Resten

Her følger noen notater fra Vitis-smakingen av moden rød burgund. De andre har gått i noen omganger tidligere ut fra årgangene, men her er det et bredere spekter som jeg bare samler opp i en siste runde. Noen fyldigere notater, som til dels avviker fra mine, finner man også her.

Chambolle-Musigny Le Combe d’Orveaux 1999 (B. Clavelier)

Ganske stum, men strukturen er flott og den er ikke lenger helt lukket. Tanninene biter seg godt fast, javel, men det er likevel en smidig vin vi har med å gjøre her. Sammenlignet med 2002-årgangen er denne som vin minst fem år yngre, selv om den i år er tre år eldre.

Disse to følgende ble smakt halvblindt. Den beste i flighten, en 1996, er omtalt sammen med flere fra den årgangen.

Pommard 1993 (Ampeau)
Uff! Skikkelig bedriten vin. Det kan være kork, men det er ikke sikkert. Helt sikkert er det at den er forferdelig.

Savigny-les-Beaune 1990 (Ampeau)
Te, litt brutale syrer - og den henger lenge i munnen på syrene. Den er i live, men det er et brutalt liv. Helt blottet for sjarm.

Det er de hvite som er noe å trakte etter fra Ampeau. Denne produsenten slipper ikke vinene før de er modne, men de røde sliter de ofte med å bli kvitt. I utlandet selges de ofte samlet - det må man nok for å bli kvitt de røde.

Clos de Vougeot Grand Cru 1999 (Meo-Camuzet) 
Mørke bær. Sammenlignet med 2001-årgangen som fikk et eget innlegg, har denne mer stuffing og lengde, mer struktur, og er dypere på alle vis - inklusive fargen. Den vil ikke nå sitt optimum på noen år ennå, men er i alle fall ikke helt lukket.

Chambolle-Musigny 1^er Cru 1990  (Drouhin)
Kald te og skogsbunn, transparent og elegant - litt sødme i frukten fremdeles (årgangskjennetegn). Flott vin.

Charmes-Chambertin Grand Cru 1998  (Drouhin)
Syrlig også på duft, finslig og frisk i anslaget, moden vin - den har både dybde og eleganse, og viser med stor tydelighet at man skal ha respekt for Drouhin. Disse to siste var usedvanlig flotte viner.

Rød burgund årgang 2002

Ti år er liksom tommelfingerregelen når det gjelder modning av røde burgundere på 1er cru nivå, og det ser ut til å passe som hånd i hanske for 2002 årgangen. Noen produsenter er mer reduktive i vinmakingen, og andre unntak er det jo også. Det er jo Burgund - noe annet kan en jo ikke vente.

Under finner du noen smaksnotater fra en del viner fra denne årgangen. De aller fleste er fra Vitis Bergensis' smaking av moden burgund i november - og som jeg ledet. Delvis av den grunn er notatene noe knappe (men Odd Rydlands notater i lenken over er mer omfattende). Det er også verdt å si at jeg smakte fra ganske små glass - men siden smakingen var fulltegnet var også smaksprøvene av svært moderat størrelse. Vinen smakt i heimen kom fra skikkelige burgunderglass.

Vosne-Romanee Aux Reas 2002 (Anne-F. Gros)
Duft i retning jordbær - men mer som kirsebær etter hvert, litt stum (kanskje kald?). Lett og litt enkel vin - jeg tror den begynner å bli litt sliten. Dette er jo kommune-nivå.

Notatet er sikkert farget av at jeg har hatt to fl. av samme vinen i egen kjeller, og at begge nå er drukket opp. De begynte å bli litt slitne, og jeg fant ingen grunn til å ruge på dem.

Nuits-St-Georges 1^er cru 2002 (Dom. l’Arlot)
Litt blomster, lakris, kirsebær og allehånde. Jeg syns den er litt kort, men det kan også være at temperaturen var litt lav.

("Allehånde", tenker du kanskje? Hva har det i en rødvin å gjøre, eller et smaksnotat på en rødvin? Er det ikke noe annet? Nei, jeg skriver det jeg lukter og smaker, ikke det jeg tror skal være der, og heller stryker jeg ut det som ikke "passer" med forventningene).

Chambolle-Musigny Le Combe d’Orveaux 2002 (B. Clavelier)
Kirsebær i en sur-søt stil, mye mer struktur enn vinene over. Svært godt grep og imponerende lengde. Dette er en riktig flott vin!

Her følger tre viner som var smakt sammen, men halvblindt. De notatene som står her ble forfattet før jeg visste hvilke viner som var hva (jeg gikk inn for å lure meg selv, og lyktes svært godt).

Nuits St Georges  1^er cru La Richemone 2002 (A. Michelot)
Mørkest av disse tre, dufter svært lite, sniff av kirsebær, fast og ganske lukket. Virker for ung per i dag.

Vosne-Romanée  1^er cru Les Suchots 2002 (Dom. l’Arlot)
Klart lysest på farge, dufter nype/syltede rødbeter, noe underskog. Elegant og utviklet, men er den helt korrekt? Tror det.

Volnay  1^er cru Clos des Ducs 2002  (d’Angerville)
Svært sur-søt i stilen, bringebær - nesten litt godteri - godt grep i munnen. Flott vin. Svært lang.

Beaune Clos des Couchereaux 2002 (Jadot)
Kjølig, fin, elegant

Beaune 1er Cru Boucherottes 2002 (Jadot)
Fastere enn vinen over, mer omph, lenger i ettersmaken. Storebroren til vinen over.

Denne smakte jeg også i heimen i jula. Her er notatet fra 27. desember:
Vi hadde smakt denne også på Vitis-smakingen i november, og denne flasken var i alle fall ikke dårligere. Saftig, fast, godt grep med et nesten litt animalsk preg over duften - som likevel hadde kjerne av røde frukter i sentrum. Jeg reflekterte over at nesten alle de vinene jeg merker meg med som riktig strålende enten er røde burgundere eller champagner.

Gjenkjøp? - Absolutt!

Nuits-St-Georges Clos des Argillieres 2002  (M&P Rion)  
Elegant stil, noe lakris, holder seg godt - men noe geraniol etter hvert.  

Bildet: Clos des Argilliers er mellom muren og skogbrynet øverst i bildet. Foran har vi Clos St. Marc (M&P Rions monopol), og mannen på fortauet heter Gunnar Karlsen.