Euro

Jeg beklager at det ikke har vært flere innlegg her i det siste, men det er og har vært travelt. Hva jeg har drevet med kan man få en idé om ved å lese litt på denne siden. Mitt uoffisielle mål - som vel nå må sies å være offisielt? - er å ha innlegg minst annenhver dag hver måned. Gjerne mer, selvsagt,men minst annenhver dag i gjennomsnitt i måneder der jeg har jevn tilgang til internett.

Men til saken. Euroen er under sterkt press. Ikke sterkt nok, sett fra det synspunkt at vi om litt over en måned drar til Euroland på ferie, men mer enn sterkt nok til å sette denne valutaen og dermed hele EU-samarbeidet i fare. Mye blir sagt og skrevet - med rette! - om dette samarbeidets svakheter, men nesten ingen sier noe om dets fordeler. Det vil jeg rette på her med noen få punkter om hvorfor Euroen er en god idé:

• Har man ett marked trenger man også en valuta. Selve vitsen med et marked er at de som opererer der skal kunne sette informerte priser på sine varer og tjenester. Hvis et marked, som det i EU, skal ha 27 forskjellige parametre som endrer seg hele tiden øker risikoen for investeringer over landegrensene betydelig. Det som var en beregnet fortjenestemargin på 10% blir plutselig et tap på 10% fordi valutaen ble nedskrevet med 20%.



• Dette vil i sin tur begrense lysten til å investere i et annet land enn der markedet ditt er. Landene i Europa handler stort sett med hverandre - til og med UK har 54% av sin handel med Eurolandene.

En annen god grunn til å skaffe seg en felles valuta er politisk. En gammel og kjent kilde til ufred og strid mellom land gjelder handel. Hvis man lar sin egen valuta gå ned i verdi mot nabolandenes flytter man konkurranseproblemene til naboen. Beggar thy neighbour, kalles det på engelsk, og det blir nesten uten unntak et ubehagelig sjokk for alle som driver næring.

Men EU er en hittil ukjent konstruksjon i verdenshistorien. Den har vært en stor suksess, og eneste grunnen til at EU ikke har fått Nobels Fredspris er vel at denne prisen deles ut i utenforlandet Norge der sterke krefter demoniserer organisasjonen?

En felles valuta men ingen felles finanspolitikk har vist seg å være ganske så problematisk. Avisene er fulle av hvor tåpelig dette prosjektet var, men ingen har kontrastert prosjektet mot det å ha et felles marked med 27 ulike valutaer. Før Euroen ble innført reiste noen rundt i Europa og vekslet pengene de hadde med seg (jeg husker ikke summen) ved hver grensepassering. Da turen var over var pengene borte - uten at de hadde kjøpt en eneste vare eller tjeneste.

Men det er klart: uten at valutakursen kan gjøre sin jobb som støtdemper mot plutselige endringer eller opparbeidede problemer, så må andre aspekter av økonomien gjøre det. Lave renter og åpne kreditter har gjort at denne velkjente utfordringen har vært oversett av alle involverte, og møtet med tvungen deflasjon har vært brutalt. Det kan være at Euroen ikke overlever, eller i hvert fall ikke med samme rammeverk og medlemsliste som nå.

Men man skal ikke tro alt som står i avisene. Ikke minst er en norsk blek-rosa avis skyldig i alarmistiske overskrifter. Idiotiske overskrifter som "Euroen i fritt fall" er bare latterlige. Hva betyr fritt fall? At det ikke stopper før "bakken" er nådd, og den er nådd når ingen vil ha valutaen lenger. Hvis man ser på historikken befinner Euroen seg, tross alle problemene i Eurosonen, i øvre del av sin historiske kurve mot Dollar, for eksempel. Det er bare å sjekke historikken: i bildet over er kursen mellom Euro og Dollar en grønn graf, og det er vanskelig å få øye på noen krise i kursen her. Finansjournalister trenger visst ikke hukommelse, ser det ut til, eller de ligger kanskje på gullfisknivå?