Resten

Her følger noen notater fra Vitis-smakingen av moden rød burgund. De andre har gått i noen omganger tidligere ut fra årgangene, men her er det et bredere spekter som jeg bare samler opp i en siste runde. Noen fyldigere notater, som til dels avviker fra mine, finner man også her.

Chambolle-Musigny Le Combe d’Orveaux 1999 (B. Clavelier)

Ganske stum, men strukturen er flott og den er ikke lenger helt lukket. Tanninene biter seg godt fast, javel, men det er likevel en smidig vin vi har med å gjøre her. Sammenlignet med 2002-årgangen er denne som vin minst fem år yngre, selv om den i år er tre år eldre.

Disse to følgende ble smakt halvblindt. Den beste i flighten, en 1996, er omtalt sammen med flere fra den årgangen.

Pommard 1993 (Ampeau)
Uff! Skikkelig bedriten vin. Det kan være kork, men det er ikke sikkert. Helt sikkert er det at den er forferdelig.

Savigny-les-Beaune 1990 (Ampeau)
Te, litt brutale syrer - og den henger lenge i munnen på syrene. Den er i live, men det er et brutalt liv. Helt blottet for sjarm.

Det er de hvite som er noe å trakte etter fra Ampeau. Denne produsenten slipper ikke vinene før de er modne, men de røde sliter de ofte med å bli kvitt. I utlandet selges de ofte samlet - det må man nok for å bli kvitt de røde.

Clos de Vougeot Grand Cru 1999 (Meo-Camuzet) 
Mørke bær. Sammenlignet med 2001-årgangen som fikk et eget innlegg, har denne mer stuffing og lengde, mer struktur, og er dypere på alle vis - inklusive fargen. Den vil ikke nå sitt optimum på noen år ennå, men er i alle fall ikke helt lukket.

Chambolle-Musigny 1^er Cru 1990  (Drouhin)
Kald te og skogsbunn, transparent og elegant - litt sødme i frukten fremdeles (årgangskjennetegn). Flott vin.

Charmes-Chambertin Grand Cru 1998  (Drouhin)
Syrlig også på duft, finslig og frisk i anslaget, moden vin - den har både dybde og eleganse, og viser med stor tydelighet at man skal ha respekt for Drouhin. Disse to siste var usedvanlig flotte viner.