fredag 11. juni 2010

Verdens frelser, Norge


Har tiden kommet for et revidert nasjonalt selvbilde? Neppe! Til det sitter det for dypt, men det er kanskje flere grunner til å ta et oppgjør med selvgodheten som orienteringspunkt. Den selger liksom ikke så godt overalt der ute.

Hindustan Times, en publikasjon jeg ikke så ofte fordyper meg i, sier det godt i sin lederartikkel. Her er det først og fremst finnene som får så hatten passer, men vi blir - helt rettmessig - med på laget vi også. "Scandinavians - the do-gooders-in-chief of the world". Bare resten av verden var som oss ble det paradis på jord. Det vet vi jo. Men i mangelen på et slikt scenario kan vi jo starte dialog, servere reinsdyr og multekrem, og få dem til å snakke sammen og innse at de må holde fred med hverandre. Fine tanker, men kanskje en smule naïvt? Kanskje litt i overkant selvtilfreds?

Rett nok deler vi ut fredsprisen her i landet, men en smule ydmykhet hadde kanskje vært lettere å godta for der ute i den store verden? Osloavtalen ledet ikke til fred i Midt-Østen, merkelig nok, og på Sri Lanka ble det først fred etter at flertallet hadde most de Tamilske Tigrene militært.

At Norge ser ut til å ri av den økonomiske stormen gjør det ikke lettere å "svelge" Norge der ute i den store verden. Og i vår egen verdensdel legger de også merke til at vi ikke vil delta i EU. Det passer oss ikke. Det kan jo bli dyrt å redde PIGS, og som Kjellbjørg Lunde sa under siste EU valgkamp: "EU er kanskje ikkje Dyret i Åpenbaringa, men dyrt vert det". Det må vel være en av de få ting SV ikke vil kaste penger etter?

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...