Datalagringsdirektivet (DLD)

Debatten har gått høyt og hett om en eventuell innføring av EUs direktiv om lagring av trafikkdata også i Norge gjennom EØS-avtalen. Jeg har fulgt denne med - etter min målestokk - medium interesse. Selv om jeg er medlem av Bergen Høyres representantskap fikk jeg ikke anledning til å være tilstede da dette eleverte organ gikk mot å innføre det. Det tilsvarende organ i Oslo Høyre fattet sist helg en lignende resolusjon.

Sist tirsdag var det debatt i Den Konservative Diskusjonsklubb her i Bergen med Heidi Nordby Lunde, aka bloggeren Vampus, og Torbjørn Hansen - leder i Bergen Høyre og tidligere stortingsrepresentant. De sto for henholdvis "nei" og "ja" til DLD.

Innleggene og debatten var saklig og opplysende. Begge innlederne var kunnskapsrike og veltalende. Det var lite "himmel eller helvete" over debatten, noe også ordstyreren skal ha ære for. Men la oss nå spole fort fram til konklusjonen: ble jeg overbevist i den ene eller den andre retningen? La meg dele noen momenter med dere:

• Noen som er mot DLD har fremstilt det som at Staten skal lagre trafikkdata og innhold i din elektroniske kommunikasjon. Ingen av de to ting er riktig. Det er selskapene som tilbyr telefoni og internett mm. som skal lagre data om hvem du har ringt og hvilke servere din PC har vært i kontakt med i en nærmere angitt periode. Hva du har sagt eller skrevet blir ikke lagret av selskapene.


• Disse selskapene lagrer disse dataene også i dag for å utarbeide regningene du skal betale, og for å kunne vise til dem dersom du klager. Praksisen med når de slettes varierer fra tilbyder til tilbyder.


• Saken står om loven skal påby selskapene å la være å slette disse før en nærmere angitt periode har gått. DLD åpner for ulik praksis mellom 6 mnd. og to år.


• Noen tilhengere har framstilt det som om fraværet av DLD vil gjøre Norge til en lekegrind for mafia og terrorister - samt lumske pervoer fra hele planeten. Det er selvsagt tøys. De både kan og blir etterforsket med de metodene som finnes.


• Landene som innfører DLD kan også selv avgjøre hvor sannsynlig det må være at X har foretatt ulovlige handlinger og ikke minst hvor alvorlige forbrytelsene må være før en rettsinnstans skal gi politiet tilgang til trafikkdataene. Din surfing på snuskesider og chatting med en elsker/elskerinne vil derfor ikke være interessant - med mindre du også har lagt ut overgrepsbilder eller chattet for å få seksuell kontakt med en mindreårig.

Så hvor alvorlig vil DLD være for personvernet i Norge? Det vil blant annet være avhengig av hvor lav/høy strafferamme det må være for å få tilgang til trafikkdata. En grense på tre eller fem år burde være mer enn høy nok til å senke pulsen på de fleste med normal paranoia.

Hvis man først er bekymret for personvernet - og det er det nok stor grunn til å være - er nok vår tradisjon med å legge ut skattelistene mer alvorlig. Man kan ikke google noen her i landet over 16 år uten å finne hva de har tjent og betalt i skatt. Med de verktøy enhver tenåring behersker til fingerspissene kan man lage lister og sammenstillinger som vil få George Orwell til å rotere i sin grav. Dessuten: ditt bankkort forteller svært mye om deg. De som ser min utskrift vil vel lure på om jeg er periodedranker for av og til brukes det store beløp på polet. Alle som jobber i banken jeg bruker har tilgang på disse data. Setter du sammen noen slike data vil du fort finne ut om jeg har surfet på noe mistenkelig, eller vært på hotellrom med noen jeg ikke skulle vært på hotellrom med. For eksempel.

Som "App" på noen telefoner kan man visst få en tjeneste der man kan taste inn et nummer, og se på et kart hvor den telefonen befinner seg nå. Orwell anyone? Personvern?

Saken om DLD ble aktualisert for meg denne uken. Det følgende er omkrevet og kamuflert av hensyn til dem det gjelder: Et par jeg kjenner har en sønn i tenårene. De får en telefon fra Kripos om at det gjelder en alvorlig sedelighetssak. En person i en nærmere angitt by i Norge er tiltalt for overgrep mot gutter under 14 år, og hos denne er både navn, bilde (bare ansikt) og telefonnummer til deres sønn (som da var under 14) funnet. SJOKK! Foreldrene ble avhørt separat i en time hver. Gutten på videoverføring.

Sønnen hadde chattet med overgriperen som blir etterforsket nå, men det hadde ikke kommet til kontakt. Flaks! Den mistenkte overgriperen hadde et modus der han først skaffet oversikt under egen identitet, og så skiftet "kjønn" og identitet for å opprette personlig kontakt. I dennes hjem ble et omfattende kartotek funnet.

Mine venner og sønnen slapp unna med skrekken. Men kunne det hjulpet Politiet å ha tilgang til hvilke numre denne mistenkte overgriperen hadde ringt? IP-adresser til maskiner som hadde chattet? Det er nok hevet over tvil. Tilbyderne vil nok spare penger på å slette trafikkdata når regningene er betalt, men når stadig flere lever større og større deler på nett og på mobil blir også dette en arena for alle menneskets tilskikkelser.

Jeg er en betinget tilhenger av innføringen av direktivet i Norge. Men verken innføring av DLD eller EØS-veto mot det er noen sak der det står om svart mot hvitt, himmel mot helvete.