Resten

Her følger noen notater fra Vitis-smakingen av moden rød burgund. De andre har gått i noen omganger tidligere ut fra årgangene, men her er det et bredere spekter som jeg bare samler opp i en siste runde. Noen fyldigere notater, som til dels avviker fra mine, finner man også her.

Chambolle-Musigny Le Combe d’Orveaux 1999 (B. Clavelier)

Ganske stum, men strukturen er flott og den er ikke lenger helt lukket. Tanninene biter seg godt fast, javel, men det er likevel en smidig vin vi har med å gjøre her. Sammenlignet med 2002-årgangen er denne som vin minst fem år yngre, selv om den i år er tre år eldre.

Disse to følgende ble smakt halvblindt. Den beste i flighten, en 1996, er omtalt sammen med flere fra den årgangen.

Pommard 1993 (Ampeau)
Uff! Skikkelig bedriten vin. Det kan være kork, men det er ikke sikkert. Helt sikkert er det at den er forferdelig.

Savigny-les-Beaune 1990 (Ampeau)
Te, litt brutale syrer - og den henger lenge i munnen på syrene. Den er i live, men det er et brutalt liv. Helt blottet for sjarm.

Det er de hvite som er noe å trakte etter fra Ampeau. Denne produsenten slipper ikke vinene før de er modne, men de røde sliter de ofte med å bli kvitt. I utlandet selges de ofte samlet - det må man nok for å bli kvitt de røde.

Clos de Vougeot Grand Cru 1999 (Meo-Camuzet) 
Mørke bær. Sammenlignet med 2001-årgangen som fikk et eget innlegg, har denne mer stuffing og lengde, mer struktur, og er dypere på alle vis - inklusive fargen. Den vil ikke nå sitt optimum på noen år ennå, men er i alle fall ikke helt lukket.

Chambolle-Musigny 1^er Cru 1990  (Drouhin)
Kald te og skogsbunn, transparent og elegant - litt sødme i frukten fremdeles (årgangskjennetegn). Flott vin.

Charmes-Chambertin Grand Cru 1998  (Drouhin)
Syrlig også på duft, finslig og frisk i anslaget, moden vin - den har både dybde og eleganse, og viser med stor tydelighet at man skal ha respekt for Drouhin. Disse to siste var usedvanlig flotte viner.

Røde burgundere fra 2001

Her følger en serie med røde burgundere fra 2001. De første ble smakt på en Vitis-smaking jeg ledet i november, og den siste ble drukket i privat lag. Den fikk også æren av å bli drukket fra burguderglass, mens de første ble - grunnet små smaksprøver - drukket fra mindre glass. I den store sammenhengen burde det ikke ha mye å si.

2001 var fra begynnelsen omtalt som en terroir-årgang: transparent for stedstypiske kjennetegn. I det siste har den fått mindre positiv omtale, for mange har oppdaget viner som plutselig har gått inn i et svalestup kvalitetsmessig. Disse vinene her har kommet ganske bra fra det så langt, men det er ikke en årgang jeg har tenkt å holde lenge på.

Blagny 1^er Cru La Piece sous le Bois 2001(Matrot) 
Litt sur-søt duft, frisk, røde bær og eksotisk krydder, litt underskog. Fin spenst, og en flott vin totalt sett. Overgår forventningene med god margin. Etter en stund er det mye duft av geranium i glasset.

Chambolle-Musigny Les Cras 2001 (Barthod)
Her er det i alle fall ingen slitasje. Litt stum, gir lite, men strukturen er flott og stram, og det er god lengde. Trenger i alle fall fem år til - og er et vitne på produsentens ganske reduktive vinmaking.

Clos de Vougeot Grand Cru 2001 (Meo-Camuzet) 
Duft av geranium, eksotisk krydder og rått kjøtt. Elegant, solid og saftig stil. God lengde. Jeg hadde ventet meg en mer "klumpete" vin gitt produsenten og vinmarken, men den gang ei.

Clos de la Roche Grand Cru 2001 (Joseph Drouhin)
Dette var min tredje og siste flaske, der to har vært strålende og en har vært godt under middels. Dette var heldigvis en av de to første. Den ble servert blindt til en kyndig forsamling, som fort havnet på riktig side av Beaune, og etter et par bomturer kom fokus på Morey-Saint-Denis. Kirsebærkjerne i frukten, og eksotiske krydder, kunne lett fungere som en krysning av Chambolle og Gevrey. Saftig ettersmak også - den holdt lett Grand Cru nivå og var ikke preget av 2001-slitasjen.

Gjenkjøp? - Indeed!