Günther i den uforlignelige tegneserien Pondus lever et lite liv (han er dverg) sammen med Else. På tegningen over har han det greit, men veien er kort fra luksuslivet med cognac og druer til vasken (som straff for ærlige kommentarer) eller å bli knust under Elzebass' noe omfangsrike korpus. Hvis vi lar Storbritannia være Günther, så er Elze nå i svevet.
Tirsdag la finansminister George Osborne fram det reviderte statsbudsjettet. Det er dystert. Jeg har tidligere skrevet her at det er overraskende at politikere faktisk ønsket å vinne valget som var 6. mai, for budsjettunderskuddet er det største noen gang i fredstid. Nå begynner omfanget av realitetsorienteringen å bli klart. Alternativet er å risikere fortsatt økende belåning for å betale renter på lån, og så er man inne i en spiral der alt spinner ut av kontroll. Når stater ikke klarer å betale sine lån blir det stygt.
Økningen i momsen (VAT) til 20% er småting (i Norge er momsen på 25%). Det er økningen i kapitalskatten fra 18% til 28% (som den er i Norge) også. Det er kutt i departementenes utgifter på 25% som grenser til det ufattelige. Detaljene får vi ikke før til høsten i det som kalles The CSR (Comprehensive Spending Review) , men selv små tankeeksperimenter gir dramatiske hakeslepp.
Siden en del områder er beskyttet mot kutt, slik som NHS, må andre områder tåle desto dypere kutt. I høyere utdanning etc. betyr kuttene at titusenvis av ansatte må gå, og/eller at skolepengene økes dramatisk. Knapt halvparten av Londons 40 universiteter vil overleve, tipper jeg. Oppstyret rundt stengingen av filosofi ved Middlesex University er bare småtteri mot det som kommer. Som med nødvendighet må komme. Men dette er bare et ørlite eksempel.
Daniel Finkelstein i The Times har oppskriften på hvordan dette skal ordnes til regjeringens fordel, men for min egen del tror jeg dette blir mer zmerte enn koalisjonen kan tåle. Regjeringen er valgt av folket, og spenner over det politiske spektrum fra venstre mot høyre. Det er ingen mulighet for at LibDems tåler påkjenningen med å kutte 25% av statens utgifter. Selv om ledelsen er innforstått med hva som kreves, så er ikke backbencherne det. De konservative er the nasty party og klarer slikt på strak arm - selv om de ikke liker det de heller. Selv om Günther fortsatt lever sammen med den digre og gale damen i morgenkåpe, så må vi huske at han bare er en tegneseriefigur. Ikke skal han gjenvelges heller.
Tirsdag la finansminister George Osborne fram det reviderte statsbudsjettet. Det er dystert. Jeg har tidligere skrevet her at det er overraskende at politikere faktisk ønsket å vinne valget som var 6. mai, for budsjettunderskuddet er det største noen gang i fredstid. Nå begynner omfanget av realitetsorienteringen å bli klart. Alternativet er å risikere fortsatt økende belåning for å betale renter på lån, og så er man inne i en spiral der alt spinner ut av kontroll. Når stater ikke klarer å betale sine lån blir det stygt.
Økningen i momsen (VAT) til 20% er småting (i Norge er momsen på 25%). Det er økningen i kapitalskatten fra 18% til 28% (som den er i Norge) også. Det er kutt i departementenes utgifter på 25% som grenser til det ufattelige. Detaljene får vi ikke før til høsten i det som kalles The CSR (Comprehensive Spending Review) , men selv små tankeeksperimenter gir dramatiske hakeslepp.
Siden en del områder er beskyttet mot kutt, slik som NHS, må andre områder tåle desto dypere kutt. I høyere utdanning etc. betyr kuttene at titusenvis av ansatte må gå, og/eller at skolepengene økes dramatisk. Knapt halvparten av Londons 40 universiteter vil overleve, tipper jeg. Oppstyret rundt stengingen av filosofi ved Middlesex University er bare småtteri mot det som kommer. Som med nødvendighet må komme. Men dette er bare et ørlite eksempel.
Daniel Finkelstein i The Times har oppskriften på hvordan dette skal ordnes til regjeringens fordel, men for min egen del tror jeg dette blir mer zmerte enn koalisjonen kan tåle. Regjeringen er valgt av folket, og spenner over det politiske spektrum fra venstre mot høyre. Det er ingen mulighet for at LibDems tåler påkjenningen med å kutte 25% av statens utgifter. Selv om ledelsen er innforstått med hva som kreves, så er ikke backbencherne det. De konservative er the nasty party og klarer slikt på strak arm - selv om de ikke liker det de heller. Selv om Günther fortsatt lever sammen med den digre og gale damen i morgenkåpe, så må vi huske at han bare er en tegneseriefigur. Ikke skal han gjenvelges heller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar