Handlingsregelen, som blir diskutert, er i prinsippet en regel om bare å bruke realavkastningen av petroleumsformuen på innenlandsk forbruk og investeringer. Slik blir ikke basiskapitalen borte, og alle fremtidige generasjoner av nordmenn kan nyte godt av denne formuen.
Det fortvilende er at handlingsregelen har blitt operasjonalisert som et uttak på 4% av realkapitalen. Frasen som brukes av Finansdepartementet er at det er "den forventede realavkastningen – anslått til 4 prosent – av fondet ved inngangen til budsjettåret som skal brukes".
Nå har det seg slik at realavkastningen så langt har vist seg kun å være 2,5%, betydelig lavere enn det FD har som "den forventede realavkastningen". Men hva skjer videre framover?
Om fremtiden vet man ingen ting, men det er ting som tyder på at operasjonaliseringen av handlingsregelen er i overkant optimistisk. Særlig er det statsobligasjonene - som er en hovedbestanddel av Statens Pensjonsfond Utland (SPU) - som er svært lave for lange papirer.
Alt tyder derfor på at handlingsregelens formål - å bruke bare avkastningen - ikke lar seg forene med dens operasjonalisering - det tallet som har blitt valgt. Det var derfor Sentralbanksjef Øystein Olsen foreslo å senke tallet til 3%.
I dagens Aftenposten blir det påvist at vi allerede har tappet fondet for mer enn det som var hensikten. Vi har svidd av penger godt ut over realavkastningen i fondet. Dette blir det vondt og vanskelig å tilbakeføre, men vi kan i det minste begynne å nærme oss en mer realistisk operasjonalisering av handlingsregelens formål! I motsatt fall blir historiens dom nådeløs!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar