Den går først og fremst på bedriftene, og bedriftenes kår. Argumentene er korrekte, så langt jeg kan se, men de er også på siden. Høyre gir inntrykk av at det eneste som betyr noe er bedriftenes kår, og hvor vanskelig de har det sammenlignet med andre land (der knapt noen har beholdt denne typen skattlegging).
Men bedrifter har ikke stemmerett. Det er det personer som har, personer som ser godt at næringslivet i Norge går så det suser. Det er knapt noen som vil gå til urnene i september fyrt opp av en bekymring for næringslivets kår i Norge i dag. Det går så godt at det knaker i sammenføyningene i norsk næringsliv.
Det ER riktig at formuesskatten er uheldig for næringslivet, og det er best om den blir borte. Helt klart. Men Høyre må lære seg til å skjønne at denne typen argumentasjon bare forsterker inntrykket av at partiet bryr seg om tall mer enn om mennesker. Det hjalp heller ikke at det kom fram at bare 1,5% av bedriftseierne måtte ta ut kapital fra bedriftene for å betale formuesskatten.
Formuesskatten er straff på sparing, og den straffen kommer igjen og igjen: bruker du ikke opp pengene dine, så får du svi. Det er uheldige signal i et land som har en befolkning som er av verdens mest forgjeldede. Den rammer helt vanlige mennesker som har skattet av sine inntekter, men som mot slutten av yrkeslivet kan sette av penger heller enn å svi dem av.
Det skulle være mulig å selge dette budskapet til den tredjedelen av befolkningen som er innstilt på å stemme på partiet - heller enn den halvannen prosenten bedriftseiere som sliter med å betale den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar