Jeg smaker vin i flere ulike sammenhenger. Mest får jeg ut av en vin jeg drikker i heimen. Gjerne er det mat på bordet (jeg liker vanligvis ikke noe særlig å drikke vin uten mat), og vinen utvikler seg over tid og kan overraske etter en time eller to - i begge retninger.
Aller mest får jeg ut av vinen dersom jeg smaker den med andre entusiaster og det ikke er mange viner vi skal gjennom i løpet av kvelden. Diskusjonen fører oppmerksomheten inn på forhold ved vinen man først ikke hadde lagt merke til, eller noen setter den inn i en sammenheng man ikke selv hadde tenkt på. Det er særlig slik man bygger kompetanse.
Det skjer også i Vitis Bergensis sammenheng. Her får man som oftest viner servert i sammenheng, og kontrasteringen med andre viner som ligner eller har andre fellestrekk bidrar til å konsentrere oppmerksomheten på en god måte.
Noen ganger smaker jeg vin i større sammenhenger. En importør viser sine viner, eller jeg deltar på Vinmonopolets halvårlige smaker i Grieghallen. Her faller nytten av notatene og av erfaringen en god del. I løpet av et lite minutt - kanskje mindre - skal vinen vise sine kvaliteter for meg. I løpet av en slik seanse forsøker jeg å smake flest mulig viner for å rekke over en del.
Det er slik de fleste anerkjente anmelderne smaker vin. Det blir et snapshot av vinen, mens man i normale sammenhenger vil erfare vinen over et tidsløp - en slags film. Det avgjørende her er at vinen utvikler seg i glasset: de volatile komponentene får lengre tid på seg til å "rive seg løs" fra væsken og bli luftbårne. Det er slik vi kan dufte dem. Vinen får også økt temperaturen, og det i seg selv endrer dens egenskaper.
Det er påvist at ingen kan plukke ut flere enn fire dufter i en blanding, men det er en feilslutning å si at lange smaksnotater derfor med nødvendighet må være oppspinn. For det første er mange adjektiver forsøk på å "ringe inn" en duft eller en smak som ikke så lett lar seg beskrive. For det andre endrer vinen seg i glasset - ofte ganske fort. Dessuten foregår smaking i en sekvens. Først dufter man på vinen uten å snurre på glasset, og det kan være aromaer her som ikke viser seg senere. Det samme gjelder selvsagt duften etter at glasset er snurret eller agitert på et annet vis. Deretter kommer vinen i munnen, og mye av det man oppfatter som "smak" er retronasal olfaksjon. Alt dette gjør at selv et typisk hastig notat i en stor smaking egentlig er en tre-fire inntrykk av en vin. Hvert av disse kan legitimt inneholde opptil fire elementer.
Dette betyr ikke at man ikke hiver inn noen ekstra adjektiver for å "vise" hvor finstilt ens persepsjon er. Mye kan vel kanskje også legges til ut fra hva man forventer fra vinen ut fra "læreboka".
Men alt i alt har jeg ut fra erfaring kommet til at jeg legger moderat vekt på smaksnotatene til fremtredende vinjournalister. Viner kan forandre seg fort i flaske, og det er også betydelige forskjeller mellom flaskene. Poengene har fått mye og fortjent pryl i opplyste kretser, men når du kjenner vintypen og leser poengene kan du lett orientere deg. Særlig dersom du har kalibrert deg i forhold til journalisten ut fra hva du selv har bragt i erfaring gjennom å smake de samme vinene som journalisten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar