onsdag 12. januar 2011

Debatten om DLD (Datalagringsdirektivet) - en oppsummering

Mitt innlegg om datalagring fra 4. januar satte ny rekord her på bloggen. Ikke mindre enn 32 kommentarer har det blitt, og debatten har vært saklig og informativ. Den siste uka har det også vært større trafikk enn vanlig på bloggen. "Bloggosfæren" er kanskje bedre enn sitt rykte - eller i alle fall mer mangfoldig? Den flittigste debattanten skrev i sitt siste innlegg "OK :-) (du kan få siste ordet)", og det skriver jeg heller her som et eget innlegg enn som kommentar nr. 33. (Foto: for ikke lenge siden var dette toppen på den teknologiske kransekaka).

Da skal jeg forsøke å se det hele litt utenfra. Mitt første innlegg om DLD kom 28. januar i fjor, og jeg har fulgt med i debatten siden da. Jeg heller fortsatt mot å være tilhenger av å innføre DLD i Norge, men uansett standpunkt er det noen forhold jeg synes er verdt å kommentere:
  • Jeg tror debatten rundt DLD har blitt en slags "lynavleder" for bekymringer rundt de mulighetene dagens teknologi byr på når det gjelder å overvåke og registrere vår gjøren og laden på svært mange felt i dagliglivet. Kanskje dette er forklaringen på det jeg oppfatter som ganske paranoide forestillinger om DLD?
  • Debatten kan kanskje få oss til å se med nye øyne på svært mye informasjon vi gir fra oss mer eller mindre frivillig i det daglige, på Fjasboka, via "apps" på mobilen, på bussen, adgangskortet, betalingsformidling etc, etc.? I så fall vil det være på sin plass. Både frivillig og ufrivillig tyter det informasjon om oss ut i et stadig økende omfang og til et bredt spekter av ulike lagre. Dette faktum bruker jeg ikke for å bagatelisere betydningen av DLD, men til å påpeke at vi må også må se bortenfor DLD når det gjelder datalagring, tilgang og personvern.
  • DLD har blitt en velkommen anledning for EU-motstandere til å ri noen kjepphester, og cashe inn på EU-motstanden i befolkningen. Det kan jo også hende at noen EU-tilhengere ser med blidere øyne på DLD ut fra vår holdning til EU?
  • DLD reiser et sentralt spørsmål om det er berettiget å lagre opplysninger fra alle basert på et mulig fremtidig behov for ytterst få av disse til å oppklare alvorlig kriminalitet og dømme i disse sakene. Det blir en avveining, og prinsipper man holder hellige kan gi konsekvenser man ikke vil godta. Klassiske dilemma, med andre ord. Jeg kjenner meg ikke igjen i de som kun ser fordeler eller kun ulemper ved DLD.
  • Fra min synsvinkel blir dette en avveining av prinsipper og konsekvenser, og flere forhold er viktige i hvordan vi skal utforme DLD i vår lovgivning:
  1. Lagringen må være svært sikker slik at de ikke kommer på avveie.
  2. Tilgangen må, slik tanken er, begrenses til skjellig grunn til mistanke om alvorlig kriminalitet og avgjøres innenfor rettsvesnet. Slike data det er tale om vil, etter en tid, ha størst betydning for å oppklare organisert kriminalitet som menneskesmugling, narkotika og terrorplanlegging. Slik jeg forstår det er det for opprullingen av slike nettverk disse dataene vil ha mest nytte.
Den digitale virkelighetens omfang er ganske ny for oss, og sosialt, politisk, økonomisk og på så mange andre måter er vi ferskinger når det gjelder å forholde oss til denne. Vi er sikkert også svært naive.

9 kommentarer:

kds sa...

Jada, DLD-data skal være "sikker som banken". Dream on.

ha ha ha

Ole Martin Skilleås sa...

Siden de data DLD skal regulere finnes i dag også, og har vært lagret av tilbydere siden teknologien ble innført, venter jeg i spenning på å høre om at noen har stjålet slike og brukt dem. Kanskje de har begrenset interesse for alle andre enn politiet?

Ingen av de eksemplene du viser til er, såvidt jeg kan se, trafikkdata?

kds sa...

I kommentaren over plukket jeg en del tilfeldige sikkerhetsbrudd fra internettet, kun som eksempler på at selv data i banken ikke er sikker som banken. Riktignok har jeg ingen informasjon om trafikkdata på avveie i store mengder. Jeg husker vagt en nyhet om en privat etterforsker som klarte å få tilgang til data om passeringer gjennom bompengeringen, noe som skal ha levert interessant informasjon, men jeg klarer ikke å dokumentere dette.

Ole Martin Skilleås sa...

Jeg tror vi fort kan bli enige om at data i våre dager lett kan komme på avveie. Som jeg skrev i et tidligere innlegg: i dag får man plass for dokumenter på en minnepinne som man før trengte en eller flere lastebiler for å flytte på.

Derfor har jeg etterlyst større vekt på sikring av data i debatten om DLD. Men det er nok andre data som er mer sensitive enn hvem man har ringt, eller hvilke servere man har hatt kontakt med. Kontonr., PIN-koder, personlige bilder, osv. Dette ikke (igjen) for å bagatelisere DLD, men vise til at det er et bredt spekter av data der ute om oss som er svært dårlig sikret.

kds sa...

Bildet av båndopptakeren minner meg om filmen "The Conversation" av Francis Ford Coppola, som belyser et annet aspekt av "overvåking" i en annen tid.

Anonym sa...

Siden du er filosof har jeg et spørsmål til deg:

Mitt liv er ganske kjedelig. På hverdagene står jeg opp, spiser frokost, går på jobb, kommer hjem, spiser middag, ser tv før jeg legger meg. Hver dag. Helgene er like, bortsett fra at jeg ikke går på jobb.

Stor sett det samme innsatte i norske fenglser gjør. Om jeg ble satt i husarrest så vil det ikke ha noen praktisk innvirkning på livet mitt.

Om så skulle skje, hva har jeg mistet? Ingen ting?

Fredrik Mellem sa...

Din oppsummering tiltredes

Ole Martin Skilleås sa...

Jeg får si takk til Fredrik Mellem, til tross for at han er arbeiderpartist ;-)

Per Blaasvaer sa...

Få slutt på dette kommunist styret, DLD er FARLIG som folk burdte forstå" DNA-register er nå oppdaget og viser klart at DLD er også noe som kan bli utnyttet feil!

Har skrevet et langt innlegg om dette, http://norsop.wordpress.com/2011/03/19/stopp-dld/

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...