Her var det lett å gå til sentralburgund og kanskje særlig Puligny-Montrachet i jakten på opprinnelsen, for med denne alderen kunne det jo ikke være Mâcon? Tidligere i høst hadde vi smakt en del hvite viner fra denne sørlige utposten i burgund, og de var på god tur ned i graven. Denne var preget av sitrus, hvite blomster og hadde en fin balanse og god lengde.
Gjenkjøp? - Ja, tror det.
Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 2000 (Domaine Louis Michel)
Jeg har i grunnen "logget av" Chablis. Grunnene er mange, blant annet en del oksidering samt at jeg har funnet at de ikke er så matvennlige som jeg tidligere trodde. Dessuten har mange en mellomfase der de smaker litt for mye som flytende sitrondrops til at jeg setter pris på det. Men helt unge, eller over ti år som denne: flott! Her er det både sjøpreg og en honningtone, og en lineær smakskurve som bare vedvarer.
Gjenkjøp? - Absolutt!
Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc 2002 (Jean-Yves Devevey)
Dette var en overligger - etter kjellerregnskapet å dømme skulle jeg ikke ha denne vinen. Det er likevel godt liv i denne. En fin matvin til en svært god pris - tror jeg betalte rundt 180 kroner for denne.
Gjenkjøp? - Ja.
Meursault 1er Cru Les Genevrières 2002 (Domaine Francois et Antoine Jobard)
Når man åpner hvite burgundere på denne alderen er det alltid oksidering man frykter. Jeg luktet på denne straks jeg dro opp korka, og mente jeg kjente noe muffens. Det var også noe litt bittert på ettersmaken da jeg tok et prøveglass. Men da den kom på bordet var alt fryd og gammen: duften var både fokusert og rik, den var smidig og lang. Den oppførte seg som en god hvit burgunder skal gjøre, og jeg reflekterte over at denne vinmarken ofte er bedre enn både Charmes og Perrieres når man smaker viner mot hverandre.
Men da jeg gikk tilbake til slanten dagen etter (den hadde stått under vakumkork i kjøleskapet) var det helt klart en prematurt oksidert vin jeg hadde.
Gjenkjøp? - Neppe!
Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Ruchottes 2002 (Domaine Ramonet)
Rik duft med lime og ingefær som de mest fremtredende elementer. Lys og fin farge - den signaliserer "ingen fare for ox". Ganske fet, men likevel spenstig. I perioder er eikepreget litt i overkant, mener jeg, men alt i alt: Flott vin! Begge mine flasker har vært bra, og denne siste best av de to.
Gjenkjøp? - Ja i prinsippet, men med ox-faren så stor som den er: neppe!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar