Tro og myndighetsutøvelse

I dag kom "Tro og livssynsutvalget", ledet av Sturla Stålsett (bildet) med sin innstilling. I departementets omtale heter det at "Utvalgets arbeid bringer oss et viktig skritt nærmere en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk". Det er nok ikke tilfelle når vi ser mer nøye på to av utvalgets mest omtalte forslag. De peker i hver sin retning. Tro skal INN hos politiet, og UT når det gjelder giftemål. Kanskje utvalget burde fått som mandat at de ikke skulle fremme selvmotsigende forslag?

Det ene forslaget går ut på at man skal tillate bruk av religiøse eller kulturelle kjennetegn som del av en uniform, som for eksempel politiuniformen. Det heter blant annet at "Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom". Det er greit nok, men ikke over alt og til enhver tid. Det finnes situasjoner der det er viktig at det gjøres klart og tydelig at personen, i all sin partikularitet, ikke er viktig. Han eller hun agerer på vegne av fellesskapet eller staten. Det er derfor personen bærer uniform, og ikke kommer i sine personlige gevanter. Det ligger jo i selve ordet: uni - form: ensartet form. Den bæres for å viske ut individets betydning.

Ikke minst viktig er dette når personen skal anvende makt. Politiet har voldsmonopol i siviliserte samfunn. Hvis du blir arrestert, eller skutt på, gjør uniformen det klart at det er staten, ved politiet, som er ute etter deg fordi du har brutt statens lover.

Utvalget, derimot, ønsker at uniformen til politiet ikke skal være en uniform. Den skal nå også være et uttrykk for den som bærer den sin religiøse tilhørighet - enten det er hijab eller turban (eller kanskje også et digert danglende kors?). Myndighetsutøvelsen blir dermed dobbel: det gjøres tydelig at man representerer statens voldsmonopol OG en religion/kultur. Dette er stikk i strid med hensikten til en uniform, og bidrar til å gjøre et nøytralt symbol om til et religiøst/kulturelt område.

På den annen side, mener utvalget, er det urimelig at religiøse samfunn - som kirkene - skal vie par. Vigsel SKAL, etter utvalgets mening, ALLTID skje hos en retslig instans. Deretter kan man søke velsignelse til ekteskapet der man måtte ønske - for eksempel i kirken. Dette for å skille det rettslige fra det religiøse - for ellers (sa S. Stålsett på radioen i morges) kan jo folk tro at ekteskapet ikke har noe med felles eiendom og arv og slikt å gjøre. Ja, det var det han hevdet. En slik nedlatenhet er det sjelden å høre. Tror han faktisk ikke at de som inngår ekteskap, enten det er hos presten eller hos byfogden, får det med seg? I så fall burde det være en smal sak for presten eller byfogden å lure inn et par setninger om akkurat dette, ikke sant Stålsett?

En ting er at forslaget vil føre til dobbeltarbeid i svært mange tilfeller: man skal gifte seg både her og der. Byråkrati er jo ellers noe de fleste er mot. Det betyr mindre for meg at antallet vielser - unnskyld: velsignelser - i kirken vil gå ned. Men det burde bekymre Stålsett mer at det er opplagt selvmotsigende at utvalget foreslår at man skal skille tro og myndighetsutøvelse i forbindelse med giftemål, men føre de sammen i politi og rettsvesen.