tirsdag 31. desember 2019

Kjellerviner i desember - del 2


2005 Domaine de la Solitude
Nest siste flasken fra kassen. Fast, bjørnebærpreget. Mer stram og solid enn fruktig og åpen. Litt blyantspiss som hjelper til med å plassere den. God som matvin, men ingen stor vin og heller ikke så mye å hente på lagring - rent bortsett fra å gjøre den drikkelig.

Gjenkjøp? - I alle fall ikke en hel kasse igjen.

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano
Dyp farge til så gammel barbaresco å være. Duft med rødfrukt man etter hvert kan gjenkjenne som kirsebær, kanskje. Mest underskog, løv og ørlite tjære. Ganske fyldig og relativt fruktig i munnen. Lengden er god, men ikke overveldende. God vin, men litt skuffende ut fra ganske høye forventninger. Blott og bar Barbaresco fra 2010 er omtrent like god som denne var. 

Gjenkjøp? - Tja? 



Dufter mer som en Chassagne-Montrachet enn en Meursault. Krydderpreget definerer duften, og sitrusen ligger mer som en forsikring under om at dette ligger i en fin harmoni. For det er harmonien som dominerer. Det er ikke for mye av noe, bare akkurat passe. God munnvekt, og god lengde. Dette var en meget velkalibrert Meursault. Smakte på Vitis-smaking i februar, men den ble fort utsolgt på Valken. Via en venn ble det kjøpt en flaske i Trondheim, og per i dag er det fire flasker på pol jeg ikke har tilgang til. 

Gjenkjøp? - Absolutt!



2012 Domaine de la Solitude Blanc
Litt gress og asparges, men også god frukt og fylde. Ganske karakteristisk, så jeg tror nok jeg kunne plassere denne i en blindsmaking. Godt likt rundt bordet, men jeg merket nok at denne ikke nådde helt opp til for eksempel stallkameraten Domaine de Chevalier. 

Gjenkjøp? - Kanskje. 

2001 Château Dalem
Flott vin fra Fronsac. Lær, lagring og alt godt. Moden bordeaux som selvsagt ikke treffer helt i samme sikringsboks som de store vinene herfra, men som er moden, harmonisk men også med et bitt. Har beholdt det litt vegetale preget, men her er det relegert til en birolle. I all hovedsak er det harmonien som råder. Herlig vin!

Gjenkjøp? - Absolutt!

N.V. Union of Winemaking Cooperatives of Samos Muscat Samos Solera
Halvflaske fra slippet i begynnelsen av desember. Dufter og smaker jul. Tørkede frukter, med god friskhet og fin fylde. Perfekt til julekake og meditasjon. Denne soleraen startet i 1968, så fruen i huset ble tankefull men meget fornøyd. 

Gjenkjøp? Ja! 


2014 Domaine Jean-Marc Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Vergers
Litt grønnskjær. Dufter mest som en Corton-Charlemagne. Noe nøtter, lekker og mineralsk - men ingenting som tydelig sier Chassagne. Kunne gjerne gått for å være Puligny også. Meget god og vellaget vin, som klart kan tåle lengre tid i kjelleren. Utviklet seg fint i glasset.

Gjenkjøp? - Ja. 

2002 Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Clos des Ducs
Lys, lys rød. Og meget klar. Noe jordbær, men mest strålende rødfrukt i en klar og tydelig variant som mest av alt sladrer om d'Angerville. Flott vin som tåler mange flere år i kjelleren.

Gjenkjøp? - Ja!



søndag 29. desember 2019

Venstresidens myter - Del 1: The Dark Knight

Hvorfor tapte Corbyn og det britiske Labour? Brexit har ikke hele skylden, hevder Chris Clarke (Labour medlem, og tidligere ansatt i partiet). Problemene bunner i tre fortellinger som hindrer venstresiden i å forenes og i å bygge et parti og et budskap som kan appellere til flere enn de frelste. Hans utlegning bør interessere oss alle! 

Disse mytene, mener jeg, finner vi også på den populistiske høyresiden. De har et litt forskjellig innhold, men felles for de mer ekstreme på begge sider er at disse mytene både bygger på vrangforestillinger og skaper flere vrangforestillinger. Mytene forsterkes av at de spiller på viktige sosialpsykologiske mekanismer, som for eksempel det å implisitt gi seg selv en aura av godhet. 

Den viktigste myten er myten om den mørke ridderen, eller rettere sagt: Kampen mellom det gode og det onde. Det har ofte forbløffet meg i hvor stor grad venstresiden betrakter sine politiske motstandere som å ha onde hensikter - at de (vi) er drevet av griskhet og hensynsløshet (men de selv kun ut fra godhet og velvilje). At et slikt utgangspunkt er naïvt og barnslig er ganske opplagt. 

Det burde være kjent for leserne av bloggen at jeg har tilhørt venstresiden. Det som kanskje gjorde det mulig å skifte side (gradvis) var at jeg aldri så på politiske motstandere som onde eller egoistiske, men som å ta feil på vesentlige punkter - men ut fra gode motiver. Tilkjenner du motstandere gode motiver, så har du også større sjanse for å bygge konsensus eller også å overbevise dem. Er de onde eller griske, så må de bare nedkjempes. 

Slike sjablonger er intellektuell latskap - og i prinsippet stereotypisering av samme slag som rasisme, sexisme og annet rask. I den grad det finnes grader (sic), går de IKKE fra rett til galt, men fra godt til ondt. Dette er splittende, og har et betydelig potensiale for å ende med vold og undertrykking, for ikke å nevne diktatur og STASI. 

Dette er meget viktig, for det gjør det umulig å nå gjennom med overbevisning, for der onde hensikter rår er slik overbevisning umulig. Politiske motstandere må overvinnes, ikke overbevises. Dette er også en del av forklaringen når vi prøver å finne ut hvordan det britiske Labour kunne synke ned i antisemittisme under Corbyn og Momentums styre. 

Men hvorfor er dette en så attraktiv fortelling? Årsakene er ganske åpenbare. For det første gir det deg en identitet, og en identitet som er på den GODE siden. Det gir også motivasjon - for motstanderne er ONDE. Tilhørigheten er motiverende. 

Det er en ganske utbredt følelse at de fleste andre i samfunnet (utenom venner og kanskje familie) er mer egoistiske og kyniske enn en selv. Ikke er de fullt så smarte heller, når sant skal sies. 

Men uansett hvor smarte vi er, så kan vi ikke forstå alle saker helt til bunns. Derfor er det både nyttig og behagelig å kunne plassere aktuelle saker på denne konfliktlinjen mellom det gode og det onde. 

Sosial utjevning, utryddelse av fattigdom og bekjempelse av global oppvarming (og mye annet) er hederlige og gode mål. Det som gjør ytre venstre ute av stand til å forstå den verden der de må vinne valg og foreta vanskelige valg, er mytologien som gjør det hele til en kamp mellom DET GODE og DET ONDE. Det gjør også virkelighetsorienteringen meget vanskelig, all den tid motargumenter alltid er motivert av DET ONDE. 

Som nevnt innledningsvis, er hovedelementene her speilet av høyrepopulismen. Men kan ikke den moderate høyresiden også være smittet? Det er selvsagt mulig, men i all hovedsak (og grovt forenklet) mener vi at venstresiden er naïv og faktaresistent. En realitetsorientering og solid gjennomtenkning er det som kreves for å se saken fra vår side. 

Fra motsatt kant blir vi sett som egoistiske og hensynsløse, og argumenter biter ikke på slike som oss. Vi må nedkjempes. For å si det med kommunisten fra Fana Nordahl Grieg: "Edelt er mennesket, Jorden er rik. /Finnes her nød og sult/ Skyldes det svik". Ta knekken på svikerne, og så har vi paradiset! Det er kommunistenes oppskrift fra Lenin og til Maduro. 

DET er en betydelig forskjell.

onsdag 25. desember 2019

Kjellerviner i desember - del 1

Det blir vel noen flere viner i julen enn ellers, så kjellernotatene kommer i to puljer i desember. 

2017 Faiveley Marsannay kr. 265
Noe nær en perfekt ung burgunder. Klarhet, friskhet og kvalitetsfrukt. Virkelig strålende vin, selv om eiken ble litt for merkbar med tid i glasset. Det er noen pol som har flasker igjen, så jeg har i skrivende stund håp om å komme meg til Åsane eller Fyllingsdalen for å spe på beholdningen. Dette var flotte saker!

Gjenkjøp? - Så snart som mulig!


Engelsk musserende i champagne-stil. Fruktig, frisk og klar. Både høy fruktighet og høy syre - i kjent engelsk stil. Lite autolyse, men mye sitrus og eple. Fin vin på egne ben, men den er ikke noen matchampagne. Kunne med fordel vært mer elegant og raffinert, men den vant mange venner i vår lille krets. (Se bildet over)

Gjenkjøp? - Ikke nødvendigvis.

2011 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Smaragd Achleiten
Her er en vin fra drueranker plantet en og en rundt en stokk. Druene blir mer modne siden de er nærmere bakken. Vinen er ganske atypisk for produsent, vinmark og druetype. Kanskje det er plantingen som gjør forskjellen? Dufter intenst av litchi. Fruktig stil, men den harmoniske strukturen bygd på mineralitet og fin syre viser seg mer og mer utover kvelden. Jeg tror kanskje de andre vinene jeg har i denne stilen kan få ligge enda lengre. (Se bildet over)

Gjenkjøp? - Javisst. 


2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne
Fortsatt mørk, med litt vandig kant. Dufter mest lær og jord, men kirsebær kommer også med tid i glasset. Men i smaken, altså når vinen kommer i munnen, får jeg også noe urent. Nesten som kork - altså våt papp, eller kanskje svovel. Men frukten er ganske intakt, og jeg er ellers svært sensitiv til slikt. Det er knapt merkbart, og ingen andre merket noe. Så kanskje det bare var noe rart?

Gjenkjøp? - Ikke basert på denne flasken.


2009 Nicolas Rossignol Bourgogne Cuvée L'Héritière
Mørk som en bordeaux, sånn omtrent. I alle fall ikke en elegant burgunder. Dufter mest jord og litt sur bålrøyk. I munnen har den nok fløyel til å la dette bli behagelig. Det kommer også litt frukt i retning kirsebær, men ikke nok til å dekke over det sure draget av bålrøyk. 

Mine råd til produsenten er å ekstrahere mindre, og ligge unna den brente eika. I alle fall i hovedsak. Langt fra udrikkelig, men også langt fra det man håper på hos en Bourgogne Rouge. Kontrasten til Marsannay'en øverst her, er stor. 

Gjenkjøp? - Neppe. 


søndag 22. desember 2019

Kjernekraft er ikke et alternativ - del 1 "Utslippsfrihet"

Stadig oftere hører og leser jeg at kjernekraft er løsningen på klimaproblemene. Særlig kommer dette fra folk som er sterke motstandere av vindturbiner i Norge. Jeg har på denne bloggen skrevet flere ganger om at overgangen til nullutslipp ikke vil være kostnadfri, og kostnadene vil i mange tilfeller komme i form av arealbruk og forurensning. Forestillingen om at klimaproblemene kan løses uten verdikonflikter må vi kvitte oss med. (Bilde: Urangruve i Namibia - kilde IAEA)

Jeg ble interessert i å se om kjernekraft kan være en løsning, eller en del av en løsning, og jeg har undersøkt saken. Dette er første innlegg, og det tar særlig for seg det fornybare ved atomkraft.

Kort sagt: Atomkraft bør ikke være del av alternativet til fossile kraftkilder. 

Atomkraft produserer mye mindre CO2 enn fossile kraftkilder, men er slettes ikke utslippfritt. Benjamin Sovacool undersøkte dette, og fant at vindkraft er seks ganger mer energieffektiv enn atomkraft (gCO2 per kwh) og solkraft fem ganger mer energieffektiv. Andre måter å regne på gjør tallene betydelig dårligere for atomkraft

Atomkraft som vi kjenner den er basert på uran, og uran må utvinnes. Det er et grunnstoff der de lett tilgjengelige forekomstene holder på å gå tomme, og utvinning og anrikning av det neste nivået vil øke CO2-utslippene betydelig. Warner and Heath i Journal of Industrial Ecology viser at gCO2 per Kwh kan komme opp i 110 for PWR-kraftverk over deres livsløp. Det ligger betydelig over vinkraft på 9-10 gCO2 per Kwh. En vesentlig faktor er graden av uran der den utvinnes. 

Prof. em. i fysikk Keith Barnham viser at mange av de studiene som Warner og Heath bygger på ikke er nøytrale men bygd på kjernekraftlobbyens beregninger. Mer nøytrale beregninger viser at konsentrasjoner på 0,1% uran vil gi CO2 utslipp tilsvarende gasskraftverk. 

Oppsummert: Atomkraftverk er ikke fornybare, siden Uran er en begrenset ressurs. Gode forekomster tømmes, og med lavere andel uran øker CO2 utslippene betraktelig. 

fredag 20. desember 2019

To hvite tsjekkere


Laget av fem druetyper, hvorav Riesling og Pinot Blanc utgjør hoveddelen. Grumsete. Litt kort, men frisk og gøy. Ufiltrert, som seg hør og bør, og bare 10% alkohol. 40% (Rieslingdelen?) har fått ti dagers skallkontakt, resten to dager. Som representanten for importøren sa: "Dette er en ta-med-i-parken-vin for insta-generasjonen."

Tsjekkisk vin som er ganske grumsete på farge, med oransjevinduft. Ganske reduktiv (gummi og plast), men også blomsterpreget. Ganske skrinn og kort. Laget av 100% Müller-Thurgau. Skal være matvennlig, og nesten et måltid i seg selv (derav navnet på vinen), men jeg er ikke så sikker.

Milan Nestarec Sr. begynte med vinproduksjon i 2001, og nå er neste generasjon (med samme navn) godt i gang. De har 80 mål, og en bred portefølje med viner. (Bildet: Milan Nestarec jr.) 

mandag 16. desember 2019

Elton John - Me (Selvbiografi)

Jeg er ingen stor fan av Elton John. Jeg liker selvsagt hans hits, men jeg tror aldri jeg har hørt et helt album. Men det er litt på siden av saken, for denne boka er strålende. 

Grunnen til det er i all hovedsak fortelleren - Reg Dwight selv, eller Elton John som han blir da han forstår at Reg Dwight aldri kan bli noen vellykket artist. Jeg går ut fra at boka har blitt til som de fleste av denne typen - det er intervju som "ghostwriteren" og/eller andre har gjennomført som så blir ført i pennen av den innleide skribenten. 

Men her er det objektets stemme som slår tydelig gjennom. Jeg kan ikke huske sist jeg leste noe så morsomt, eller selvutleverende. Jeg fikk leseforbud i senga på et tidspunkt, siden jeg ble liggende og riste så mye at søvn ble umulig i min nærhet. 

Elton holder dommedag over seg selv. Han er ganske så nådeløs. Foreldrene får det heller ikke så lett, og alt tyder på at han her er ganske så rettferdig. Nesten alle andre får ganske god behandling. Han behandler dem med kjærlighet, og da fremstår ærligheten på en helt annen måte. 

Den siste fjerdedelen er kanskje ikke så festlig som de foregående, men også for Elton John kommer alderen med noe mer visdom og innsikt. Boka er full av visdom, innsikt og ikke minst gapskratt. Kombinasjonen er uimotståelig. 

Konklusjon - Klar anbefaling!

torsdag 12. desember 2019

Gimme Shelter i enkelte bestanddeler


Overskriften er ikke helt riktig, men dette YouTube-klippet gir oss en sjanse til å høre enkelte deler av Rolling Stones beste stykke mye tydeligere. Det blir enklere å sette pris på, og forstå, det geniale.

Ikke minst er det Merry Clayton, nygift og gravid korsanger på 20, som får ryggmargen til å svinge med fra ca. 2:47 og utover et stykke. Hun ble vekt midt på natten, kom inn i studio, og sang for alt det hun var verdt - og vel så det. Den sørgelige delen av dette kommer frem i dette intervjuet, men kanskje enda bedre i denne artikkelen fra 2013

tirsdag 10. desember 2019

To gode rødvinskjøp


Dufter edelt treverk og skogsbær. Fin struktur, men også saftig. Dette er skikkelige saker, en flott vin, og siste tapning hørte jeg fra importøren. Mest Merlot med 80%, resten Cabernet Sauvignon. Meget godt kjøp, og inne på mange pol! 

Dufter garrigue og urter, som man vel kan vente med mest Cinsault og Grenache (50% og 35%). Fast stil. Fiken i ettersmaken. Flott vin. God jul! 

fredag 6. desember 2019

Rosa bobler fra Emilia-Romagna


Boblende Lambrusco fra flatlandsområdet ved Modena. Rosé, frisk duft, tørr, leskende og lang tørr ettersmak. Forfriskende vin i naturvin stil. Inne på tre pol, inklusive Laksevåg og Vindern. 



Lys, lys, lys rosa. Dufter autolyse, og den har fylde. Virkelig herlig i munnen. Lang, smattegod ettersmak. Svært intens vin, som ikke er inne på noe pol. Det er synd - for kundene. Laget på klassisk vis (champagnemetoden) men uten dosage. Også på druen Lambrusco. 

Begge vinene er gøy, men jeg vurderer faktisk å kjøpe den siste. Et godt alternativ til champagne. 

onsdag 4. desember 2019

Ingen gratis lunsj

"Klimabrøl" er årets nyord. Selv har jeg også lyst til å brøle, og det er fordi miljøbevegelsen sliter med å bli voksen. 

Noe av det mest sentrale med å bli voksen, er å forstå at ting har konsekvenser og fremfor alt at ikke alt som er bra bare fører bra ting med seg. 

Eller for å si det mer direkte og dagsrelevant: Ikke alt som er nødvendig for å stoppe den globale oppvarmingen, og det før den går for langt, er uten negative konsekvenser for miljøet. 

I ett øyeblikk brøler man for klimaet, og hyller Greta Thunberg som sier vi MÅ gjøre MYE mer for å stoppe klimaendringene NÅ. Men når det betyr å bygge vindturbiner i stor skala, og å utvinne kobber for å føre den rene strømmen dit den trengs, så brøles det igjen: NEI!

For å ta det siste først: kobber er trolig det beste metallet for å lede strøm. Kobber vokser ikke i urtehagen, men finnes vanskelig tilgjengelig og godt gjemt bort nede i fjellet. Når man utvinner det blir det mye til overs, og noe av dette er giftig. Det må gjøres av et sted. Det er ett av livets faktum. 

En moden tilnærming her er å veie fordeler og ulemper mot hverandre, og kanskje komme til den konklusjonen at det ene ondet er mindre enn det andre og derfor bør velges. Men slik ser ikke verden ut for den umodne delen av miljøbevegelsen (som for meg ser ut til å være totalt dominerende). Her brøles det mot alt som minner om negative konsekvenser, med det som konsekvens (om brølene blir fulgt) at ingen løsninger annet enn total nedleggelse av det meste kan velges. 

Det er to typer energi som er løsningen for det grønne skiftet: Vindturbiner og solceller. Av naturlige grunner er det den første typen som er aktuell for oss i Norge. Allerede er (2017) Danmark 43% forsynt av vindkraft. Europa har plass nok til vindmøller som kan forsyne HELE VERDEN med energi. Jeg sier ikke at det er ønskelig, og det er opplagt ikke aktuelt, men det sier noe om potensialet og om løsninger på klimaproblemet. Samtidig sprer vinkraftmotstanderne løgner om at vindkraften ikke er ren, noe som selvsagt bare er tull. Heldigvis

Det er ingen gratis lunsj, heller ikke i det grønne skiftet. For å ta vindturbiner som eksempel. Enten bygges de i uberørt natur (der det gjerne blåser mest) der de ikke lager problemer for beboere, eller så bygges de der det bor folk som blir kraftig berørt. Eller så  bygges de ikke i det hele tatt, med det til følge at energiproduksjonen vil fortsette å bruke fossile kilder. Det brøles mot alle disse alternativene fra miljøbevegelsen. 

Vindkraft gir suverent mest kraft igjen for innsatsen. Det er på tide at noen brøler for løsningene, og ikke bare mot alle alternativ. Alle alternativ har negative konsekvenser, og vi må velge. 

(PS - Jeg sier ikke noe på at lokaliseringen av konkrete vinkraftprosjekter kanskje er feil, eller at ikke utbyggerne har vært utkrøpne eller benyttet seg av tvilsomme forretningsmodeller. Eller mye annet som har vært galt eller feil. Men fornybar energi må bygges ut i enorm skala dersom vi skal unngå kraftig global oppvarming, og da må man benytte seg av det som fungerer.)

mandag 2. desember 2019

Preisinger


Lys og frisk rødvin, ganske beaujolais i stilen og bør serveres litt avkjølt. Gøy vin, med halvt om halvt Zweigelt og St. Laurent. 

Ganske lys rødvin. Frisk på duft, med en del søt lakris. Frisk, fruktig og solid i munnen. Den svir litt på tunga,  men ellers en interessant vin. Litt Merlot i blandingen, men den smaker mest av vinmakingen. 

Tåkete på fargen ("naturvin"). Dufter bakt sitrus og epleskall. Det som slår meg når jeg står og smaker vinen, er at denne ville passet som hånd i hanske til plukkfisk. Grüner og Weissburgunder utgjør hoveddelen i blandingen, men også denne smaker mest av vinmakingen. 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...