Relativt lys til bordeaux å være, men helt uten den orange kanten som viser seg med en del alder. Den er en del mer syrlig enn man normalt kunne forvente på en 16 årig vin av dette kaliber, men det kan man vel tilskrive årgangen. Den er ganske kjøttfull i munnen, med duft av både blyantspiss og blomster. Det siste er et kjennetegn på Margaux. Drukket til Beef Wellington - svært vellykket match.
Gjenkjøp? - Ja!
Sociando- Mallet (Haut-Medoc) 1985
Denne ble servert blindt på en stor smaking i oktober (var det vel?). Dominerende duft var grønn paprika og blyantspiss - men definitivt mest grønn paprika. I det hele tatt var totalinntrykket svært "grønt".
Léoville-Barton (St. Julien) 1990
Også servert blindt på samme anledning som vinen over. Mild i anslaget, fin balanse, men svært slapp/lapp. Den mangler spenst, og uten at et edelt aldringspreg har slått inn for å kompensere. Alt i alt en skuffende vin gitt at dette var en Deuxièmes Crus i en anerkjent årgang.
På disse siste to vinene var notatet basert på det jeg skrev før vinens identitet ble avklart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar