torsdag 29. april 2010

Foot in mouth disease


Gårsdagens hendelse i Rochdale, der Gordon Brown glemmer å skru av mikronfonen og uttaler seg lite fordelaktig om en (Labour!) velger som stiller noen vanskelige spørsmål, ga meg en følelse av déjà vú (all over again). Men før du velger å gi meg referansen til Naked Gun og Frank Drebin som går på do uten å skru av mikrofonen, må jeg skuffe deg og vise til The Thick of It, den mesterlige politiske satiren fra BBC som er en slags blanding av The Office og Yes, Minister.

Her var det en episode, flott rekapitulert av den mesterlige Daniel Finkelstein i The Times. Det mest tankevekkende ved denne svært så nære parallelen er dog det Finkelstein minner oss på i siste linjen: historien var ment å få stor oppmerksomhet nettopp for å dekke over noe som var verre - noe om offentlig forbruk.

Jeg har tidligere skrevet en del her på bloggen om Gordon Brown, og jeg har ikke lagt skjul på at min beundring for denne politikeren er svært moderat. Han er antakelig den Europeiske politiker som har størst grad av skyld for finanskrisen, og han kjører et underskuddsbudsjett i et valgår hvis omfang bare overskrides av Hellas. Aldri før har Storbritannia hatt så store underskudd i fredstid. Omstillingene vil bli svært smertefulle.

Men ingen av partiene ser seg tjent med å konfrontere velgerne med denne situasjonen så tett opp til valget. Derfor vil de heller ikke på partilederdebatten i kveld si klart fra hva som kreves for å berge The UK fra samme skjebne som Hellas.

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...