To ting på samme dag: Dani Rodik skriver om Kina i Aftenposten og jeg har en lang prat med min kinesiske venn. Min venn er ung og oppvokst i Kina, og gjennom å snakke med han har mitt bilde av Kina både forandret seg og blitt en god del dypere.
Rodik skriver for det meste på basis av en bok skrevet av den vestlige marxisten Martin Jaques. Jaques var redaktør av tidsskriftet Marxism Today fra 1977 og til det gikk intellektuelt konkurs i 1991.
Jaques synes å tro at når Kinas økonomi blir like stor som USAs - omkring 2027 visstnok - så blir resten av verden mer som Kina er i dag. Rodik tror heller at Kinas svakheter vil avdekkes i tiden framover, men synes å kjøpe Jaques' teori om at Kinas verdier vil bli mer fremherskende i verden.
Jeg blir selvsagt ikke ekspert på Kina etter å ha snakket med en venn derfra i noen timer, men han hevder bestemt at Kina vil endre seg de neste ti-tyve årene i vestlig retning. Han peker på en enorm generasjonskløft i Kina, der den yngre generasjon er liberal og ikke innstilt på å underordne seg et autokratisk regime. Hans vurdering er at den vestlige opinion overser det trykket de yngre utøver mot regimet og tradisjonelle verdier. Det ville jo ikke være første gang at venstreorienterte i vesten undervurderer demokratiets appell i land som ikke har det! Jeg tenker ikke bare på da jernteppet revnet i Europa, men også på de første demokratiske valgene i Irak i 2005. Selv de mest ideologisk forblindede i Det Hvite Hus ble overrasket over alle de millioner som risikerte liv og lemmer ved å gå til urnene for første gang i landets historie.
Trykket fra den oppvoksende generasjon er kombinert med at det sittende regimet i Kina er gjennomført korrupt på alle nivå, og det er et kraftfullt irritasjonsmoment i hele befolkningen. Derfor vil presset for endringer i regimet gripe om seg tror min venn. Kina vil åpenbart gjøre mer av seg i verden framover, men det er naïvt å tro at vestlige stereotyper om "Østen" og dype autokratiske tradisjoner ikke kan gjøre oss blinde for vesentlige aspekter ved disse samfunnene.
Det som synes klart gjennom Jaques' bok og andre som den er at vestlige venstreorienterte tåler så inderlig vel de diktaturene de ikke lever i selv.
Rodik skriver for det meste på basis av en bok skrevet av den vestlige marxisten Martin Jaques. Jaques var redaktør av tidsskriftet Marxism Today fra 1977 og til det gikk intellektuelt konkurs i 1991.
Jaques synes å tro at når Kinas økonomi blir like stor som USAs - omkring 2027 visstnok - så blir resten av verden mer som Kina er i dag. Rodik tror heller at Kinas svakheter vil avdekkes i tiden framover, men synes å kjøpe Jaques' teori om at Kinas verdier vil bli mer fremherskende i verden.
Jeg blir selvsagt ikke ekspert på Kina etter å ha snakket med en venn derfra i noen timer, men han hevder bestemt at Kina vil endre seg de neste ti-tyve årene i vestlig retning. Han peker på en enorm generasjonskløft i Kina, der den yngre generasjon er liberal og ikke innstilt på å underordne seg et autokratisk regime. Hans vurdering er at den vestlige opinion overser det trykket de yngre utøver mot regimet og tradisjonelle verdier. Det ville jo ikke være første gang at venstreorienterte i vesten undervurderer demokratiets appell i land som ikke har det! Jeg tenker ikke bare på da jernteppet revnet i Europa, men også på de første demokratiske valgene i Irak i 2005. Selv de mest ideologisk forblindede i Det Hvite Hus ble overrasket over alle de millioner som risikerte liv og lemmer ved å gå til urnene for første gang i landets historie.
Trykket fra den oppvoksende generasjon er kombinert med at det sittende regimet i Kina er gjennomført korrupt på alle nivå, og det er et kraftfullt irritasjonsmoment i hele befolkningen. Derfor vil presset for endringer i regimet gripe om seg tror min venn. Kina vil åpenbart gjøre mer av seg i verden framover, men det er naïvt å tro at vestlige stereotyper om "Østen" og dype autokratiske tradisjoner ikke kan gjøre oss blinde for vesentlige aspekter ved disse samfunnene.
Det som synes klart gjennom Jaques' bok og andre som den er at vestlige venstreorienterte tåler så inderlig vel de diktaturene de ikke lever i selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar