Sonoma Valley Pinot Noir 2006 (Hanzell) (California, USA)
Dufter surt. I munnen merkes tanninene på en ubehagelig måte, det er et svært påtagelig alkoholstikk. Den er kantete og ekkel - trolig for ekstrahert - og den er rett og slett ubehagelig. Det viser seg også at den er for dyr: $70 kostet den California.
Cloudy Bay Pinot Noir 2008 (Marlborough, New Zealand)
Vanilje og jordbær. I munnen er den kjølig, frisk og lekker. Ganske elegant, faktisk. Lenken går til 2009-årgangen. (Bildet: Cloudy Bay Barracks Block Vineyard)
Corton Perrières 2009 (Chapuis)
Snev av knuste bær, og dropsskuffen til min (ste-)farfar på Mælen. Godt feste i munnen, elegant med solid. Lovende og lang. Bare 344 kr på spesialslippet visstnok? Dette var lovende, men jeg var vel blant de mest positive av de som var tilstede. Påstandene om at den var korket ble frafallt.
Spätburgunder S 2008 (Mayer-Näkel)
Litt murstein på duft (!), også møbelpolish. I munnen er den kjølig og elegant i stilen, men svir litt på alkoholen. Virker faktisk litt kort og enkel - ikke mye eleganse og finesse her. Men prisen var visst 441 kroner. Grovt overpriset kunne det virke som, med mindre dette endrer seg voldsomt med tiden.
Konklusjon: forholdet pris/kvalitet var omvendt av det man kanskje kunne forvente. Selv om Hanzell og Mayer-Näkel kanskje skulle lagres, så var de per i dag såpass ubalanserte at de neppe hadde mye å vinne på det. Chapuis var en overraskende god vin til prisen, og Cloudy Bay var en sjarmør! Rundt 260 kroner for en vin som er svært god i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar