Hermitage 1999 (Delas)
Det var noen som syntes voldsomt bra om denne vinen, men det hadde jeg vanskelig for å forstå. Frisk, men kanskje i overkant - duften blir etter min oppfatning for "spiss". Det er også en del rødspritaktig i duften. Mellompartiet har mest lær, og ettersmaken har ulike grader av tørrhet. Grei vin som er drikkendes nå - men det er ikke noe å slå stiften for akkurat.
Hermitage La Sizeranne 1999 (Chapoutier)
Lett, og svært tannisk - noe i nærheten av lukket/stum. Med tid i glasset sniker det seg fram en svak duft med en kombinasjon av fjøs og geranium.
Hermitage La Chapelle 1985 (Jaboulet)
Uten sammenligning kveldens vin! Dufter litt balsamisk - det jeg kanskje identifiserer som rabarbrasyltetøy (som jeg elsker). Den er harmonisk og integrert - fullt polymerisert, med andre ord, og likevel elegant. Den varer og varer i munnen, og gir håp til de fortapte sjeler som kjøper dyre viner og legger dem i kjelleren i håp om at noe slikt skal skje med tiden.
Her er forresten selve kapellet:
Og apropos polymerisering: de fleste vinentusiaster bør lese og lære det som står i denne artikkelen av biokjemikeren og vinentusiasten Jamie Goode.
1 kommentar:
Hadde ein la Chapelle 91 for eit par år sidan, og det var også ein stor vin! Kjøtfull, strukturert, kompleks og svært ung for alderen. Men mogen nok til at det var spanande. Vonar eg får oppleve noko liknande igjen.
Legg inn en kommentar