Champagne BdB Cuvée Speciale 1996 (Pierre Peters)
Korken ville ikke ut, og rå makt og en korketrekker måtte til. Dette har skjedd før, og vinen som da dukket opp var som denne: lys som sitronsaft, og smaken var ikke langt unna. Helt primær og svært stram. Mineralsk og antydning til autolyse på duft, men først og fremst batterisyre. Ikke bare gøy dette. Jeg har et par flasker selv, og jeg har tatt følgende lærdom: hvis korken er vanskelig å få ut: la den ligge i ti år til i håp om at det kan bli til noe.
Chablis 2002 (Tribut)
Da den ble åpnet var det sitrondrops. En viss fedme, syre og mineraler - men først og fremst sitrondrops. Etter et døgn eller to under vakumkork i kjøleskapet var den helt fabelaktig: sjø, honning, mineraler, frisk men samtidig fet. Helt klart premier cru nivå på denne landsbyvinen, og lærdommen er klar: dekantér!
Gjenkjøp? - Ja.
Puligny-Montrachet 2002 (Carillon)
Strålende flott Puligny, med mineraler og litt blomsteraroma. Moden. Mer mineralsk og barsk enn vinen under, men denne holder klart premier cru nivå og var, etter min mening, minst like god som vinen under.
Puligny-Montrachet 1er Cru Champ Canet 2002 (Sauzet)
Flott vin. Til å begynne med minnet den mest om en Chassagne, men den gikk av seg det krydrete preget og ble strammere og mer mineralsk i karakteren. God fedme og lang ettersmak. På andre siden av kommunegrensa har vi Perrieres i Meursault, og denne vinmarken har mye av den samme karakteren.
Vosne- Romanée 1er Cru Les Suchots 2003 (Hudelot-Noellat)
Rik, moden burgunder med god balanse. Bredt aromaspekter man kan sitte og sniffe på lenge uten å gå lei. Lang ettersmak. En av kveldens største overraskelser.
Gjenkjøp - Yes, indeed!
Nuits-Saint-Georges 1er Cru "Roncieres" 2004 (Chevillon)
Jeg har tidligere skrevet om den første av mine to flasker, og denne var den klart beste. Rødbeter og jordbær, frisk og stram, men også lang. Helt tydelig den grønne årgangskarakteren, men den ødelegger ikke vinen - ikke for de som var tilstede i alle fall (det er nok ulik toleranse for denne krakteren hos hver enkelt). Lineær smakskurve og en flott vin. Bred enighet om at dette var bra, men den representerer årgangen mer enn vinmarken og kommunen. Forstår også godt de som lurte på om dette kunne være Loire.
Gjenkjøp? - Ja. Faktisk.
Volnay 1er Cru Clos des Ducs 1993 (d'Angerville)
Flott vin, og typisk for produsenten. Klasse.
Charmes-Chambertin Grand Cru 1998 (Drouhin)
Nyyyydelig vin. Jeg har omtalt denne tidligere og har ikke så mye å tilføye notatet fra den gangen, annet enn at jeg ergrer meg fortsatt over at jeg ikke kjøpte en kasse.
Hermitage "La Chapelle" 1994 (Jaboulet)
Herlig harmoni i denne vinen, og den har ikke det sterke Syrah-preget som viner fra Nord-Rhone som oftest drar med seg i 20 år eller mer. Basert på min skrinne erfaring er det viner fra selve Hermitage som tidligst utvikler en bouquet som ikke er dominert av Syrah.
Chianti Ruffina Riserva Bucerchiale 1999 (Selvapiana)
Denne var jeg ikke særlig fornøyd med. Det var vanskelig å sette fingeren på noe. En stund mente jeg at den var korket, men dagen etter hadde ikke dette utviklet seg. Noe muffens var det, men jeg vet ikke hva.
Gjenkjøp? - Nei.
Rivesaltes 1930 (Sarrat)
Flott vin. Frisk, tørkede frukter, nydelig duft, passe sødme.
2 kommentarer:
Flere av vinene var smakt samme kveld, og verten skriver følgende om utviklingen på en del av dem:
"De sto i åpne flasker, ingen beskyttelse. Champagnen var blitt helt fantastisk, rett og slett. Kompleks og lekker, bare hint av mousse, kjeks, mineraler og sitrus/eple. Helt nydelig. Mindre fremtredende syrestruktur. Mye rikere munnfølelse. Champagne trenger også luft!!
Carillon var også utrolig flott, lys, ren og klar, og med en mineralitet jeg sjelden har smakt i sentralburgundere. Den var klart bedre enn Sauzet, som var blitt litt gul på farge og aroma, men fortsatt en fin vin. Carillon overbeviser stort.
Roncieres var også god, egentlig uendret, men med det svært tydelig årgangspreget. Veldig grønn. Les Suchot var den svakeste dag to, den hadde falt litt sammen, synes jeg. Men det kan ha hatt noe med en del bunnfall i slanten. Men best av de gjenværende røde var helt klart La Chapelle. Den var enda mer imponerende dag to, for en konsentrasjon og balanse. Stor vin!"
Drakk ein Jaboulet Hermitage la Chapelle 1991 i fjor haust, og den var strålande. Strukturert men behagelig. Kompleks utan å vere belærande. Rik utan å vere brautande. Ein av fjorårets mest positive overraskingar. Kunne hatt fem til ti år til. Diverre var det berre ei flaske att.. Finnst på ein nettbutikk i Tyskland, for dei som reiser eller tek sjansen. Sjekk wine-searcher.
Legg inn en kommentar