Bør en statsåd vite hva hun snakker om? Bør en statsråd fremstille politisk vesentlige saker på en sannferdig måte? Jeg mener at svaret må være "ja" på begge spørsmål, selv om statsråden også er partileder. Hvilket av de to spørsmålene Senterpartileder og statsråd Liv Signe Navarsete mener det er greit å svare "nei" på vet jeg ikke, men når hun i følge NTB (sitert på side 11 i dagens Bergens Tidende - jeg har ikke funnet noen lenke) sier om datalagringsdirektivet (DLD) at det "vil åpne for systematisk overvåkning av uskyldige personer" vet hun enten ikke hva hun snakker om, eller hun snakker mot bedre vitende.
Dataene som DLD omfatter lagres også i dag av faktureringshensyn. DLD vil utvide og standardisere tiden disse dataene må lagres. Innholdet i kommunikasjonene skal ikke lagres i henhold til DLD (dette framgår klart av artikkel 1, del 2 - samt artikkel 5, del 2), og hvor du har surfet på nettet skal heller ikke lagres. Tilgang til disse dataene skal bare gis etter domstolavgjørelser og kun for alvorlige forbrytelser over en angitt laveste strafferamme. En lavre grense som har vært fremme i debatten i Norge er 3 år - noe som betyr svært alvorlige forbrytelser. Ingen kan, med DLD i hånd, systematisk overvåke noen som helst. Dette kan man greit finne ut gjennom å ta seg bryet med å lese direktivet (advarsel: mye juristspråk).
Så hvorfor hevder Statsråd Navarsete at DLD vil "åpne for systematisk overvåkning av uskyldige personer"? Jeg vet ikke, men det kan være manglende kunnskap eller bevisst villedning. Begge deler er alvorlig, og det svekker tilliten - ikke bare til Navarsete - men til politikerstanden som sådan.
Dataene som DLD omfatter lagres også i dag av faktureringshensyn. DLD vil utvide og standardisere tiden disse dataene må lagres. Innholdet i kommunikasjonene skal ikke lagres i henhold til DLD (dette framgår klart av artikkel 1, del 2 - samt artikkel 5, del 2), og hvor du har surfet på nettet skal heller ikke lagres. Tilgang til disse dataene skal bare gis etter domstolavgjørelser og kun for alvorlige forbrytelser over en angitt laveste strafferamme. En lavre grense som har vært fremme i debatten i Norge er 3 år - noe som betyr svært alvorlige forbrytelser. Ingen kan, med DLD i hånd, systematisk overvåke noen som helst. Dette kan man greit finne ut gjennom å ta seg bryet med å lese direktivet (advarsel: mye juristspråk).
Så hvorfor hevder Statsråd Navarsete at DLD vil "åpne for systematisk overvåkning av uskyldige personer"? Jeg vet ikke, men det kan være manglende kunnskap eller bevisst villedning. Begge deler er alvorlig, og det svekker tilliten - ikke bare til Navarsete - men til politikerstanden som sådan.
3 kommentarer:
Du bidrar vel litt til villedningen selv, Ole Martin.
No way, José!
Jeg trur problemstillingen er feil. I spørsmålet "Bør en statsråd vite hva hun snakker om?" ligger det et sterkt normativt innslag. Du impliserer at det bare er ETT mulig svar - nemlig JA. Om du omformulerer det til "Vet statsråden hva hun/han snakker om?" kan svaret bli JA eller NEI. Og det mest befriende alternativet er NEI! Hvis man ikke vet hva man snakker om, kan man heller ikke lyve, villede, desinformere eller jukse.
Jeg har tatt konsekvensen av dette - og heretter vil jeg bare uttale meg om ting som jeg ovehodet ikke har peiling på!
Legg inn en kommentar