Navnesaken som drar ut

(Dette innlegget sto i Namdalsavisa lørdag 30. april)

Det har kommet fram en vrangforestilling om at det er vi i aksjonsgruppen for bevaring av stedsnavn i Overhalla som har tværet ut denne navnesaken, og som har ansvaret for at den stadig ruller og går. Det er feil. Helt feil.

Det hele startet med at det ble fremmet en reguleringsplan for «Skage sentrum», som kommunestyret etter klage endret til «Hunn». Det falt vel kommunens ledelse tungt for brystet, så det ble fremmet en navnesak for å endre navnene på kommunens tettsteder fra Hunn og Ranemsletta til Skage og Overhalla. Denne saken tapte kommunen. Klagenemnda for stedsnavnssaker vedtok at korrekte navn er Hunn og Ranemsletta. Kommunen kunne akseptert det og brukt tid og krefter på viktigere ting. Der kunne og burde saken ha sluttet. Men nei da.

Kommunen klaget til Sivilombudsmannen, og ble avvist. Departementet svarte også at saken var avgjort og avsluttet. Også her kunne kommunen ha gitt seg og avsluttet saken, men den gjorde det klart at den ikke hadde til hensikt å følge gyldige vedtak som gjelder for alle i samfunnet. Man kan kalle det «sivil ulydighet», og i dette tilfelle er det et fint uttrykk for «trass» og lovbrudd.

Videre i saken hadde tydeligvis ikke diverse statlige organer til hensikt å følge vedtaket. Vi fulgte opp, for det kan ikke være slik i en rettsstat at statlige etater saboterer gyldige statlige vedtak. Hvis etatene begynner å oppføre seg som stater i staten er vi ille ute. Vi fulgte opp det vi oppfatter som vår demokratiske plikt, og det er vi faktisk ganske stolte over.

Da saken endelig kom dit at skilt skulle settes opp kunne kommunen igjen akseptert at gyldige vedtak skulle gjennomføres. Men nei. Nå fikk kommunen det travelt. Den engasjerte sine mektige venner på Stortinget med det formål å sette kjepper i hjulene for en avgjort sak. Småkongene i Statens vegvesen Region Midt fulgte villig opp gjennom å peke på at kanskje kom reglene til å endres på en eller annen måte en eller annen gang i fremtiden, så derfor gjør vi ikke noe.

Dersom dette blir gjeldende statsskikk i Norge, så er vi virkelig ille ute. Vi håper, tror og arbeider for at det ikke skal bli slik at de med de mektigste vennene vinner alle saker, og at statlige etater gjør akkurat som de vil. Det er ingen tvil – det er Overhalla Kommune som tværer ut denne saken på en fullstendig unødvendig måte. Vi begynte å engasjere oss for navnesaken, men nå gjelder dette også helt sentrale prinsipper i vår rettsstat.