Blindsmaking er et rituale for oss vinnerder. Her i landet er det svært utbredt, men når jeg har møtt vinvenner i England privat har vinene vært servert omtrent i flomlys. Britene er generelt sensitive for å sette andre i forlegenhet, og "i forlegenhet" havner du fort når viner smakes blindt. Slik er det sunt for psyken å smake blindt: forestillinger om egen fortreffelighet lever ikke lenge. Selv har jeg opplevd å gjøre det overraskende bra en kveld, for deretter å dumme meg loddrett ut på samtlige viner kort tid etter.
Jeg har tidligere skrevet om blindsmaking i Vinforum, og også brukt eksempler fra blindsmaking i vitenskaplige foredrag. Nå skjer det igjen. Om kort tid skal jeg til Finland og tale om emnet "Patterns of Attention: Perception in Wine and Literature". Det ser ikke lovende ut for at jeg skal klare å komme gjennom det som står i mitt abstract på den halve timen jeg har til rådighet, men jeg tror nok jeg vil komme gjennom det som har med blindsmaking å gjøre.
Når vinkjennere (for å bruke den mer respektable benevnelsen) skriver om blindsmaking blir det fort bare anekdoter av det. Det jeg skal ta for meg er eksempler på forskning der respondenter (smakere) ikke blir fortalt at de får en hvitvin som bare er farget rød. I flere studier, tre-fire i tallet, er dette det oppsiktsvekkende resultatet: alle beskriver den hvite vinen farget rød som om den var en rødvin. Så hva skjer?
Jeg tror det samme skjer som i persepsjon ellers: "noe" aktiverer det som i psykologien kalles "et skjema". Ulikt mange andre skjema vi møter er dette fyllt inn allerede - av ting vi vet om fenomenet, samt det vi selv har erfart. I hjernen er dette representert som aktivering av relaterte nettverk. Fordommer, for eksempel, opererer også på samme måte.
Nå skal jeg ikke avsløre hva jeg vil si, men det jeg og min medforfatter Douglas Burnham har funnet ut er at svært få har noen problemer med å identifisere hva som er genuint røde viner og hva som er hvite viner farget rød når de får den oppgaven utlevert. Vår forskning inspirerte en psykolog i vårt nettverk til å gjennomføre lignende forsøk - og det er nå publisert.
Hvis man skal gå fra anekdoter til innsikt må man gjøre en innsats.
Jeg har tidligere skrevet om blindsmaking i Vinforum, og også brukt eksempler fra blindsmaking i vitenskaplige foredrag. Nå skjer det igjen. Om kort tid skal jeg til Finland og tale om emnet "Patterns of Attention: Perception in Wine and Literature". Det ser ikke lovende ut for at jeg skal klare å komme gjennom det som står i mitt abstract på den halve timen jeg har til rådighet, men jeg tror nok jeg vil komme gjennom det som har med blindsmaking å gjøre.
Når vinkjennere (for å bruke den mer respektable benevnelsen) skriver om blindsmaking blir det fort bare anekdoter av det. Det jeg skal ta for meg er eksempler på forskning der respondenter (smakere) ikke blir fortalt at de får en hvitvin som bare er farget rød. I flere studier, tre-fire i tallet, er dette det oppsiktsvekkende resultatet: alle beskriver den hvite vinen farget rød som om den var en rødvin. Så hva skjer?
Jeg tror det samme skjer som i persepsjon ellers: "noe" aktiverer det som i psykologien kalles "et skjema". Ulikt mange andre skjema vi møter er dette fyllt inn allerede - av ting vi vet om fenomenet, samt det vi selv har erfart. I hjernen er dette representert som aktivering av relaterte nettverk. Fordommer, for eksempel, opererer også på samme måte.
Nå skal jeg ikke avsløre hva jeg vil si, men det jeg og min medforfatter Douglas Burnham har funnet ut er at svært få har noen problemer med å identifisere hva som er genuint røde viner og hva som er hvite viner farget rød når de får den oppgaven utlevert. Vår forskning inspirerte en psykolog i vårt nettverk til å gjennomføre lignende forsøk - og det er nå publisert.
Hvis man skal gå fra anekdoter til innsikt må man gjøre en innsats.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar