Bourgogne rouge (++) 2010

Vitis Bergensis hadde en smaking av røde burgundere i den gode 2010 årgangen. Den er allerede flittig omtalt, og 7. februar var det slipp av disse vinene på spesialpolene. Men all omtale til tross: det er ingenting som kan erstatte førstehånds kjennskap gjennom smaking. Her følger fem viner på laveste kvalitetsnivå - samt to på kommunenivå.

Bourgogne Rouge (N. Rossignol)
Klar, ren, lekker - lett stil. Dufter modent eple (jada, det gjorde det), men preget av kirsebær forsterkes når den smakes. Den gir også et bra bitt (det faste preget av syrer og tanniner).

Bourgogne Rouge (S. Cathiard)
Mer stofflighet og bitt her. Solid vin - på grensen til lukket, med et preg av sure kirsebær.

Bourgogne Rouge (Tortochot)
Dette er en produsent jeg ikke kjenner fra før, og kanskje det var like greit? Duft av hydrogenperoxid - eller av at noen tar permanent i håret (for å være mer dagligdags). Den har både bitt og stofflighet, men vinen er rett og slett ganske flat. Jeg vet ikke hva dette preget kan skyldes, men at vinen var "feil" på en eller annen måte er ganske klart.

Bourgogne Rouge (H. Boillot)
Lett, frisk, klar, ren og lekker. Som fløyel i munnen. Den med "lettest" stil av alle disse vinene, og dermed minst "stofflighet" og "bitt". Noe i retning av et "levende" paradigme på hva Bourgogne Rouge kan og bør være. Det var noen flasker igjen sist jeg var på Valken. Kr. 234. (Bildet: Henri Boillot får også pryde innlegget)

Bourgogne Rouge (S. Bize)
Lekker vin, mer stofflighet enn vinen over. Kirsebær - biter seg godt fast i munnen. Kvalitetsvin, men kanskje en smule kandisert i frukten.

Monthelie (Leflaive Associe)
Jordbær og vanilje (eikepreg), noe samme stil som Boillot (over), men et hakk dypere. Likevel vil jeg rangere denne under Boillot slik de framsto denne kvelden.

Pommard "En Mareau" (Audoin)
Mest tannisk av alle - rett og slett gammeldags Pommard-rustikk. Eik og bitre kirsebær. På mange vis den minst attraktive av disse - med unntak av Tortochot som det var noe feil med.