Ikke noe å klage over, kan man si, for det står jo ikke dårlig til når man havner i den kategorien. To runder med moderat arv over de siste par skatteårene (ca. 500.000 til sammen), og ellers sånn alminnelig sparsommelighet på statens akademikerlønn.
Det er nok til at Staten mener at jeg ikke har brukt nok penger. For det er jo det den sier. Jeg har skattet av inntekten min. Mine foreldre gjorde det samme, og det gjorde også min halvsøster. Så det er ikke det. Men når jeg ikke har brukt alt, og heller ikke satt dem i eiendom, da kommer staten og tar en bit av det jeg har spart opp. Og har jeg ikke brukt dem igjen til neste år, så kommer staten igjen og straffer meg for min sparsommelighet.
Ikke fordi jeg ikke har skattet av dem, men fordi jeg ikke har brukt dem opp! Eller ikke plassert nok i eiendom, kanskje, for det er et sted man kan gjemme formuer. Nå har formuesberegning av hytter gått opp til 40%, men skatten hadde blitt borte om jeg tok pengene ut av banken og kjøpte hytte. Men ikke bare det: da hadde staten hjulpet meg med 28% av renteutgiftene.
Det hadde de også dersom jeg gikk i banken og lånte en million til kjøp av en Jaguar. Fine biler det der, gitt. (Bildet: en XJ, fra. kr. 1.090.000) Nå hadde jeg egentlig tenkt å spare til barnas utdanning eller noe slikt, men staten kommer jo og tar et lite jafs hvert år av det jeg har spart opp. Den staten synes visst det er viktigere at jeg kjøper en Jaguar. Hvis jeg lånte en million og betalte en rente på 4% ville staten sponse Jaguarkjøpet mitt med 11.200.
Det er ikke rart at eiendomsprisene er høye, og personers belåningsgrad er i verdenstoppen (rundt 200%). Incentivene har lagt opp til det. En belånt Jaguaranskaffelse blir belønnet, mens banksparing til barnas utdanning blir straffet. Er det virkelig en smart prioritering?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar