Chardonnay med bobler og uten

Fellesnevneren på disse tre vinene er at de er laget på Chardonnay, og at de har samme norske importør.

Champagne Blanc de Blancs Brut Nature (Laherte Frères) kr. 299
Litt glasseple på nesen, i munnen er den ren, tørr og skrinn, og svært syrlig. Dette er brut zero, og stramt til tusen. Beskrivelsen på polets sider sier "rik frukt", men den må ha stukket sin veg før jeg fikk smakt den i alle fall.

Saint-Veran 2010 (Thibert) kr. 189
Typisk duft av Chardonnay fra denne kanten, litt rund men sitter godt på syrene. God balanse og en crowd-pleaser, men ganske i bunn og grunn ordinær.

Pouilly-Fuissé 2010 (Thibert) kr. 229
Førti kroner mer, men i en annen liga. Dufter litt allehånde, i munnen er den rund men intens, med en svært lang ettersmak. Dette var flotte greier, og den kan godt vurderes som alternativ til sentralburgundere som koster betydelig mer. Et svært hyggelig bekjentskap, og anbefalelsesverdig!

(De tre over var smakt sammen med omtrent 40 andre viner en ettermiddag, og med representanter for importørene tilstede).

Jeg hekter på et par andre omtaler av viner smakt i heimen (eller like i nærheten) den siste uken:

Bourgogne Chardonnay 2009 (F. Carillon) kr. 199,90 (spesialpol)
Jeg var ikke videre imponert over denne. Forutsigbar duft med sitrus og kjølig fruktighet. Ren og finslig i munnen, detaljert smaksbilde - litt kniplingassosiasjoner her. Men det blir for "smått". Kort, eller nesten helt fraværende, ettersmak. Mest for minimalister med smaksmikroskop.

Gjenkjøp? - Nei.

Saint-Aubin 1er Cru Les Murgers des Dents de Chien 2005 (H. Lamy)
Dette er et par hakk opp, ja. Verken oksidert (hvit burgund) eller flabby (årgangen), men spenstig, fruktig og med god fylde. Men likevel: det er noe som ikke helt henger sammen. Vinene til Lamy trekker seg ikke helt sammen til en helhet - det blir noe kantete i smaksbildet, der man savner den elegante sømløsheten som hvit burgund bør by på.

Gjenkjøp? - Niks!
- eller Jo: (Jeg skriver dette en god stund etter: første runde med slanten etter et par-tre dager ga stort sett samme resultat som over, men de siste tre fingerbreddene ga et helt annet inntrykk: moden aroma et sted mellom modne stikkelsbær og rabarbra, og en sømløs og fyldig struktur som ikke mistet friskheten. Ettersmaken var lang, og hele vinen bar bud om en skikkelig kvalitetsburgunder).