, men veilederen, John Oakland, var vag på hvem sensor skulle være. Jeg glemmer ikke så fort reaksjonen hans da jeg gikk inn på åstedet for muntlig eksamen. Min åpningsreplikk hadde jeg tenkt ut: "Nå er du vel glad for at du ga meg S i engelsk i 1978?". Det gikk bra med Fred også.
Jeg avslutter med et annet av Freds bilder som gjør det samme som bildet øverst og fanger inn både "essensen" av Overhalla (enten det er tatt der eller ei) og viser tåkeeffekten mange av bildene til Fred fanger så godt inn.
1 kommentar:
Det under la Fred Strømme ut som svar da jeg lenket til denne saken på Fjasboka:
Fred Strømme Bevare meg vel, Ole Martin, jeg er helt overveldet. Å være hovedpersonen i en av bloggene dine er en ære, at du kom på å legge ut linken til bildene mine er kjempeflott, jeg har ikke kommet på å gjøre det sjøl, og historien om da vi møttes er jo ikke langt unna utrolig: Alt du skriver stemmer; jeg droppet resten av hovedfaget i engelsk etter at jeg kom til Overhalla; jobben tok tid, aktiviteter i mørkerommet på OBUS tok tid ( det var der jeg for alvor fikk interessen for foto), og etter at jeg ble freelancer i Nordtrønderen og etterhvert NA så krevde det i perioder svært mye tid. Jeg var femti da jeg vet en tilfeldighet kom over et emne jeg kunne tenke meg å studere ved NTNU (jeg mangler ett hovedemne i engelsk, og sjølsagt selve hovedoppgaven), og "heiv meg på". Selve hovedoppgaven krevde at jeg tok meg et friår fra OBUS, men det var det vel verdt; et år etter satt jeg med det fedrige utkastet til "The evolution and survival of an ideal; the concept of Public Service in British broadcasting. Da jeg skulle forsvare hovedoppgaven min i Trondheim, og omsider skulle få møte sensoren min, fikk jeg et lite sjokk; sensoren min var Ole Martin Skilleås fra Overhalla, som jeg selv hadde undervist i engelsk på Overhalle b/U-skole. It`s a small world.....
Legg inn en kommentar