Det er lenge siden jeg har hatt så mye å gjøre som nå. Neste uke skal jeg holde et vitenskapelig foredrag i Finland. Det har jeg ikke skrevet ennå. Det er også deadline på en NFR-søknad jeg er ansvarlig for dagen etter at jeg har reist til Finland. 30. mai er det merknadsfrist til det jeg har holdt på med mest i det siste: Utbyggingen på Skjoldnes. Den midterste oppgaven klarer jeg å farme ut en del på, og på den siste har jeg god hjelp. Men likevel: "det e mycke nu".
I mens ramler verden ned. Eller kanskje ikke? Norge er en liten øy som går klar av finanskrisens andre omgang - eller? Et lite land med en åpen økonomi vil uavvendelig bli påvirket, ikke minst siden vi har stor handel med EU.
Det mest skremmende med den siste ukens nedgang i aksjemarkedene, markante svekkelse av kronen og oljeprisen, samt stor oppgang i Libor (som betyr svekket tillit bankene mellom) er at det ikke ser ut til å være spesifikke årsaker. Det er som om tegneseriefiguren endelig ser at han står i løse luften, og så begynner å falle som følge av dette. I Europa er det enten slik at kutt og innsparinger ikke lar seg gjennomføre, og at Euroen bryter sammen. Eller så er det slik at de lar seg gjennomføre og tipper verdensdelen over i nedgangstider. I begge tilfeller er det dårlig nytt også for Norge.
I Storbritannia har den nye koalisjonsregjeringen begynt å fylle litt småstein i det store hullet i statsfinansene som de har overtatt, men seks milliarder pund er lite mot de 160 som trengs bare for å fylle hullet. Jeg lar derfor QE II pryde dette lille innlegget med hennes relativt klare observasjon. (Dobbeltklikk på bildet)
I mens ramler verden ned. Eller kanskje ikke? Norge er en liten øy som går klar av finanskrisens andre omgang - eller? Et lite land med en åpen økonomi vil uavvendelig bli påvirket, ikke minst siden vi har stor handel med EU.
Det mest skremmende med den siste ukens nedgang i aksjemarkedene, markante svekkelse av kronen og oljeprisen, samt stor oppgang i Libor (som betyr svekket tillit bankene mellom) er at det ikke ser ut til å være spesifikke årsaker. Det er som om tegneseriefiguren endelig ser at han står i løse luften, og så begynner å falle som følge av dette. I Europa er det enten slik at kutt og innsparinger ikke lar seg gjennomføre, og at Euroen bryter sammen. Eller så er det slik at de lar seg gjennomføre og tipper verdensdelen over i nedgangstider. I begge tilfeller er det dårlig nytt også for Norge.
I Storbritannia har den nye koalisjonsregjeringen begynt å fylle litt småstein i det store hullet i statsfinansene som de har overtatt, men seks milliarder pund er lite mot de 160 som trengs bare for å fylle hullet. Jeg lar derfor QE II pryde dette lille innlegget med hennes relativt klare observasjon. (Dobbeltklikk på bildet)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar